Jubileum 2015

Kulturrådet 50 år 1965 - 2015

Bibliotekstafett

1978: Sett at jeg gikk baklengs inn i synsranden av Erland Kiøsterud

Anne Wang-Andersen fra Fana bibliotek, Bergen og romanen <i>Sett at jeg gikk baklengs inn i synsranden</i> av Erland Kiøsterud.

Anne Wang-Andersen fra Fana bibliotek, Bergen og romanen Sett at jeg gikk baklengs inn i synsranden av Erland Kiøsterud.

Anne Wang-Andersen fra Fana bibliotek, Bergen har valgt den hittil lengste tittelen i bibliotekstafetten, med Erland Kiøsteruds roman Sett at jeg gikk baklengs inn i synsranden.

TittelSett at jeg gikk baklengs inn i synsranden

Forfatter: Erland Kiøsterud

Forlag: Gyldendal norsk forlag

Årstall: 1978

Bibliotek: Fana bibliotek, Bergen

Bibliotekar: Anne Wang-Andersen

Utfordrer: Bente Bing Kleiva, Meland bibliotek

Blant de 217 bøkene som kom med under innkjøpsordninga for skjønnlitteratur i 1978 (132 romaner eller novellesamlinger, 75 diktsamlinger og 10 skuespill) var det en bok som lyste mot meg: Erland Kiøsteruds Sett at jeg gikk baklengs inn i synsranden. Det er flere grunner til det:

1. Den poetiske tittelen

Jeg synes den overgår de fleste lyrikktitler. Den gir meg smil i munnvikene, bilder i bakhodet og leselyst til tusen. Man husker en slik tittel, på linje med Bukowskis Dagene styrter av sted som ville hester over alle hauger eller Bjørn Sortlands ungdomsroman Kva tåler så lite at det knuser om du seier namnet på det?

2. Gjenkjennelseseffekten

Jeg kjente igjen tittelen med det samme, og tenkte, jammen, den boka har jeg jo lest! Den står i bokhylla mi! Bare det siste var tilfelle. Da jeg gikk i gang med å lese, viste det seg at jeg ikke hadde lest akkurat denne boka før, men den er umiskjennelig Kiøsterudsk; ung mann i eksistensiell krise, som mer og mer forvirret forviller seg rundt i en europeisk storby, samt i sitt eget sinn på jakt etter meningen med det hele.

 

3. Forfatteren Erland Kiøsterud

Jeg har tidligere hatt en hang-up på ham, så selvsagt la jeg ekstra merke til denne boka. Det som slår meg nå, er hvor forut for sin tid han var. Denne romanen som handler om en mann, Berrnard C., som leser Lacan og underviser i lingvistikk på universitetet i Paris, beskriver tilværelsen som fremmed- og tingliggjort, og sier slikt som: «Språket kan ikke formidle noe annet enn seg selv». Gud er for lengst erklært død, men kommunismen er ikke annet enn en ny form for maktstruktur det heller, påstår Bernhard, og melder seg ut av kommunistpartiet han har vært så engasjert i. Å skrive dette i 1978, mens de fleste fremtredende forfattere og litteraturkritikere var dypt inne i sin kommunistiske fase, må ha vært svært kontroversielt.

Og så er det noe ekstra med forfatteren selv. Har man en gang sett forfatterbildet av Kiøsterud som preget baksiden av hans tidlige bokutgivelser, vet man at det ikke er mange som kan måle seg av typen kul, urban, mystisk og utilnærmelig. Bildet viser en ung og nonchalant Kiøsterud, slentrende langs et fortau i slitte dongeribukser, bar overkropp under en sort skinnjakke og med rullingsen hengende i munnviken. Apropos røyking, har jeg en innrømmelse å komme med. Det er over 20 år siden jeg slutta å røyke, likevel klarte Sett at jeg gikk baklengs inn i synsranden å vekke røyksuget i meg. Det tennes en sigarett på annenhver side gjennom hele romanen. Det røykes i ett sett, i stuer, på senga og i biler, sneiper stumpes i askebegre, kastes på gaten eller brukes til kjederøyking, aske drysser konstant. Det var i alle fall typisk 70-tallet, slik jeg husker det.

Her kan du lese boka på bokhylla.no


blog comments powered by Disqus