Kunstløftet

Kunstløftet / Artikler og debatt

Det er sant at jeg fant

Lange frøken Kjær, spiste sine tær. Sultne frøken Lunge, åt sin egen tunge. Lange frøken Kjær, spiste sine tær. Sultne frøken Lunge, åt sin egen tunge. Lange frøken Kjær, spiste sine tær. Sultne frøken Lunge, åt sin egen tunge. Lange frøken Kjær, spiste sine tær. Sultne frøken Lunge, åt sin egen tunge.

En rim- og reglekonsert for barn og eldre.

Innledning

Planen var å formidle  en forestilling for barnehagebarn og eldre, fortrinnsvis på eldresentre og aldershjem, men også andre steder der eldre og barn kunne møtes.  På den måten ønsket vi å bidra til å utvikle nye former for kulturarenaer og relasjoner. 
Forestillingen som skulle formidles og tilrettelegges  var, den musikalske rim- og regleforestilling "Det er sant at jeg fant".

Om forestillingen

Et utvalg fra Barnas store rim og reglebok fremføres av redaktør og utøver Tinken
Laurantzon og musikerne Lars Fredrik Beckstrøm (gitar og mandolin) og Mats Monstad (perkusjon). Lars Fredrik Beckstrøm har komponert musikken. 
 
Forestillingen er en skattekiste av rim, dikt og regler, ellinger og tellinger fra gamle dager fram til vår tid. Her finner man bl.a. dikt av kjente poeter som Inger Hagerup, André Bjerke, Zinken Hopp og Arild Nyquist, samt  morsomme rampevers som fortsatt lever på folkemunne. 
 
En erfaring vi hadde gjort oss var at  materialet traff godt hos den eldre aldersgruppen som fulgte barna til de åpne forestillingene, bla. på biblioteker, derfor begynte vi å utvikle denne nye ideen.  Forestillingen ble noe omarbeidet og tilrettelagt med dette som mål, men fortsatt lå hovedtyngden på den felles kulturarven vi har gjennom vårt rim- og regleunivers. Dette er gjenkjennelig og inviterer til deltagelse. Tanken var at møtet kunne virke stimulerende og inspirerende på begge målgruppene.

Litt om mål og målgruppe 

Målet var at  dette  skulle bli en stund der barna og de eldre kunne få oppleve en felles  poetisk praksis – en blanding av tekstfremføring og konsert. En stund der barn og eldre kunne få en opplevelse som kunne inspirere til videre felles praksis, samt at begge grupper kanskje fikk med seg noen vers de ikke kunne fra før. 
 
Målet var at disse møtene ville bli dokumentert. og evaluert  av  representanter for deltagerne. 
 
Barn elsker å leke med språket og utvikler språk og rytmesans gjennom å lytte til, gjenta og få ta del i dette språklige universet av rim og regler. De blir fort engasjerte i materialet som ligger dem nærme både i innhold og form.

Det finnes få steder og situasjoner der barn får anledning til å møte eldre mennesker, noe som kan føre til at eldre i siste fase av livet kan virke fremmede og litt skumle på enkelte barn på tross av at barn  i utgangspunktet er umiddelbare og åpne. Eldre sitter ofte med et ubevisst  forhold til sin egen rim og regleskatt. Vi håpet at de eldre kunne oppdage at de sitter med ressurser (sin egen minnebank) som de kan ha glede av  for sin egen del, men også i selve møtet med yngre mennesker.  

Det er få arenaer hvor de eldre løftes frem, og det snakkes om at eldre ofte holdes utenfor samfunnet ellers; ja endog om aldersdiskriminering av denne gruppen. Håpet var at dette kunne  bli et fruktbart og morsomt møte, der de eldre  fikk en følelse av mestring i trygge omgivelser, samt at dette møtet kunne  bidra til å bryte ned mulige barrierer.
Alder på barna var tenkt fra 5 år. 

Gjennomføring

Foreløpig har tre slike møter  funnet sted. 
 
Første møte
Hovseterhjemmet: dato:  29. april 2013, kl. 13:00

Invitert var Meklenborg barnehage, En barnehage sykehjemmet  hadde gjort aktiviteter med før, men jeg er usikker på om akkurat den gruppen  av barn og hadde vært der.   Det var jeg som kontaktet barnehagen. Det var tidkrevende å finne tidspunkt som passet både for barnehagene og sykehjem, dessuten måtte vi forsøke å beregne hvor mange barn som ville være passe, sett i forhold til hvor mange eldre som var forventet å komme. Vi landet på 30 barn pluss pedagoger.
 
Vi ble gjort oppmerksom på at vi måtte ha samtykkeerklæringer fra  foreldre og beboere til å filme, ettersom det skulle dokumenteres. Disse var det jeg som laget. Vi fikk samtykke erklæringer fra  alle barnas foreldre. De eldre ble vi enige om at vi skulle hente inn fra kun om enkelte var direkte i bildet om noe skulle brukes i videreformidling.,
 
Barnehagen var utrolig takknemmelige over å få komme og hadde i gjennomgående en veldig positiv innstilling, helt fra  vi la frem ideen til vi tok farvel. Det viste seg helt umulig å klare å få ut av dem en skriftlig  tilbakemelding, men på telefonen fortalte de hvor inspirerende dette hadde vært for både barn og voksne. 
 
Sykehjemmet derimot hadde nok ikke helt skjønt hva som skulle foregå. De trodde vi skulle ha en konsert sammen med barna, altså at barna skulle synge for de eldre. Hvordan de kunne ha forstått det slik er helt uforståelig for oss, da prosjektet var beskrevet i forkant. Det er mulig det kan ha med videreformidling av informasjon å gjøre, og også at dette ikke var noe de hadde gjort før.
 
Ved innledningen til konserten ble det sagt noe om at nettopp barn er de som tar vare på alle  rim og regler, og at inne hver eldre menneske finnes det en som har vært barn en gang. Vi forsøkte å fremkalle deltagelse og det var ikke vanskelig når det gjaldt barna. 
 
På Hovseterhjemmet var det flere "slags" pasienter.  Dvs de var fra forskjellige avdelinger. Mange eldre kom med gledesutbrudd da de så barna komme  togende to og to inn i rommet. Vi opplevde varierende grad av deltagelse fra de eldre. Noen fulgte livlig med, andre satt med lukkede øyne. 
 
Datter om sin  far etter konserten: "Du husker ikke hva vi snakket om i går, eller at jeg var her, men du satt og sa med under hele forestillingen!"
Til ære for en av beboerne som var kjent som en tidligere "barnetimeonkel"  fra Nrk, hadde vi lagt inn tre sanger av ham, til stor begeistring!
 
Hovseter sykehjemmet var veldig imøtekommende hele veien og sendte en skriftlig tilbakemelding:
 
Takk for sist og takk for konserten !
Det er en veldig god ide og intensjon du har med konsert for barn og eldre. Det ligger mange muligheter for fine møter her. Det vi kunne observere var at våre beboere fra skjermet avdeling hadde mest glede av konserten. Men vi opplevde at beboerne fra de andre avdelingene ikke helt fikk med seg hva og hvem konseptet var myntet på. Dermed ble det noe barnslig for en del og kanskje litt lite utbytte for dem. Vi savnet mer samspill mellom de eldre, barna og dere. 
 
Takk for at dere kom til oss! Vi ønsker dere lykke til videre med prosjektet! Hvis det er noe spesielt du tenker på ikke nøl med å ringe!
 
Vi tenker i  at det var rart at det ikke var lagt opp til noe sosialt fra sykehjemmets side i etterkant. Her kunne vi kanskje ha  vært i forkant og kommet med innspill.
Vi antar at det var ca. 35 beboere på sykehjemmet tilstede. 
 

Andre møte
Nesoddtunet 7. juni 2014, kl. 12:00
 
Som en videreutvikling av prosjektet tenkte vi at vi  nå ville samarbeide med barnehager som ikke i utgangspunktet hadde noen kontakt med  et sykehjem. 
Vi tok kontakt med tre Rudolf Steiner barnehager, og to takket med glede ja. Vi hadde grundige samtaler rundt målgruppen og opplegget og kom i fellesskap fram til at deres 6-åringer var en passende gruppe. Disse barnehagene har ikke tradisjon for å dra på utflukter med barna, annet enn på tur i skogen. Barnehagene fikk i forkant delt ut tekstmateriale både for å ha oversikt og for at de kunne øve inn noe i forkant.
 
Da de to barnehagene ankom var det ca. 25 barn og ca. 6 pedagoger som kom med blomsterbuketter, blomsterkranser og tegninger de hadde med til de elder. Noe som skapte et rørende møte helt fra start. 
For barna gjorde det inntrykk å komme på et sykehjem det var helt tydelig. De var nærmest høytidlige og de spurte og grov.
 
Forestillingen ble avviklet med sterk nærværende deltakelse fra barna. Noen satt på gulvet foran, andre satt sammen med de eldre.
 
Det var jo ikke mange av de eldre som deltok med å si etter, eller gjøre de fysiske bevegelsene, men vi opplevde  også at de fulgte med, og spesielt gledet seg over barna. Vi hadde hyggelig samtale med noen av beboerne etter endt forestilling.
 
Vi fikk i etterkant veldig fine tilbakemeldinger fra pedagogene. De opplevde at ikke bare barna, men også de eldre storkoste seg. Noen skriftlig tilbakemelding lot det seg ikke gjøre å få, selv etter flere forespørsler...
 
Antall eldre: rundt 20
 
Litt om arenaen: 
 
Det var også forstyrrende at arrangementet begge steder foregikk i en foyer hvor det var en kantine for både beboere og ansatte, dette skapte unødig støy fra folk som ikke deltok. 
 
Da jeg i etterkant tok kontakt  med sykehjemmet; ba jeg om svar på følgende, enten på mail eller i en samtale: 
 
-Ble det noen ringvirkninger av besøket? 
-Var det noen av de eldre som kommenterte opplegget? 
-Opplevde dere at vårt opplegg kunne ha fungert  eller fungerte inspirerende? 
-Hvordan kunne vi /dere evt ha fått til større publikumsoppmøte?
-Er det noe vi kunne ha gjort annerledes?
 
Det tok tid å få svar, men så kom det: 
 
Hei ,
Så ble det sommerferie og opprydding etter denne før jeg fikk sendt deg et svar.
 
OPPSUMMERING
Jeg har snakket med avd.lederne for å få deres tilbakemelding, og de har kommet frem til den samme konklusjonen som meg. Jeg observerte at barna som besøkte
oss hadde en veldig god opplevelse, og at de fleste av beboerne som var tilstede hadde en hyggelig stund og ble veldig glade for blomsterbukettene.
 
Opplegget deres var jo spesielt, og ment som å være et møte mellom demente og barna. Demens er en sammensatt problematikk og hvert enkelt tilfelle er forskjellig.
Selv om vi kanskje hadde fått med flere, er det stor mulighet for at disse ville reagert veldig, på de høye og plutselige lydene. Selv om man er dement er man ikke å betrakte som
et barn og vi følte at dette opplegget nok passet bedre for barn - det fungerte med andre ord dessverre ikke her.
 
Dere er jo flinke, kreative musikere og god musikk er alltid en gave. Lykke til videre!
 
Med vennlig hilsen
NESODDTUNET BO- OG SERVICESENTER
Margrethe Alstadnes
Rådgiver


Tredje møte
Biblioteket, et litt annet møtested:
Vi hadde lyst til å prøve ut en annen arena for møtet. Derfor tok vi kontakt med Majorstuen bibliotek, da vi har veldig god erfaring med bibliotekene som arrangør og arena. Ideen var å prøve å få eldresenteret vegg i vegg til å delta, men benytte oss av bibliotekets nettverk. Biblioteket var svært imøtekommende og positive; dette hadde de lyst til å være med på!
 
Dette var også en prosess som tok tid, men 
26. november 2014, kl. 12:00  kom tre barnehager i følge med inviterte besteforeldre (1 oldemor) til Majorstuen bibliotek for å oppleve forestillingen sammen.
 
Vi opplevde at det var veldig bra respons både under og etter konserten. De var lydhøre  og engasjerte. Noen delte regler etter forestilling, både med hverandre og med oss utøvere
 
Og her er tilbakemeldingen fra biblioteket: 
 
Hei igjen, 
Her kommer en liten tilbakemelding:
 
Vi her på Deichman Majorstuen syns at dette var et veldig godt tiltak og tilbud: både god idé, høy kvalitet, og med et innhold som absolutt hører hjemme i biblioteket.
 
Vi synes generelt at det er viktig å jobbe med videreformidling av kulturarv. Denne forestillingen evnet å blåse nytt liv i gamle rim og regler, samtidig som den stimulerte folk som kjenner materialet til å bruke det og bringe det videre. En eldre dame på 98 år fortalte begeistret at hun kjente igjen bortimot alle reglene.
 
Det var utfordrende å få tak i eldre personer fra sykehjem og eldresentre.  Vi møtte opp personlig og inviterte til samarbeid, både på vårt lokale sykehjem og eldresenteret, men fikk ikke napp. Ingen responderte på våre e-post henvendelser. 
 
Vi tok direkte kontakt med tre barnehager, og sa at de kunne få komme på konsert HVIS de greide å få med noen besteforeldre. Dette ble luftet på foreldremøter i barnehagene og responsen var meget god. Vi sa da at de fikk plasser og at de måtte gi beskjed etter hvert om hvor mange besteforeldre som ble med. Vi følte ikke at vi kunne stille krav til hvor mange besteforeldre hver avdeling skulle svinge opp med (alle har jo ikke besteforeldre i byen eller landet), men de kom med fler enn vi hadde trodd. 33 besteforeldre og 1 oldemor var påmeldt, samt 72 barn. I tillegg kom barnehagenes personale - 14 til sammen. Vi sendte i tillegg ut informasjon til filialens e-post-liste. Vi vet at i hvert fall 2 voksne og 2 barn kom som resultat av dette. Det kan også ha kommet fler. Vi foretok kun en grovtelling av publikum, og fant ut at det må ha vært rundt 130 stk. til stede.
 
Vårt inntrykk er at barnehagene satt stor pris på å få komme sammen med eldre mennesker som barna kjente. Med tanke på videre bruk av rim og regler, er det fint om publikummerne kan ha kontakt med hverandre etter forestillingen også.
 
Disse barnehagene var her:
Frognerkilen barnehage: 
Friggfeltet barnehage: 
Fridheim barnehage: 
 
Håper dette var nyttig!
 
Med vennlig hilsen
Kaja Østgaard Pettersen
-----------------------
Konsulent
Deichmanske bibliotek, Majorstuen
Oslo kommune
 
 
Vi sendte  e-mail til barnehagene med konkrete spørsmål vedr. tilbakemelding. Fikk kun svar på spørsmålene fra en av de tre barnehagene: 
 
Kom det noen spontane ytringer?
Svar: Barna koste seg på konsert, sa det var gøy!
Besteforeldrene var kjempeglade for å bli invitert, fikk tilbakemelding fra flere om at de syns det var bra og gøy. 
 
Hvordan skilte dette seg evt fra andre forestillingstilbud?
Svar: Fint at det var interaktivt, at barna fikk delta.
 
Har dere hatt utflukter som dette før?
Svar: Vi er ofte på biblioteket, men har ikke vært på konsert der. Fint med et sted hvor vi kan sitte på gulvet så alle ser.
 
Har dere gjort noe der besteforeldre spesielt er invitert med?
Svar: Nei, men det skal vi gjøre mer!
 
Ble det et annerledes møte?
Svar: Ja, et hyggelig og annerledes møte :-)
 
Hvordan fungerte materialet i forestillingen?
Svar: Bra
 
Var det gjenkjennelig?
Svar: Ja
 
Var det til inspirasjon?
Svar: Ja
 
Mottok dere reglene jeg sendte ut i forkant?
svar: Ja
 
Hadde dere noe forarbeid i barnehagen?
Svar: Ja, vi leste alle reglene flere ganger (kunne noen fra før)
 
Hva med  denne forestillingsformen?
Svar: Likte veldig godt blandingen av rim, regler og musikk og bruk av virkemidler. og at barna fikk delta (kan bli lenge for noe å sitte stille)
 
Hva med arenaen, dvs biblioteket som møteplass; har dere noen synspunkter her?
Svar: Vi trives veldig godt på biblioteket, kommer gjerne på et lignende arrangement igjen!
Som sagt så var fint at barna fikk sitte på gulvet så alle kunne se.
 
Tusen takk for en flott forestilling!!!
 
Med vennlig hilsen 
Frognerkilen barnehage
Avdeling Toppen

Konklusjon

Sykehjem en vanskelig kulturarena fordi de som  arbeider der er under tidspress og har mange andre oppgaver.  De  ansatte virket heller ikke særlig interesserte. De fulgte de eldre til plassene, men var i liten grad tilstede selv. Jeg fikk også en opplevelse av at de ikke hadde gjort mye for å få pasientene rundt om på avdelingene til å komme. 
 
I etterkant  av forestillingen ble det sagt på et ab sykehjemmene, at vi burde spilt i et annet lokale og kanskje for de mer skjermede pasientene.  Jeg syns det var rart at ikke slike synspunkter kom opp i forkant. Det var det anledning til. Vi la i utgangspunktet ingen føringer for hvor eller for hvem ved sykehjemmene vi skulle spille for. Dette var tenkt som en utprøving med mulighet for innspill fra  alle parter. Dette var en dialog vi mener vi la opp til, men jeg tror i den travle sykehjemstilværelsen at det er vanskelig å følge opp. 
 
Det kreves nok en større endring også i innstillingen for å få forståelse av verdien av å oppleve materiale som er gjenkjennelig fra f.eks ens barndom.  Dette overrasker oss, da jo dette har vært nevnt bla. mye i media.  Der vi på vår side opplevde at materialet traff, ble det av en ansatt ved sykehjemmet foreslått at vi heller burde ha hatt mer revyviser, gamle slagere  eller lignende. 
 
Vi var overrasket over at ikke noen av de ansatte ved sykehjemmene ga uttrykk for at dette var inspirerende  sett i forhold til eget arbeid og kontakt med de eldre .
 
MEN, vi opplever sykehjemmene som et viktig sted å knytte an til for barn, og en interessant møteplass. Forestillingen ga en trygg ramme og en anledning til å komme til et sted og møte mennesker de ellers ikke ville fått møte, på et sted som i utgangspunktet er litt fremmed og skummelt. Man kan tenke seg at dette ga en ny kompetanse til det enkelte barn, som det kanskje kan få bruk for ved  annen anledning eller i en annen sammenheng. 
 
Med hensyn til å få tilbakemeldinger og en evaluering av prosjektet  fra deltagerne har det vært varierende.  Alle er egentlig veldig positive, men lite konkrete og utdypende  i sine tilbakemeldinger.
 
Vi håper at prosjektet har skapt noen nye nettverk og fordypet andre og  at det har bidratt til å heve interessen for den muntlige tradisjonen og kulturen  når det gjelder rim og regler hos alle involverte. At den også har gitt perspektiver på en formidlingsform og et innhold som står nære både eldre og barn. 
For vår egen del vil jeg si at vi har fått utvidet vår forståelse om vilkårene og utfordringene  knyttet til å spille for både barn og eldre.
 
Det har også vært lærerikt å spille på en for oss uvant arena som sykehjem.  Det er nok ikke der vi i fremtiden vil prioritere å prøve å få til forestillinger, men at møter mellom eldre på sykehjem og barn skaper glede; kan vi trygt si!
 
Konseptet har vært forsøkt videreformidlet til enkelte arrangører, men de har heller valgt å kjøpe regulære, åpne forestillinger, eller skolesekk.  
Fylkeskommunene har ikke vist noen interesse.
Vi er litt usikre på hvordan vi evt. skal gå videre med å formidle forestillingen til både eldre og barn.  Forestillingen spilles for øvrig fortsatt i andre sammenhenger slik som  åpne forestillinger i kulturhus, litteraturfestivaler og  for Den kulturelle skolesekken.

blog comments powered by Disqus

eksternt

Nettsted for anmeldelser av den viktigste skjønn- og faglitteraturen for barn og unge som utgis av norske forlag. 
gå til >>

 

Nettidsskrift for kritikk av profesjonell
kunst for barn og unge.
gå til >>