Jubileum 2015

Kulturrådet 50 år 1965 - 2015

Prosjekter gjennom 50 år

Festspillene i Nord-Norge

Festspillene i Nord-Norge har vært en møteplass i Harstad i over 50 år. Bildet er fra avslutningskonserten under festivalen i fjor med Sivert Høyem på Trondenes. Foto: Einar Nymoen

Festspillene i Nord-Norge har vært en møteplass i Harstad i over 50 år. Bildet er fra avslutningskonserten under festivalen i fjor med Sivert Høyem på Trondenes. Foto: Einar Nymoen

Festspillene i Nord-Norge er som Kulturrådet 50 år i år, og er noe av det første rådet ga støtte til. Festivalideen oppsto i en pause under et bystyremøte i Harstad og ble dannet på et «serviett-møte» på et av byens hotell.

20. juni starter Festspillene i Nord-Norge for 51. gang. Temaet for årets festival er stemmer, og musiker og produsent Georg Buljo er årets festivalprofil. Selv om den første festivalen ble arrangert i Harstad i juni 1965, ble jubileet feiret i fjor.

For det hele startet en vinterkveld i januar 1964. I en pause under et bystyremøte i samfunnshuset i Harstad sitter Harstad Tidende-journalist Jan Kristian «Nilas» Nilssen i en krok og prater med opposisjonsleder for Høyre, Leif Arne Heløe. De to bestemmer seg for at det skal være å lage et musikkarrangement og inviterer noen måneder senere sine musikkvenner og Harstad-patrioter til et møte på Grand Hotell. Notatene fra møtet 8. april blir skrevet ned på en serviett, som i ettertid blir hetende «serviett-møtet». Servietten henger i dag i glass og ramme på kontoret til festivalen.

Heløe bekrefter pausesamtalen med Nilas og serviett-møtet.

- Nilas kom bort til meg i pausen, mens jeg satt og spiste karbonadesmørbrød med løk. Nilas var fra Tromsø og syntes møtet var trøtte greier og at det skjedde for lite i Harstad. «Skal vi lage en musikkfestival med lett musikk?» spurte han. Jeg så for meg konserter med søstrene Bjørklund, Jens Book-Jensen og svensken Snoddas, og jeg ble ikke akkurat imponert over den vidløftige ideen og tok det halvveis som en spøk, forteller Heløe.

Men de fortsatte samtalen samme kveld og noen dager senere. Heløe var enig med journalisten at noe måtte gjøres for å skape blest om byen.

- Mo hadde sin polarsirkelfestival, Narvik hadde vinterfestuken, Bodø fikk jernbane og flyplass og Tromsø hadde det meste.  Mot slutten av 60-tallet blomstret landsdelspatriotismen og institusjonsbygging i Nord-Norge. Vi var preget av Jean Monnet, arkitekten bak Europasamarbeidet som sa «Ingenting er mulig uten mennesker, men ingenting varer uten institusjoner». Nord-Norge trengte sine egne kulturinstitusjoner for å ta vare på den regionale kulturarven. Vi kom frem til at vi skulle starte var festspill som også skulle fungere som en møteplass for profesjonelle kunstnere og amatører.

Fra åpningskonserten i 1965. Harstad orkesterforening og sangkorene Vårbrud, Toneveld, Lurlokk, Harstad lille damekor og Harstad Mannskor fremfører «Skapelsen» av Haydn i Harstad kino. Egil Nordsjø er solist, og dirigent er Peder Braathen. Foto: Arkiv, Festspillene i Nord-Norge 

Festival med klassisk start

På stiftelsesmøtet for festivalen 22. juni ble Heløe ble valgt til leder for interimstyret. De bestemte seg for å legge det første Festspillene i Nord-Norge til året etter i en juni-uke mellom to store stevner, et nordnorsk musikkstevne og Hålogaland mannsangerstevne.

Et av de sentrale spørsmålene i oppstarten var den offentlige finansieringen. Harstad kommune og Troms fylkeskommune ville bidra, men hva med Staten? Hva var Statens ansvar for kulturutvikling i nord? På den tiden foregikk det en omlegging av organiseringen sentralt til et fond og nytt organ som skulle opprettes. Det var Norsk kulturfond og Norsk kulturråd. Festspillene fikk en bevilgning på 10.000 kroner i tillegg til en garanti på 37.500 kroner i påvente av behandlingen i Kulturrådet.

Festivalen hadde en klassisk start, og i mange år handlet det først og fremst om klassisk musikk og store navn innenfor sjangeren. Men den første festivalens program besto ikke bare av musikk, det handlet også om teater, litteratur, kunst, arkeologi og tivoli. Reidar Fjelds tivoli ga festivalen kjærkomne biinntekter det første året.

Foto av Arve Tellefsen under festspillene i 1965.

En ung Arve Tellefsen og Narvik byorkester spilte under på åpningskonserten i 1965.
Foto: Arkiv, Festspillene i Nord-Norge.

50 Munch-bilder

Som tidligere styreleder i festivalen er Heløe mest stolt over at de klarte å få samlet et symfoniorkester med Ernst Glaser som leder og at det var så mange frivillige som ville bidra.

- Fjerde året hadde vi en utstilling med Munch-bilder. Med hjelp av militæret fikk fraktet opp bilder fra Munch-museet til Harstad. Jeg tror det var til sammen 50 Munch-bilder. Det hadde nok ikke gått i dag, sier han.

Heløe er på festivalen hvert år og har tenkt seg dit i år også. Han synes festivalen kanskje er blitt for mye internasjonalt orientert.

- Jeg forstår behovet for å være nyskapende og ha internasjonale kulturimpulser, men utfordringen er å finne rot i den nordnorske jorden, sier han. 

Møteplass og sjangermangfold

Tone Winje har vært direktør for Festspillene i Nord-Norge siden sommeren 2011. Hun fremhever at festspillene er så mye mer enn en musikkfestival.

- I tillegg til den klassiske musikken som rådet grunnen de første årene, var festivalen en møteplass mellom den profesjonelle og amatøren. Det har vært viktig for meg å hente inn igjen mer av det. Derfor var temaet for jubileumsfestivalen i fjor nettopp møteplass. I mine år har jeg arbeidet for å knytte festivalen tettere inn mot andre miljøer, ikke minst i nord. Flest mulig bør «eie» Festspillene i Nord-Norge, dessuten søker vi også å gi rom og støtte til unge, uetablerte talenter. På den måten får festivalen tilført nye hoder og friske tanker. Og ved å være en arena for mange håper vi å gi inspirasjon, og kanskje også åpne øynene for at det finnes flere steder å arbeide som kunstner enn bare på Østlandet.

Winje forteller at Festspillene i Nord-Norge gjennom mange år har representert et stort sjangermangfold. Hun synes det er et stort privilegium og i tråd med kunstens vesen, som hun mener ikke trives i båser.  

- Det styrende for oss har vært og skal være kvalitet, enten kunsten er regional, nasjonal eller internasjonal. Det er uhyre viktig at vi tør å ta sjanser og at vi hyrer inn artister som mange kanskje ikke vet finnes. Når folk sier at de ikke kjenner til artistene, svarer vi at artistene heller ikke kjenner til Harstad. Men når det er sagt, vi har også et nysgjerrig publikum, og det skal mye til for å vippe dem av pinnen, påpeker Winje.

Ingunn Tennøe fra Norges musikkhøgskole og en av de yngre beboerne på Borkenes  asylmottak under Festspillene i Nord-Norge i 2012. Foto: Arkiv, Festspillene i Nord-Norge

Tilbud til barn og unge

Festspillene i Nord-Norge har i alle år vært opptatt av å gi barn og unge et kvalitetstilbud. I over 20 år er Nordnorsk Ungdomskulturfestival (NUK++) blitt arrangert. Festivalen er for ungdom med og uten funksjonshemminger, og de unge deltakerne kommer fra hele landsdelen.

- Ungdommene kaller NUK++ «årets beste uke», og det sier mye om viktigheten av dette tilbudet. Profilerte artister som Moddi og Tonje Unstad er barn av NUK++. Unstad har siden vært instruktør i låtskriving under festivalen og opptrådt med egen konsert. Hun er blant dem som oppfyller vår drøm om å være en «livsløpsfestival». Festspillene formidler også støtte til frie profesjonelle musikkgrupper og unge kunstnere, der hovedmålet er å stimulere kunst- og kulturlivet i landsdelen.

Årets festival er Winjes siste. Fra høsten av flytter hun sørover og begynner hun i Kulturrådets musikkseksjon. Hun er glad hun våget reisen og utfordringen.

- Jeg er takknemlig for å ha fått muligheten til å programmere en av landets mest spennende og mangfoldige festivaler. Jeg har fått muligheten til å skape i samarbeid med mange flotte enkeltpersoner og institusjoner. Det er bra at slike stillinger er på åremål, slik at man holder på vitaliteten og stadig får frem nye tanker. Mitt engasjement har ligget i å skape en mest mulig mangfoldig, inkluderende og nyskapende festival. De som i 1965 kom med ideen om et festspill i nord, tenkte dristige tanker. Og de tenkte rett! Var det ikke slik, hadde ikke Festspillene i Nord-Norge levd i beste velgående i dag. En god idé er alltid vanskelig å stanse, understreker Winje.

Knutepunktstatus siden 1995

Som en av de to første festivalene i Norge, fikk Festspillene i Nord-Norge knutepunktstatus i 1995. I 2012 fikk Kulturrådet i oppdrag å evaluere festivalen for Kulturdepartementet, som konkluderte blant annet med at Festspillene i Nord-Norge er en viktig kulturbegivenhet for landsdelen.

I 2000 tok Kulturrådet over fordelingen av den statlige støtten til norske musikkfestivaler. Da ble 21 millioner kroner fordelt på 38 festivaler, mens for i år har Kulturrådet fordelt til sammen 47,4 millioner kroner til 111 musikkfestivaler. Festivalstøtten er i dag en del av Kulturrådets arrangørstøtte. Arnfinn Bjerkestrand er nestleder i Kulturrådet og leder musikkutvalget for arrangørstøtte. Han understreker at festivaler er viktige aktører i kunst- og kulturlivet i Norge og ikke minst et viktig kulturpolitisk virkemiddel for å fremme kunst og kultur over hele landet.

- Så kan man spørre seg om det er for mange festivaler i Norge i dag? Nei, mener jeg. Festivalene samler byen eller bygda og legger forholdene til rette for samhandling og produksjon av kunst og kultur. Profesjonelle og amatører lærer av hverandre, slik at kompetanse bygges både hos utøvere og publikum, påpeker han.

- Hvordan ser du for deg fremtidens Festival-Norge?

- Vi ser at det blir flere sjangeroverskridende festivaler. Derfor ser jeg for meg en stor festivalstøtteordning på tvers av sjangre og kunstformer, sier han.


blog comments powered by Disqus