Kunstløftet

Kunstløftet / Artikler og debatt

Sjark vs. kjølebag

«Cooling bag» av Elmgreen og Dragseth. Foto: Gaute Brochmann

«Cooling bag» av Elmgreen og Dragseth. Foto: Gaute Brochmann

Internasjonale stjernekunstnere og postmoderne installasjon eller historisk forankrede motiver og lokal entusiasme? På torgene i to små nabobyer i Lofoten testes begge varianter.

– Jeg har ikke tall på hvor mange ganger den kjølebagen har vært røsket opp og kastet på sjøen. Det har vært boltet og det har vært sveiset, men det hjelper ikke, folk vil ha den vekk.  
 
Det forteller Axel Sømme, arkitekt hos Arkitektgruppen Cubus i Bergen. Han har arbeidet med utformingen av torgene i både Svolvær og Kabelvåg i Lofoten, og har ikke noe problem med å illustrere kontrasten mellom de to. I 2004 ble torget i Svolvær renovert, og i samarbeid med LIAF (Lofoten internasjonale kunstfestival) ønsket Sømme å plassere et permanent kunstverk på bryggekanten.
 
Valget falt på den norsk-danske kunstnerduoen Elmgreen og Dragseth. De to har lenge utgjort et svært anerkjent navn på det internasjonale kunstscenen, og i møte med situasjonen på torget i Svolvær, valgte de å montere en kjølebag på kaikanten.
 
– Den er vel verdt godt over en million, den bagen. Og hvis hensikten var å skape kontroverser, så har de vel lyktes med det, humrer Sømme.

Konservativt i Kabelvåg

Til sammenligning var oppdraget Sømme hadde i Kabelvåg en halv mil lenger sør, noe helt annet.
 
– Her var det folkemøter, folkelig deltagelse og samarbeid med den lokale kunstneren Ole Erdal som i dag har galleriet sitt ved siden av selve torget han var med på å smykke ut. Mer lokalt blir det ikke, sier Sømme.
 
På torget i Kabelvåg ligger det relieffer av småbåter nedfelt i selve belegningssteinen. Forbindelsen med historien til plassen som tidligere var en gammel fiskehavn er åpenbar. Og gjennom måten Sømme og Erdal arbeidet på, gjorde de alt for å inkludere lokalbefolkningen.


Torget i Kabelvåg. Foto: Gaute Brochmann
 
 
– Vi la ut båtformene på torget i form av fullskala modeller før de faktisk ble bygget, slik at alle kunne se hva som faktisk skulle komme, forteller Sømme, som samtidig er klar på at prosjektet ikke gikk på akkord med den kunstneriske integriteten.
 
– Erdal var klinkende klar: «Så mange båter må det være – en mindre, så er det ikke kunst!»
 
Slik representerer de to Lofot-torgene to vidt forskjellige tilnærminger til både kunstnerisk praksis og grad av brukermedvirkning i utsmykningen av offentlige rom. Og for å finne ut om ulike strategier avleder ulik effekt, har vi snakket med en håndfull mennesker med ulik alder og bakgrunn for å beskrive opplevelsen av den kunsten de lever med som en del av sine daglige omgivelser.
 
 




Audhild Dahlstrøm: Feil når kunsten ikke fører til diskusjon. Foto: Gaute Brochmann
 
– Kan jeg være helt ærlig? Jeg liker det rett og slett ikke!
 
Det sier studieveileder Audhild Dahlstrøm ved Nordland kunst- og filmfagskole.
 
– Det skal vel forestille noen båter, men det er noe med komposisjonen, noe med størrelsen og skalaen, som er helt feil.
 
Dahlstrøm mener dessuten at brukbarheten alltid må være et hensyn når det dreier seg om kunst i offentlig rom, og at Erdal og Cubus' utsmykning er så glatt ved snøfall eller regn og generelt upraktisk når det gjelder bruk, at det i seg selv er diskvalifiserende.
 
Er dette kunst eller bare utsmykning?
 
– Nei, hva er kunst? Jeg kan si at dette fungerer dårlig som kunst. Formen er feil, og det er for vanskelig å legge merke til det.
 
Er det riktig at utsmykning på torget på et sted som Kabelvåg skal være lokalt forankret?
 
– Det er et greit utgangspunkt. Men når formspråk og funksjonalitet på ingen måte fungerer, har det ikke noen verdi i seg selv.
 
I Svolvær har de en fryseboks av Elmgreen og Dragseth på torget. Ville du foretrukket noe lignende her?
 
– Ja, det ville jeg. Det handler jo om mitt kunstsyn, men jeg vil si at kunsten her i Kabelvåg våger altfor lite. Jeg mener at kunsten burde være noe folk stanset opp for å snakke om, ikke bare gikk rett forbi. Det viktigere at kunsten fører til diskusjon enn at den skal ligge der så forsiktig gjemt og pynte opp.  
 
 


 
Markus Normann: Rett kunst på rett sted. Foto: Gaute Brochmann
 
– Det er kjempefint!
 
Det er den klare beskjeden fra Markus Normann. Han er født og oppvokst i Kabelvåg og arbeider for Lofotferie rett ved siden av torget som han går over hver eneste dag. For ham er den historiske forankringen en helt avgjørende kvalitet.
 
– Frem til 60-70-tallet var torget et sted der de bygde båter og solgte fiskeutstyr. Jeg synes kunsten er en god videreføring av historien
 
Hvor viktig er det at en lokal kunstner stod for utformingen?
 
– Det er det beste med alt sammen, at det ikke kom noen utenfra og gjorde dette. 
 
Normann mener at det er rett utsmykning på rett sted, og utover et manglende vedlikehold fra kommunens side, har han ingen ting å utsette på utformingen. 
 
– Men prosjektet kunne godt vært tatt enda videre, for eksempel med beplanting – det ser litt nakent ut slik det er nå.
 
I Svolvær har de en fryseboks av de anerkjente samtidskunstnerne Elmgreen og Dragseth på torget. Ville du foretrukket noe lignende her?
 
– Ja den, ja. Den de pleier å kaste på sjøen. Jeg har vært og kjent på den og lurt på hvordan de fikk den løs. Ja, nei, jeg kan ikke se hva den har med Svolvær å gjøre.
 
Skal kunst provosere?
 
– Godt spørsmål. Både og. I dette tilfellet, hvor torget brukes av lokalbefolkningen 360 dager i året, tror jeg det vi ser her er rett kunst på rett sted.
 
 


 
Erlend Peder Kvam: Vanskelig å forstå. Foto: Gaute Brochmann

– Det var først når jeg ved en tilfeldighet bladde i boken om torget Der Bølgene Bryter at jeg skjønte konseptet, sier Erlend Peder Kvam, student ved Nordland kunst- og filmfagskole.
 
– Hele torget har båtdetaljer i benker, lyktestolper og de der finnene som står rundt omkring. Men det er altfor subtilt, det er umulig å sette det i sammenheng med båtene.
 
Kvam mener også at båtmotivet som går igjen på galleriveggen til Ole Erdal rett ved siden av torget hinter for mye til en prosess der torget nesten kan sees som egenreklame.
 
Er dette god kunst?
 
– På et torg som dette? Nei, det er for trygt. For riktig.
 
Hadde et verk av Elmgreen og Dragseth vært å foretrekke? 
 
– Ikke nødvendigvis. Vågan kommune har visst landets største tetthet av kunstnere per innbygger, og da er det greit at det ikke hentes inn folk utenfra til oppdrag som dette. Men det må stilles krav før de lokale skal få boltre seg.
 
Kvam mener ikke at kunst nødvendigvis skal provosere, men at det er en god ting om kunstverk på en eller annen måte stiller krav til betrakteren.
 
Synes du dette er et fint kunstverk?
 
– Tanken er god.
 
 


 
Paula Mietzner: Kult!  Foto: Gaute Brochmann
 
– Det er noe mer å se på enn bare stein. Og det synes jeg er bra. Det ser kult ut! Det sier 6. klassingen Paula Mietzner. Siden 1. klasse har hun gått på Kabelvåg barneskole et lite steinkast fra torget.
 
Når hun skal forklare hvorfor hun liker båtene så godt, trekker hun frem nærheten til havet og historien – og at de rett og slett er fine å se på.
 
– Jeg synes kunst er det som dekorerer steder som trenger det. Sånn som her, sier hun.
 
Noen sier at kunst skal provosere. Slik som den kjølebagen på kaien i Svolvær. Hva tenker du om det?
 
– Det var et vanskelig spørsmål. Jeg vet godt om den kjølebagen, men at den skal være et kunstverk…? Det ante jeg ikke.
 
Hun er imidlertid glad for at Kabelvåg valgte en variant der lokal tradisjon ble valgt fremfor internasjonal samtidskunst.
 
– Jeg liker kunst med figurer og statuer og fontener.
 
Ting du skjønner hva er?
 
– Ja!



Gaute Brochmann (f. 1980) har en BA i film Fra International Filmschool Wales og MA i arkitektur fra Arkitekthøyskolen i Oslo. Arbeider i MAD arkitekter og skriver fast i Morgenbladet og D2.
 
 

blog comments powered by Disqus

eksternt

Nettsted for anmeldelser av den viktigste skjønn- og faglitteraturen for barn og unge som utgis av norske forlag. 
gå til >>

 

Nettidsskrift for kritikk av profesjonell
kunst for barn og unge.
gå til >>