Kunstløftet

Kunstløftet / Artikler og debatt

Hva tåler et barn?

Foto: Wikimedia commons/neuron.ie

Foto: Wikimedia commons/neuron.ie

I vårt digitale samfunn blir barn i økende grad visuelt eksponert for vold, krig og konflikter gjennom mediene. Hvordan husker barn slike negative synsinntrykk, og kan de ta skade av det?

Flere forhold bidrar til hvordan eksponering for vold og potensielt traumatiserende bilder kan påvirke barn, men innenfor utviklingspsykologien legger man særlig vekt på barnas alder og forståelse. Fra to- til treårsalderen av utvikles barns selvoppfatning og identitet, og i løpet av denne perioden utvikles deres evne til å reflektere, oppfatte og vurdere seg selv. Barna blir da i stand til å organisere opplevelser i en selvbiografisk form, og hente ut minner som noe personlig som hendte «meg». I denne perioden blir barnas minner fra hendelser de har opplevd eller observert mer stabile og varige. Alder har stor betydning for hva barn husker av nøytrale – så vel som negative – hendelser, og generelt sett husker eldre barn mer detaljert enn yngre. Videre er også deres generelle kunnskap viktig når negative emosjonelle opplevelser og bilder kodes inn i hukommelsen. For eksempel kan manglende kunnskap hos et barn bidra til at en opplevelse ikke blir tolket som traumatisk, eller motsatt – at barn mistolker hendelsen og opplever den som vesentlig mer traumatisk og stressende enn det den egentlig er, hvilket kan bidra til økt bekymring og angst.

Økt stress hos barn

Det er åpenbart at man av etiske hensyn ikke kan eksponere barn for sterke negative eller traumatiske bilder eller hendelser for å studere effekten av dette på deres mentale og emosjonelle utvikling. Forskningen har derfor i stor grad vendt seg mot det som kalles analoge studier, altså undersøkelser som kan ligne på barns opplevelser i virkeligheten. For eksempel har forskeren Gail Goodman vært en av de som siden starten av 1980-tallet har studert barn som har vært involvert i smertefulle medisinske undersøkelser, skader og naturkatastrofer. I tillegg har forskere gjennomført en rekke laboratoriestudier hvor barn har blitt eksponert for negative og stressende bilder, negative videofilmer, samt skuespill hvor de involverte for eksempel har vært sinte på hverandre. 

I sine første leveår er barn avhengige av at voksne regulerer stress og angst når de opplever negative hendelser.

 
Slike studier bidrar til en forståelse av hvordan emosjonell stimuli påvirker barn og hvordan dette huskes. Negativ stimuli kan skape økt stress hos barn. Man har for eksempel sett at når barn har blitt eksponert for skremmende videoklipp, så øker hjertefrekvensen deres. Samlet sett viser resultatene fra denne forskningen at barn og unge husker negative emosjonelle hendelser vesentlig bedre enn de husker de nøytrale og positive. Disse studiene har gitt oss viktig kunnskap  i å forstå hvordan sterke negative emosjonelle minner huskes og forstås hos barn.

Forsvarsstrategi

Enkelte forskere har hevdet at traumatiske situasjoner lagres annerledes enn alminnelige hendelser, og at de derfor ikke er tilgjengelig for bevisst fremkalling fordi minnene undertrykkes som del av individets forsvarsstrategi. Lite tyder imidlertid på at dette stemmer, sterkt emosjonelt ladede hendelser huskes vanligvis svært godt. 

Personlige opplevelser relatert til oss selv oppleves vanligvis som mer stressende og traumatiske sammenliknet med hendelser som er mer perifere.

 
For det første er nærheten til det man utsettes for, og spørsmålet om hvorvidt det har en personlig betydning, viktig. Personlige opplevelser oppleves vanligvis som mer stressende og traumatiske sammenliknet med hendelser som er mer perifere. For det andre vil sosiale faktorer, som emosjonell støtte fra familien og hvordan foreldre snakker med sine barn om negative hendelser, ha en innvirkning. En narrativ tilnærming i samtalen med barnet kan være viktig for å forklare hva som har hendt og oppklare eventuelle misforståelser. I tillegg kan slike utdypende samtaler gi barna språklige og narrative ferdigheter som gjør dem i stand til å snakke om ulike emosjonelle negative opplevelser. Dersom foreldre eller andre omsorgspersoner ikke er villige til å snakke om dette, kan feiltolkninger og misforståelser lett oppstå, og negative inntrykk kan da oppleves som mer stressende. For det tredje vil barnets tilknytning til sine omsorgspersoner, og hvorvidt denne tilknytningen er trygg eller utrygg, spille en sentral rolle. I sine første leveår er barn avhengige av voksne som hjelper dem og regulerer stress og angst når de opplever negative hendelser. Etter hvert som de blir eldre og når skolealder, klarer de ved hjelp av bevisste kognitive strategier, som for eksempel å tenke positive tanker, rette oppmerksomheten mot noe annet og omskrive og omdefinere situasjonen, å regulere eget stress når de eksponeres for negative opplevelser.

Skadelig eksponering

Betydningen av massemedienes påvirkning på barn har vært mye omdiskutert, og i en rapport det samfunnsvitenskapelige forskningssenteret, NOVA, utarbeidet i 2010, beskrives det hvordan samfunnet allerede fra begynnelsen av 1800-tallet og frem til i dag, har vært bekymret for hvordan blant annet musikk, film, radio og internett kan gi skadelige effekter, som for eksempel økt aggresjon blant barn og unge. Forskere har vært spesielt opptatt av betydningen av medievold. Funn fra ulike studier peker i begge retninger, og viser at en slik eksponering kan være skadelig for enkelte barn, og blant annet føre til mer aggresjon, mens det for andre vil ha liten eller ingen innvirkning. Det er i denne sammenheng også viktig å huske på at barn og unge ser på bilder og filmer som viser prososiale og positive holdninger, og på flere områder kan for eksempel tv være en effektiv måte å gi barn kunnskap på. I tillegg vet man at enkelte dataspill kan styrke barn og unges ferdigheter, som for eksempel konsentrasjonsevnen.

Tvilsom skjerming

Det finnes ingen entydig konklusjon på hvorvidt negative audiovisuelle inntrykk kan virke traumatiserende eller skadelige på barn, men man vet at personlige hendelser vanligvis gjør langt større inntrykk enn de mer perifere. Vi vet også at negative emosjonelle inntrykk vanligvis fester seg svært godt. Imidlertid er det tvilsomt om man i dag kan – eller bør – hindre at barna eksponeres for tv, dataspill og andre medieinntrykk, da dette vil innebære en svært sterk kontroll av barn og unges liv. Svært mye av barn og unges kommunikasjon foregår i dag digitalt, og disse kanalene er en viktig del av deres sosiale fellesskap. Som beskrevet i rapporten fra NOVA, vil en slik kontroll innebære at man er i strid med idealer om et fritt samfunn. Det synes da viktigere at man som voksen støtter, forklarer og veileder barn og unge i møte med disse inntrykkene slik at deres kognitive, sosiale og emosjonelle utvikling ikke blir skadelidende.
 

 
Gunn Astrid Baugerud er postdoktor ved Psykologisk institutt, Enheten for kognitiv utviklingspsykologi (EKUP) ved Universitetet i Oslo. Hun forsker på utvikling av barns kognitive funksjoner med fokus på emosjonell hukommelse.

blog comments powered by Disqus

eksternt

Nettsted for anmeldelser av den viktigste skjønn- og faglitteraturen for barn og unge som utgis av norske forlag. 
gå til >>

 

Nettidsskrift for kritikk av profesjonell
kunst for barn og unge.
gå til >>