Kunstløftet

Kunstløftet / Artikler og debatt

Månedens vektløfter i desember: Gunnar Danbolt

"Skrik" av Edvard Munch

Når barn uttrykker sine reaksjoner på for eksempel Munchs "Skrik" gjennom tegning, får de gitt uttrykk for alle de tanker og følelser dette bildet vekker. Og det er sjelden sørgelige tanker, sier Gunnar Danbolt, professor i kunsthistorie ved UiB.

- Kunst for barn og ungdom: Hva er dine første tanker?
 
For det første at barn og ungdom er to ulike kategorier som ikke kan behandles under ett. Og for det andre at barn, som jeg kjenner best, ikke er særlig opptatt av ferdige produkter. De foretrekker gjerne åpne kunstverk som lar dem slippe til med sin fantasi og kreativitet.
 
- Kunst for barn og ungdommer, og kunst for voksne, behandles og omtales som adskilte områder. Hvorfor er det slik?
 
Gjør de nå det? Men hvis det likevel er tilfelle, er utgangspunktet vel at barn og voksne forholder seg forskjellig til kunstverk. De voksne har en fasade å ta vare på; de vil ha kontroll, forstå det de ser, og liker dårlig når de forvirres og ikke vet hvordan de skal opptre. Barn derimot er åpne og interesserte, særlig hvis kunstverkene appellerer til deres kreativitet. De har ingen ære å miste. Derfor stiller de ofte mer fornuftige spørsmål enn de voksne. Dette ser vi særlig i forhold til dagens kunst. På utstillinger som mange voksne har problemer med, føler barn seg befriende hjemme.
 
- Bygger verkforståelsen og formidlingen av kunst for barn og ungdommer på egne premisser og forståelser? Hvilke? 
 
Ja, det vil jeg tro. En omfattende, men inspirerende, analyse av et kunstverk vil mange voksne like, fordi de vil se nye aspekter ved verket som de knapt ville ha fått øye på på egen hånd. Barn og ungdom derimot vil antagelig kjede seg, fordi de ikke har særlig sans for énveis-kommunikasjon. Derfor må de aktiviseres på forskjellige måter. Det enkleste er å stille dem spørsmål, gi dem oppgaver, eller eventuelt forvandle bildet til en muntlig fortelling som river dem med og utløser mange spørsmål. Men mulighetene er flere enn dette.
 
- Kunst for barn og ungdommer plasseres ofte i en dannelses- og oppdragelsesramme. Hva gjør det med kunsten og kunstneren? 
 
Jeg tror ikke det er særlig lurt, fordi da blir møtet med kunsten altfor lik skolens undervisning. Derfor bør leken komme sterkere inn, for kunst og barns lek har mange fellestrekk. Begge er formålsløse – man utfører dem "bare for det", som vi sier i Bergen, ikke "for å". Det er vel derfor man ofte på dagens museer får barn til å tegne, for tegning er for barn en fortellende lek hvor ord og handling løper parallelt. 
 
Når barn uttrykker sine reaksjoner på for eksempel Munchs Skrik gjennom tegning, får de gitt uttrykk for alle de tanker og følelser dette bildet vekker. Og det er sjelden sørgelige tanker, fordi akkurat dette bildet vanligvis er en favoritt hos barna. Som et barn sa det til én av mine kollegaer på Nasjonalgalleriet: "Piken på bildet hyler av glede og gleden forplanter seg til alle de glade fargene". Dette er naturligvis ingen korrekt reaksjon, slik vi voksne ser det, for er ikke dette et bilde som skal formidle fremmedgjørelsen i det moderne? Jo, slik tolkes det gjerne, og den er vel også historisk sett korrekt. Men tegn endrer betydning. Jeg besøkte for mange, mange år siden den fattige fiskerens hjem i Skagen sammen med min yngste sønn, og fortalte ham om all fattigdommen. Men det ville han ikke tro på, for som han sa: "De hadde nå råd til antikviteter!". Det som engang var tegn på fattigdom, er nå tegn på god (og dyr) smak. 
 
- Hvem er dagens kunstner? 
 
Et vanskelig spørsmål, men i den sammenheng vi nå snakker i, tenker jeg umiddelbart på kunstnere som Hilmar Fredriksen, Børre Larsen og Jon Gundersen. 
 
Hilmar Fredriksen, AH-HA, 2002. Foto: Annika Borg.
 
- Hvem er dagens publikummere – hvilke forventninger tror du barn og ungdommer har til kunst?
 
Dessverre tror jeg ikke de har særlig konkrete forventninger. Men hvis barnehager og skoler hadde vært mer oppdaterte på dette området, ville kanskje barn og ungdom forbinde kunst med noe gledelig, inspirerende og spenningsfylt. Men jeg er redd for at det ikke er tilfelle.
 
- Teknologi og medier (IT, Internett, Facebook, MSN, spill etc.) inntar en betydelig plass og rolle i barn og unges tidsbruk og kommunikasjonspraksis. Hvordan tror du dette påvirker barn og unges forhold til kunst, som publikummere, som medskapere, som perspektiv for kreativitet? 
 
Teknologi og IT kan virke begge veier. Det er en viss fare for at det kan gjøre barn og ungdom passive, men det kan like gjerne engasjere dem. I dag leker mange barn sammen på en dataskjerm istedenfor å leke ute. Og mye av tidens kunst skjer jo også på video og dataskjermer, så det kan godt være at den erfaring som barn og ungdom har høstet gjennom arbeid med teknologi og medier, vil gjøre dem til et bedre kunstpublikum enn foreldrene deres var. 
 
- Til slutt: Hva er den viktigste enkeltfaktoren som vil skape interesse og anerkjennelse av kunst for barn og ungdommer?
 
Det er avhengig av hvem dere tenker på. Er det anerkjennelse for den kunst som lages for barn, eller er det barns interesse for og anerkjennelse av kunst? Hilmar Fredriksen er en kunstner som uten videre, men på ulike premisser, vil vekke interesse både hos barn, ungdom og voksne, fordi han lager gjenstander som har alle de egenskaper som både barn, ungdom og voksne kan sette pris på. Riktignok kan jeg tenke meg at det er flere voksne enn barn som vil reservere seg, fordi de ikke skjønner hvor han vil hen. Det interesserer ikke barn – for de vet hvor de vil hen med arbeidene hans. Barn har det mot mange voksne savner. 
 
Konklusjonen må derfor være at man hverken skal eller trenger å lage egen kunst for disse tre kategoriene, men at hver av dem vil forholde seg på ulike måter til den. Men den gamle, tradisjonelle kunsten kan man godt vente med å servere barn, fordi den ofte krever en viss modenhet og derfor gjør barn søvnige og uinteresserte. Og det er farlig, fordi de da lett vil forbinde kunst med kjedsomhet. Ungdom derimot vil kunne ha glede av slik kunst, om de får inspirerende rettledning. Så all kunst er ikke like aktuell for barn, ungdom og voksne. Men det har ikke noe med kvalitet å gjøre, men snarere med verkenes åpenhet.



Vektløfteren er en månedlig sonde som Kunstløftet sender ut i kunst- og kulturfeltet for å undersøke hva ulike aktører tenker, erfarer eller opplever i utøvelsen av eller møtet med kunst for unge mennesker. Vektløfteren er en invitasjon til å tenke høyt og dele dette med Kunstløftet.no sine lesere.

 


blog comments powered by Disqus

eksternt

Nettsted for anmeldelser av den viktigste skjønn- og faglitteraturen for barn og unge som utgis av norske forlag. 
gå til >>

 

Nettidsskrift for kritikk av profesjonell
kunst for barn og unge.
gå til >>