Kunstløftet

Kunstløftet / Artikler og debatt

Månedens vektløfter i august: Margrethe Røed

Fra «Den Lille Muldvarpen»

Fra «Den Lille Muldvarpen»

Kunst er bra for alle, både voksne og barn, mener Margrethe Røed, programleder i Barne-tv på NRK.

Kunst for barn og ungdom: Hva er dine første tanker? 
 
Bra! Kunst er bra for alle, både voksne og barn. Barn er små mennesker som ikke har så mange erfaringer som oss voksne ennå, men de har gjerne vel så mange meninger om hva de liker og ikke liker. Barn er like forskjellige fra hverandre som voksne. Så selv om kunst rettes mot barn, vil det ikke si at alle barn digger alt. Det er bra at det finnes kunst som retter seg mot spesifikke målgrupper. Det gjør jo kunsten mer interessant og tilgjengelig for barna. Det er nok mye av kunsten både barn og voksne kan få noe ut av. Det morsomme er at vi henter forskjellige inntrykk ut av det samme. 
 
Kunst for barn og ungdommer, og kunst for voksne, behandles og omtales som adskilte områder. Hvorfor er det slik? 
 
Det er vel fordi det veldig ofte understrekes når det er kunst for barn, mens kunst for voksne bare kalles kunst. Men det er viktig at kunst generelt blir kritisert og behandlet på samme måte. Vi må ta kunst for barn på alvor. Barn er viktige! Voksne som mener noe annet og tror at vi er så mye viktigere enn de små menneskene i verden må gå inn i seg selv å tenke over om de ikke syntes de ti første år av livet var viktig. 
 
Bygger verkforståelsen og formidlingen av kunst for barn og ungdommer på egne premisser og forståelser? Hvilke? 
 
En treåring synes ikke det er like interessant å se på Shakespeare i tre timer. 
 
Vi skreddersyr for målgrupper for å gjøre det mer spennende for dem det er rettet til. De yngste barna jeg kjenner best, faller gjerne av om det blir servert for lange, tunge historier, men elsker gjentagelser og overraskelser. Barn er ærlige og gidder ikke å late som de forstår eller synes noe er spennende. Vi voksne derimot kan ofte nikke dannet og tenke at "jeg forstår ikke en dritt, men jeg nikker samtykkende, så ja ja – det er vel fint da". Eller at vi på en eller annen måte har fått for oss at vi skal være veldig kritiske uansett hva vi synes, for da virker vi så proffe. 
 
Kunst for barn og ungdommer plasseres ofte i en dannelses- og oppdragelsesramme. Hva gjør det med kunsten og kunstneren? 
 
Kunst kan jo brukes i mange sammenhenger, og det er vel bra at det kan bli brukt i oppdragelse også. Kunst skal jo treffe og røre noe inni oss. Vi blir stimulert til kreativitet og får diverse inntrykk. Det gjelder jo også oss voksne, om vi vil eller ikke. Det er ikke bra om det automatisk blir "Oi – det er for barn, da må vi være pedagogiske." Da blir jo kunstneren en pedagog og det er tull. Vi skal alle først og fremst bli underholdt og fascinert. 
 
Hvem er dagens kunstner? 
 
Alle kreative sjeler som produserer og gjør at andre får en reaksjon. I Barne-tv får vi inn mange fiffige tegninger. Det er gøy å følge med på hvordan barn presenterer personer på et ark. Ofte tegner de seg selv i midten som en viktig person med resten av familien rundt seg. Men jeg fikk en tegning fra en som hadde fått ei lillesøster. Babyen var kjempestor i midten mens tegneren var bitte liten nederst i hjørnet, og mammaen var bare noen lange ben uten plass til resten av kroppen i bildet. Jeg merker at jeg begynner å tolke bildet med en gang, jeg fikk mange tanker om hvordan det barnet har det akkurat nå. Jeg fikk en reaksjon.. 
 
Hvem er dagens publikummere – hvilke forventninger tror du barn og ungdommer har til kunst? 
 
Da jeg gikk på skolen fikk jeg inntrykk av at kunst var noe tungt og uhåndterlig, med mange vanskelige kunstnernavn jeg måtte lære meg. Helt til jeg forstod at de morsomme statuene i Frognerparken og alle bøkene jeg leste og teaterstykkene jeg så, var kunst. Vi må være obs på at vi er med på å skape forventningene. Kunst skal være underholdene – om det er gøy, skummelt, trist eller ekkelt. Interaktivitet skaper nok ekstra engasjement for barn. 
 
Teknologi og medier (IT, Internett, Facebook, MSN, spill etc.) inntar en betydelig plass og rolle i barn og unges tidsbruk og kommunikasjonspraksis. Hvordan tror du dette påvirker barn og unges forhold til kunst, som publikummere, som medskapere, som perspektiv for kreativitet? 
 
Det er masse kunst som formidles gjennom disse kanalene. Her er det jo masse interaktivitet og kreativitet. Barna får være med selv og de velger selv, dette er bare kjempepositivt. Barn er raske på å følge tiden, det er mer voksne som kan være litt sidrumpa og ønske at ting var som det var før. 
 
Takk for at ditt bidrag, til slutt: Hva er den viktigste enkeltfaktoren som vil skape interesse og anerkjennelse av kunst for barn og ungdommer? 
 
Noen vil vel alltid synes det er mer interessant å skape kunst for voksne, mens andre synes det er mer interessant å skape kunst for barn. Det er bra at det er sånn. Barn anerkjenner jo kunst for barn, men det er vi voksne som sitter og debatterer om det. Og merkelig nok er vi mer opptatt av hva voksne synes. Dessverre synes noen voksne det er enklere å holde fast ved, og mer interessant med, det som taler direkte til dem som voksne. Jeg føler likevel vi er på vei i riktig retning. Vi må bare fortsette å gjøre kunst for barn viktig. For meg og mitt miljø er dette en selvfølge.
 

 
Vektløfteren er en månedlig sonde som Kunstløftet sender ut i kunst- og kulturfeltet for å undersøke hva ulike aktører tenker, erfarer eller opplever i utøvelsen av eller møtet med kunst for unge mennesker. Vektløfteren er en invitasjon til å tenke høyt og dele dette med Kunstløftet.no sine lesere.

blog comments powered by Disqus

eksternt

Nettsted for anmeldelser av den viktigste skjønn- og faglitteraturen for barn og unge som utgis av norske forlag. 
gå til >>

 

Nettidsskrift for kritikk av profesjonell
kunst for barn og unge.
gå til >>