Kunstløftet

Kunstløftet / Artikler og debatt

I kunstens fravær?

Fra Ingvild Bergh-Smiths foto-strøm.

Fra Ingvild Bergh-Smiths foto-strøm.

Sommeren er ikke nødvendigvis så kunstfattig som den kan fremstå som for en overarbeidet kunst- og kulturarbeider.

Da jeg i sommer oppholdt meg noen dager i mitt gamle barndomshjem ble jeg slått av stillheten der ute i sørlandsforstaden. Gatene virket folketomme, og kunstopplevelsene nærmest fullstendig fraværende. I arbeidet med Kunstløftet.no har jeg ved flere anledninger lurt på hvordan det ble til at jeg skulle jobbe med kunst. Jeg vokste tross alt ikke opp i et spesielt kunstpreget hjem.
 
Men kan hende var oppveksten min mer preget av det enn jeg pleier å tenke på
den som? Kanskje henger det sammen med hva sommerens vektløfter Lars Mæhle
skriver, nemlig at begrepet 'kunst' leder tankene hen mot visuell kunst – eller regelrett
billedkunst. Eller kan det være som Nils-Øyvind Haagensen skrev i årets Maitekst; rett
og slett ikke så viktig? Ikke slik å forstå at jeg ikke tror at kunst for barn og unge ikke er viktig, men kanskje er det vi voksne som er mer opptatt av merkelappene enn barna?
 
Foto: Tommy Eggen
 
Kunstløftet overlot i sommer forsiden til seks ungdommer som via Flickr-kontoer har
lastet opp bilder, videoer, musikk og korte tekster. 
 
Se prosjektet her >>
(sett inn link senere)
 
Oppdraget de fikk var som følger:
Materialet skal være kunstrelevant i bred forstand: Mobil-videoopptak fra en
musikkfestival eller en dukketeaterforestilling, fotografier med tekstkommentarer
fra en utstilling eller av en egen sandskulptur, et klistremerke på en vegg,
screenshot fra en hjemmeside etc.
 
Målet var at ungdommene skulle føle seg frie til selv å definere begrepet 'kunst' med sin dokumentasjon av kunstopplevelser sommeren gjennom. Bildene dokumenterer konvensjonelle kunstopplevelser som utstillinger og konserter. Men kunstbegrepet strekker seg også inn i hverdagen, blant annet via et gatebilde preget av arkitektur, tagging og dokumentasjon av det betrakteren har ansett som komponert på en måte som gir en kunstnerisk opplevelse. 
 
Foto: Ilavenil Jayapalan
 
Også mote og design kommer her inn under kunstbegrepet, noe som har vært en stadig tydeligere trend de siste årene. Det er bare å se til tidsskrifter som Personae eller Rikskringkastingens nye kunstprogram Nasjonalgalleriet. Programmet kommer på NRK2s sendeflate i høst, og målet er å bli "Norges største og frekkeste visningsrom for kunst, mote, design, reklame og trender." Design, arkitektur og mote holdes riktignok utenfor kunstdefinisjonen her – men kunne like gjerne ligget innenfor. Kan hende er NRKs begrep 'visuell kultur' også mer dekkende enn 'kunst'?
 
I hele juli måned forsvinner store deler av Norges befolkning i en etterlengtet fellesferie. Om man skulle ønske å jobbe i fred og ro er juli erfaringmessig en god måned å gjøre dette på. Sender man e-post er sjansen overhengende for at man får såkalte 'out of office replies', altså en beskjed om at vedkommende man sendte e-post til ikke er tilstede. Forrige sommer føltes det som om omtrent hele kunstfeltet var ute av kontorene sine fram til midten av august, og sannelig om de ikke forsvant allerede mot slutten av juni. Man skulle da tro at sommeren ble fullstendig kunstfri, hvilket Flickr- rullene kan avkrefte. Men kunstsjangrene som dokumenteres her er likevel av et litt annet kaliber enn dem man vanligvis møter på Kunstløftet.no.
 
Foto: Ingvild Bergh-Smith
 
Spennvidden på bildematerialet som har vært flickret på Kunstløftet.no i sommer har
vært stor. Fra store musikkfestivaler til mer personlige musikkopplevelser via spotify
og anbefalte musikkspor. Samtidig som kunstdefinisjonen åpnes opp, så hentes også
opplevelsen nærmere. For denne Månedens Vektløfter, Sverre Waage, kan ikke kunsten eksistere uten naturen. Waage ser en klar linje mellom sitt eget forhold til kunst og sin oppvekst tett på naturen. Flere av ungdommenes bilder i sommer har også hentet sine motiver fra naturen. Min egen sommer har bestått av ekskursjoner både sør og nord i det langstrakte Norge. Når naturen viser seg fra sitt mest overveldende, så kan det ta pusten fra enhver – og kan ikke det også være en kunstopplevelse? 
 
Som Kjell Askildsen skriver i romanen Davids bror fra 1957:
"(David kom inn og spurte om han forstyrret.) Han satte seg på sengen og de pratet
sammen om forskjellige ting, blant annet om de diktene Frans holdt på å lese og om
hvor fattige de mennesker måtte føle seg som ikke kunne nyte kunst, som ikke – som
Frans uttrykte det – hadde evnen til å fryse på ryggen."
 
Hva er det som får oss til å fryse på ryggen? Når jeg ser Andreas F. Idens landskapmotiv så husker jeg mine egne naturopplevelser fra sommeren. Skydekket som en lys dag i Lofoten bokstavlig talt trengte seg over fjellene og liksom rant nedover fjellsidene. Eller Tonje Thilesens portretter med tilhørende lydspor, som setter i gang fantasien min og som skaper historier rundt bildene jeg ser. Små tagger fra bybildet og fjell – hvor går grensa mellom natur og kultur?
 
Kanskje er ikke definisjonene alltid det viktigste – men snarere det å være i situasjonene når de oppstår. Samtidig: hvis vi ikke definerer kunsten – hva skal da Kunstløftet løfte eller love?
 
Foto: Andreas F. Iden
 
Utover høsten vil vi fortsette diskusjonen omkring kvalitet i kunst, og ser på premissene for kunst for barn og unge. Før sommeren startet vi en serie hvor vi utfordrer kunstnere eller kunstvitere til å oppsøke et kunstverk sammen med et barn eller en ungdom, for å undersøke rommet mellom den voksne, kunsten og barnet. Hvilke nye erkjennelser kommer fram? Opplever vi kunsten forskjellig – og opplever vi den ulikt etter som hvilket selskap vi er i?
 
Foto: Tonje Thilesen
 
Etter noen dager i barndomshjemmet fikk jeg endelig øye på kunstopplevelsene. Jeg fant Barnetimeboka (en av tre faste julegaveønsker hvert eneste år, sammen med
(merkelig nok) Guinnes Rekordbok og Hvem Hva Hvor), fotografier på veggene og
ulike kjøkkeninnretninger som fungerte som alt annet enn det de var designet for. En
symaskindel kunne bli kjøkkenbenk til Barbie-dukkene mine. Kanskje ikke direkte en
kunstinstallasjon, men et utslag av kreativitet og fantasi. Den samme fantasien som
fikk meg til å sitte dørgende stille i en lenestol, med store høretelefoner på hodet,
intens lyttende til Torbjørn Egners fortellinger fra Hakkebakkeskogen på plate. Eller
sittende inntil en høyttaler, like intens lyttende til Barnetimen for de minste på NRK.
 
Veien inn i kunsten har sannsynligvis, og forhåpentligvis, mange veier. Kunstløftets
mandat er å øke anerkjennelsen av og kvaliteten på kunst for barn og unge, men for å
kunne gjøre det er vi også avhengig av at unge finner veien inn i kunsten. Utover høsten vil vi fortsette å undersøke og diskutere kunsten for å se på hvorfor de da eventuelt skal velge å bli der.
 
Foto: Mattias Bergdal


Anette Therese Pettersen, tidligere redaktør for kunstløftet.no.
18.08.10
 

 
 

blog comments powered by Disqus

eksternt

Nettsted for anmeldelser av den viktigste skjønn- og faglitteraturen for barn og unge som utgis av norske forlag. 
gå til >>

 

Nettidsskrift for kritikk av profesjonell
kunst for barn og unge.
gå til >>