Kunstløftet

Kunstløftet / Artikler og debatt

Viktig, men ivaretatt

Foto: Statsministerens kontor

Foto: Statsministerens kontor

- Jeg mener absolutt ikke at de estetiske fagene blir nedprioritert, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

Kunstløftet har denne våren hatt fokus på kunsten i skolen. I jubileumsåret sitt har Den kulturelle skolesekken (DKS) vært sentral, og vi har presentert forskingsarbeid samt potensielle utfordringer for institusjonen i tiden som kommer. 
 
Vi har intervjuet Anne Bamford, som dette året har gjennomført undersøkelser om kulturfagene i det norske utdanningssystemet. Hun mener at vi er heldig stilt i Norge som har en ordning som DKS, men viser også til at man mer enn i andre europeiske land, ser et press på det prestasjonsorienterte. Dette kan ha sammenheng med at Norge ble rangert relativt lavt på elevprestasjoner i Pisaundersøkelsen for noen år tilbake. Resultatet er uansett at man har satset sterkt på real- og språkfagene. Og stikk i strid med WOW-faktoren 
(les om undersøkelsen her >>) har man fjernet seg fra kunstneriske metoder som hjelp til å nå målene, sier Bamford i vår artikkel.
 
I artikkelsamlingen Maitekst, har kunstpedagoger og forskere fra ulike fagfelt tatt for seg betydningen som estetiske fag har i skolen generelt, og pekt på hvordan estetiske fag i skolen er nedprioritert. 
 
Signe Kalsnes
les Kalsnes' tekst >>
 
«Reformene i grunnskolen og lærerutdanningen de siste 10-15 årene har gitt de estetiske fagene vesentlig mindre plass i skole og lærerutdanning, og har samtidig svekket læreres kompetanse på disse områdene», skriver Tor-Helge Allern, støttet av Signe Kalsnes, som viser at de estetiske fagenes andel av grunnskolens årstimetall er redusert for hver ny skolereform – fra om lag 20% i Mønsterplanen av 1974 til kun 12,3% i dagens skole. 

Det femte største faget

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen er imidlertid uenig i at de estetiske fagene er nedprioritert i dagens skolehverdag.
 
- Jeg er veldig klar over at mange som jobber med de estetiske fagene i skolen og for øvrig i Norge, mener at det legges for lite vekt på disse fagene. Men selv om mange kunne ønske seg enda mer av det, har kunst og kultur en stor plass i vår skole. Kunst og kultur er faktisk det femte største faget i timeantall. Jeg mener absolutt ikke at de estetiske fagene blir nedprioritert, sier Halvorsen.
 
Hun legger til at det hele bildet ikke er klart før Bamford sine resultater er på plass dette året.
 
- Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen engasjerte i fjor nettopp forskeren Anne Bamford til å gjennomføre et kartleggingsarbeid for å se nærmere på situasjonen for kunst og kulturfagene i Norge. Resultatene kommer over sommeren og jeg håper det kan være grunnlag for videre satsing på forskningsprosjekter om kulturens betydning for utdanningssektoren. 

Motivasjon, mestring og muligheter

Fra dette kan man kanskje slutte at statsråden mener kultur og kunst er godt nok ivaretatt i skolen slik situasjonen er i dag.
 
- Er det likevel mulig å forbedre satsningene ytterligere – og hva bør i så fall være de viktigste satsingene videre? 
 
- Den viktigste umiddelbare satsingen blir igangsettingen av tiltakene i ungdomstrinnsmeldingen "Motivasjon – Mestring – Muligheter", svarer Halvorsen. (Les meldingen her>>)
 
Anne Bamford. Foto: Learnit24s fotostream på flickr.
 
- I meldingen er det flere tiltaksområder som er særlig viktig når vi snakker om kunst og håndverk. For det første er det de nye valgfagene: De praktiske-estetiske fagene vil bli godt representert blant de nye valgfagene som vil komme på plass i ungdomsskolen. Dessuten går meldingen inn for mer praktiske og varierte arbeidsmåter i alle fag for å gi elevene et bredere repertoar av arbeidsmåter. Metodikk og arbeidsmåter fra de praktisk-estetiske fagene kan brukes for å gjøre opplæringen mer relevant og motiverende også i andre fag, sier Halvorsen. 
 
Som med det anerkjenner Bamfords«Wow-effekt»:
- Vi ser smitteeffekten over på andre fag når elever får utfolde seg med kunst og kultur, oppleve mestring og mening – få selvtillit og lærelyst. Det er også viktig at lærerne aktivt nyttiggjør seg det kulturtilbudet som tilbys elevene.  
 
Tor-Helge Allern
les Allerns tekst >>

Plass og konflikt?

Enkelte av våre skribenter påpeker den sterke konkurransen mellom estetiske fag og realfagene, etter at Norge skåret dårlig på Pisa-undersøkelsen. Tor-Helge Allern spør i sin artikkel om det i det hele tatt er plass til de estetiske fagene etter Pisa, og hevder en sterk konkurranse mellom timetallet i disse fagene.
 
- Ser du at det er en slags konflikt mellom estetiske fag og realfag?
 
- Nei, det mener jeg på ingen måte at det er. Kreativitet er en viktig drivkraft, også for realfagene. Skapende evner er vesentlige for hvordan elever og senere studenter innenfor de høyere utdanningene gjennom originalitet og nytenking lykkes med å løse krevende utfordringer, enten det er innenfor matematikk, naturfag, billedkunst eller komposisjon.
 
Fagpersonene som Kunstløftet har snakket med viser også til et skille i den norske tilnærmingen til kunst i skolen. Anne Bamford oppsummerer dette som et skille mellom to nødvendige faktorer: «utdanning i kunsten», altså når barnet får utdanning direkte i et kunstnerisk uttrykk og «utdanning gjennom kunsten», der kunstneriske uttrykksformer er et virkemiddel i utdanningen. 
 
Bjørn Rasmussen
les Rasmussens tekst >>
 
I Norge er det første forsøkt ivaretatt gjennom estetiske fag, mens det andre i stor grad finner sted gjennom Den kulturelle skolesekken. Men Den kulturelle skolesekken ser paradoksalt ut til å frita skolen fra ansvar og forsterke kløften mellom kunst og pedagogikk, skriver Bjørn Rasmussen i vår Maitekst.
 
- Ser departementet at det kan være et motsetningsforhold mellom Den kulturelle skolesekken og de estetiske fagene? 
 
- Nei, det har vi ingen forutsetninger for å mene. Snarere tvert imot! Intensjonen med Den kulturelle skolesekken er jo nettopp at elever skal få en opplevelse av profesjonell kunst av høy kvalitet, samtidig som de får utfolde seg med egne kulturelle aktiviteter. 

Søker mening

Vi forutsetter altså at det ikke er motsetningsforhold og at alt er som det skal i skolen. Hva er det så vi vil med kunsten – hvilken roller ønsker regjeringen at kunsten skal spille i skolen? 
 
- Generell del av læreplanen understreker også det skapende elementets betydning for læring og utvikling. Undervisningen skal vise hvordan oppfinnsomhet og skaperkraft stadig har endret menneskenes levekår og livsinnhold og videre at kulturarven ikke ensidig er rettet mot fortiden, men er en skapende prosess, der skolen er en viktig deltaker. Ser vi rundt oss, er det ingen grunner til at de estetiske fagene ikke skulle vektlegges i dagens og framtidas skole. Kultursektoren er blitt en svært stor arbeidsplass. Design spiller en rolle i stadig flere sammenhenger. Mennesker søker i økende grad opplevelser og mening, som erstatning for jakten på flere materielle ting.
 
- Anerkjenner Kunnskapsdepartementet at kunst er noe som ikke nødvendigvis skal tjene et formål, at den ikke bare skal være del av danningen eller gjøre oss flinkere i andre skolefag, men at den har egenverdi som man også bør verdsette i skolen? I så tilfelle - har man tilfredsstillende støtte for et slikt syn i skolesystemet?
 
- At kunst i seg selv har et formål mener jeg vi viser gjennom satsinger som Den kulturelle skolesekken og "Teaching Artist". (http://www.regjeringen.no/mobil/nb/dep/kd/dok) Skolen må være mer enn det som kan telles og måles. Dagens barn og unge trenger å utvikle kreativitet, kulturell og sosial kompetanse. Ikke bare fordi samfunnet og mellommenneskelige relasjoner er avhengig av det – men fordi framtidas arbeidsliv også vil etterspørre dette, avslutter Halvorsen.
 
Foto: Kunnskapsdepartementet - Kristin Halvorsens fotostream på flickr.
 
 
Ida Habbestad, tidligere redaktør for kunstløftet.no
30.06.11

blog comments powered by Disqus

eksternt

Nettsted for anmeldelser av den viktigste skjønn- og faglitteraturen for barn og unge som utgis av norske forlag. 
gå til >>

 

Nettidsskrift for kritikk av profesjonell
kunst for barn og unge.
gå til >>