Kunstløftet

Kunstløftet / Artikler og debatt

Visjoner - Eirik Birkeland

Illustrasjon: Universitas.no

Illustrasjon: Universitas.no

Vi ser litt for ofte at når det satses på kunst eller estetiske fag, så benyttes det en vikarierende nytteargumentasjon som ikke handler om at fagene har egenverdi for oss mennesker, men om at fagene skal bidra til at man blir gode til å lære på andre områder, påpeker Eirik Birkeland.

Eirik Birkeland, rektor ved Norges musikkhøgskole.
Kunstløftet har eksistert i fire år. Opplever du at det har skjedd noe med prestisjen/kvaliteten/interessen for kunst for barn og unge i denne perioden? 
 
– Kunstløftet er viktig, i det ordningen setter fokus på formidling av kunst for barn og unge. Det er nødvendig med et løft på feltet. Men skal man få til dette, trengs det langsiktighet i arbeidet, og ressurser som er tilstrekkelige. Finansieringen på 6 millioner fra Norsk kulturfond er altfor beskjeden til dette. 
 
– Når det gjelder feltet generelt, er det grunn til å være bekymret. I kjølvannet av Kulturløftet – i tiden hvor Kunstløftet har eksistert – har man blant annet fått et Kulturskoleløft, som ikke har gitt noe langsiktig. Isteden har det bare blitt gitt søkbare utviklingsmidler, 40 millioner kroner i to omganger, og som nå forsvinner igjen. Samtidig vet vi at timetallet for undervisning i estetiske fag i grunnskolen er kuttet, og at rundt halvparten av dem som underviser ikke har nødvendig fagkompetanse. 
 
Norsk kulturråd har konkludert med at det trengs et videre arbeid i satsningen på barn og unge, og viderefører Kunstløftet i fire nye år. Hvilke forventninger har du til ordningen i den kommende perioden? 
 
– Jeg har forventninger om at man skal kunne snakke om et løft i forhold til formidling av kunst for barn og unge som noe reelt: Noe som har volum og langsiktighet. 
 
Hvilke utfordringer ser du forbundet med dette arbeidet? 
 
– For feltet generelt mener jeg det er en utfordring at man så lett kan selge inn relativt billige kunstpolitiske løfter når det gjelder kunst for barn. Med nokså enkle virkemidler – og med liten økonomi – kan man si at man gjør noe for barn og unge. Det vi virkelig trenger er noe mer substansielt, men dette har enda ikke blitt tatt alvorlig på politisk nivå. 
 
Har du noen visjoner for feltet generelt de neste årene? 
 
– Det har jo skjedd gode ting hva gjelder barn og unge. Ikke minst har en klart å løfte frem Den kulturelle skolesekken. Men vi ser litt for ofte at når det satses på kunst eller estetiske fag, så benyttes det en vikarierende nytteargumentasjon som ikke handler om at fagene har egenverdi for oss mennesker, men om at fagene skal bidra til at man blir gode til å lære på andre områder. Slik sett skiller Norge seg ut i europeisk sammenheng; ved at en ikke ser estetisk kompetanse som en grunnleggende ferdighet på linje med lesing, skriving, og matematiske evner. 
 
– Så, en visjon kan være at estetisk kompetanse anerkjennes som grunnleggende ferdighet også her til lands og at Den kulturelle skolesekken, Kulturskoleløftet og Kunstløftet topper en langsiktig satsing på de estetiske fagene i grunnskolen. 
 

blog comments powered by Disqus

eksternt

Nettsted for anmeldelser av den viktigste skjønn- og faglitteraturen for barn og unge som utgis av norske forlag. 
gå til >>

 

Nettidsskrift for kritikk av profesjonell
kunst for barn og unge.
gå til >>