Kunstløftet

Kunstløftet / Artikler og debatt

Visjoner - Ine Therese Berg

Fra

Fra "Pinocchio" av Teater Manu.

Den aller største utfordringen med kunst for barn og unge er kanskje at det er voksne som sitter med definisjonsmakten.

Ine Therese Berg, teaterviter og faglig rådgiver for Danseinformasjonen.
Kunstløftet har eksistert i fire år. Opplever du at det har skjedd noe med prestisjen/kvaliteten/interessen for kunst for barn og unge i denne perioden? 
 
– Først og fremst tror jeg det har skjedd noe med prestisjen innad i feltet og at flere kunstnere har fått øynene opp for at kunst for barn og unge er et felt med mange muligheter og spennende utfordringer. Kunstløftet skaper et visst trøkk i forhold til den kritiske behandlingen av feltet. Det kan igjen bidra til at aktørene, særlig institusjonene, tar denne publikumsgruppen mer på alvor, noe jeg mener er positivt og helt nødvendig. Jeg tror imidlertid det er for tidlig å si om kvaliteten er blitt bedre. Det er i utgangspunktet vanskelig å måle kvalitet, og jeg tror det er målgruppen selv, de som forvalter midlene og de som formidler kunsten, som i tilfellet er de rette til å vurdere dette.
 
Norsk kulturråd har konkludert med at det trengs et videre arbeid i satsningn på barn og unge, og viderefører Kunstløftet i fire nye år. Hvilke forventninger har du til ordningen i den kommende perioden? 
 
– Jeg forventer at ordningen bidrar til å løfte debatten om hva som er god kunst for barn og unge fram i offentligheten i større grad. En annen forventning er at det gjøres til et særlig anliggende for nettopp institusjonene og ikke kun overlates til kunstnerne i det frie feltet som har minimalt med ressurser og synlighet. Det bør heller ikke overlates til Den kulturelle skolesekken eller skoleverket. 
 
Hvilke utfordringer ser du forbundet med dette arbeidet? 
 
– Den aller største utfordringen med kunst for barn og unge er kanskje at det er voksne som sitter med definisjonsmakten. Målgruppen får i liten grad være med på å forme kunstbegrepet, og får sjeldent velge selv hva de vil tilegne seg av kunstopplevelser. Under årets Showbox snakket en elev, Stine Qvigstad Kroken, fra en videregående skole i Lillehammer om sine opplevelser i skolesekken og jeg tror alle i salen på Teater Manu satt med ørene på stilk. Endelig fikk en i målgruppen en stemme. 
 
– Kjenner vi voksne egentlig dette publikummet godt nok? Det er veldig annerledes å vokse opp i dag enn på 80-tallet da jeg gikk på barneskolen. Det er dessuten nok av kulturopplevelser tilgjengelig for både barn, unge og voksne i dag, så hva slags betydning og rolle kan kunst spille i livene våre? Det er en reell utfordring for alle som jobber med kunst, i mine øyne.
 
Har du noen visjoner for feltet generelt de neste årene? 
 
– Min visjon er først og fremst at man på et tidspunkt slutter å snakke om kunst for barn og unge som noe eget. Man kan gjerne fortsatt snakke om og jobbe opp mot målgrupper, det kan man jo også med kunst for voksne. Men jeg tror det er viktig både for publikum og for kunstnerne at man forholder seg til det som lages og vises som kunst – punktum.

blog comments powered by Disqus

eksternt

Nettsted for anmeldelser av den viktigste skjønn- og faglitteraturen for barn og unge som utgis av norske forlag. 
gå til >>

 

Nettidsskrift for kritikk av profesjonell
kunst for barn og unge.
gå til >>