Kunstløftet

Kunstløftet / Artikler og debatt

Visjoner - Kristin Ørjasæter

Fra

Fra "Tenk om" av Hilde Hodnefjeld

Det er viktig at Kunstfokuset ikke bare blir et fireårig eller åtteårig stunt, derfor må vi legge et grunnlag for at dette arbeidet kan få varige konsekvenser, mener Kristin Ørjasæter.

Kristin Ørjasæter,  direktør for Norsk barnebokinstitutt.
Kunstløftet har eksistert i fire år. Opplever du at det har skjedd noe med prestisjen/kvaliteten/interessen for kunst for barn og unge i denne perioden?
 
– Jeg vil si at det absolutt har skjedd noe med prestisjen i denne perioden, uten at dette utelukkende er Kunstløftet sin fortjeneste. Det er mange som har bidratt til å øke denne prestisjen. Midlene fra Kunstløftet har hatt stor betydning for Barnebokinstituttets praksis med å arrangere forskningsseminarer etc. Men vi hadde en egen strategiplan om å se på barnebøker som kunst også før Kunstløftet startet i 2008. Jeg opplever at det ligger i tiden at dette feltet får en oppgradert prestisje. Men for å realisere alle disse planene, så trengs det midler.
 
 
Norsk kulturråd har konkludert med at det trengs et videre arbeid i satsningen på barn og unge, og viderefører Kunstløftet i fire nye år. Hvilke forventninger har du til ordningen i den kommende perioden?
 
– For det første er jeg veldig glad for at vi er flere som er med på å opprettholde dette fokuset. I tillegg ønsker jeg at Kunstløftet kan være mer åpne for å frikjøpe tid – at midlene ikke bare går til aktiviteter og produksjoner.
 
Hvilke utfordringer ser du forbundet med dette arbeidet? 
 
– Det er viktig at Kunstfokuset ikke bare blir et fireårig eller åtteårig stunt, derfor må vi legge et grunnlag for at dette arbeidet kan få varige konsekvenser.
 
– Jeg ser et stort behov for mer forskning. Skal man få til en varig endring så trenger man et sterkere akademisk fokus på feltet, ikke bare for å heve prestisjen, men også for å sette et sterkere preg på undervisningen. Gjennom en forskningsbasert undervisning vil kunnskap om kunst for barn og unge kunne nå ut til de som blir morgendagens kritikere, saksbehandlere, konsulenter, journalister etc. Kunstløftets midler er som regel forbeholdt aktivitet – ikke forskning. Men Det er behov for forskning på feltet. Vi trenger midler til å frikjøpe forskere fra andre arbeidsforpliktelser, og la dem få jobbe over tid. 
 
Har du noen visjoner for feltet generelt de neste årene? 
 
– Min visjon er at vi får flere forskere som både har anledning til og genuin interesse for å jobbe med kunst for barn og unge. Jeg opplever at antropologiske og kvantitative tilnærminger til feltet har fått dominere, mens selve kunstprosessen er for lite utforsket. Jeg ønsker meg mer estetisk forskning med hensyn til hva som er på gang i feltet kunst for barn og unge, og til det trengs det først og fremst midler til å fristille tid. 
 

blog comments powered by Disqus

eksternt

Nettsted for anmeldelser av den viktigste skjønn- og faglitteraturen for barn og unge som utgis av norske forlag. 
gå til >>

 

Nettidsskrift for kritikk av profesjonell
kunst for barn og unge.
gå til >>