Kunstløftet

Kunstløftet / Artikler og debatt

Om å plumpe i en dam

Meg og kammeraten min. Foto: hghband.com.

Meg og kammeraten min. Foto: hghband.com.

Med barneplaten «Det e'kke bra før det er dårlig» har Håkon Gebhardt og Martin Hagfors forent DeLillos, Albert Åberg, Erlend Loe, Kim Hiorthøy i en høyere enhet.

«Er det noe jeg er lei av, så er det å være kredmusiker.» Det uttalte Håkon Gebhardt, kjent fra Motorpsycho, for et par år siden. Ved siden av ham satt den like velrenommerte Martin Hagfors, kjent fra trashgrass-, countryrock- og visebandet HGH.
 
Det var, med andre ord, på tide å lage en… barneplate. For barneplater er litt som en slapt koreografert juleforestilling, er de ikke? Et sjangerøvelse som nærmest befaler at de involverte skrider til verket med lave skuldre og avvæpnende flir?
 
Nei. 


Det er dette som er gull / ikke gods og masse tull og millioner

 
 
Imperativet om at det skal være litt slendrian – ikke så «forbanna presist», men heller med litt «sjarmerende feil» – har ødelagt mang en barneplate. For presisjon er bra. Uansett. Og gudskjelov greide ikke Gebhardt og Hagfors å legge fra seg sine godt innstuderte arbeidsvaner da de gikk i studio for å spille inn «Det e'kke bra før det er dårlig». Med på laget fikk de flinkisser som blant annet Mathias Eick, Lars Horntveth og Amund Maarud.
 
Resultatet er en helstøpt og slitesterk barneplate, som har fått utallige runder på spilleren hjemme hos denne familien. (Jeg ljuger. Teknisk sett har den slett ikke fått flere «runder på spilleren», men blitt avspilt via strømmetjenesten Wimp.)
 
Meg og kammeraten min. Foto: hghband.com.

Fingerspissfølelse 

Men hva er det som gjør denne plata så bra? Presisjon er en arbeidsmetode, en innstilling, en… moral. Den trenger å ledsages av innsikt, i dette tilfellet litt kunnskap om barnesinnets irrganger.
 
Nå er meg bekjent Gebhardt (f. 1969) er fullstendig barnløs, og Hagfors, født i 1960, er ferdig med småbarnstilværelsen for lengst (litt googling viser at han nå har voksne barn). Så hvor kommer denne fingerspissfølelsen fra? 
 
Vi må ta en omvei via «brutaliseringen» av norsk arbeidsliv.
 
Forbundet mellom Norsk Rock og landets barnehager er et altfor lite omtalt fenomen i norsk musikkresepsjon. Ikke bare er norske barnehager det nærmeste en rekke norske musikere kommer en fast arbeidsplass (selv om de teknisk sett er «ringevikar»); her kan de lede allsangen og klimpre litt på gitaren under samlingsstunden mens de ser frem til kveldens bandøving. I en usikker og uforutsigbar frilanstilværelse, representerer dagjobben på barnehagen gjerne alt det motsatte. Den daglige omgangen med barn er forankringspunktet (ikke minst for yngre musikere som nettopp har flyttet hjemmefra). Det var det ene. 
 
For det andre har «den norske barnehagesekken» tilskyndet at opptil flere norske band kan legge opp tilstrekkelig innbringende turneer over hele landet, bergenske Casiokids og Kakkmaddafakka kan nevnes som eksempler. 

Sofistikerte barn

Det samme gjelder Gebhardt og Hagfors, som via Rikskonsertene i seks år har turnert norske barnehager med et repertoar bestående av oversatte HGH-sanger (fra engelsk til norsk). Og lærdommen? «Skal du fange oppmerksomheten deres, må de bli betatt. Det kan de like gjerne bli av rolig prat som av at vi hopper opp og ned.»
 
Nettopp. Unger er, jeg snakker etter hvert av egen erfaring, mindre opptatt av skrik og ståk og bæsj og promp enn mange forutsetter. Barn har finere smaksløker enn som så. Mer avanserte preferanser. Større kognitiv kapasitet. Barn er egentlig ganske… sofistikerte. 
 
Det bærer «Det e'kke bra før det er dårlig» bud om at Gebhardt og Hagfors har skjønt. De har laget en finurlig, rik og raffinert barneplate. Om rotter, søppel og stinkende ost. Om neshorn, fingre i nesa og klåfingret demontering. Om våte sokker og skumle skygger.
 
 
Kanskje er Gebhardt sin bakgrunn fra en lærerfamilie som gjør utslaget. Det kan iallfall ha kondisjonert ham for denne veltempererte miksen av pedagogikk, ramp, lærermentalitet (mer enn gjennomsnittlig opptatt av kanontenkning), Tramteatret og, ikke minst, i akkurat dette tilfellet, den umiskjennelige Svartlamon-sensibiliteten. 
 
Skjønt, vi snakker om skrivekunst som bør resonnere like bra på Frogner som i en svensk forstadsblokk.
 
Hvordan skal man ellers fortolke kjærlighetssanger som «Jenta på månen»? Jeg siterer: «Hjertet mitt begynte å banke som sko i en vaskemaskin / Og buksene begynte å blafre, som vind i en stor gardin».
 
 
Om ikke dette er DeLillos, Erlend Loe, Kim Hiorthøy og Albert Åberg sveiset sammen i en høyere enhet, så vet ikke jeg. 
 
Og såklart med en dæsj av de alltid tilstedeværende Knutsen og Ludvigsen. Et åndelig slektskap ingen forvaltere av sjangeren kan befri seg fra, slik heller ingen popmusikere kan skape noe helt uavhengig av The Beatles. 
 
Et annet nøkkellevers: «Sokken min er våt, jeg plumpa i en dam på vei til skolen / Jeg skulle lage en bølge større en hele jorden». 
 
Ja, hvem har ikke vært der? 

Fra kveldsmat til tannpuss

Disse hverdagsobservasjonene, ispedd et underlag av undring, ambisjoner, resignasjon og vemod, gjør at låtene også bør gi gjenklang hos ethvert tenkende voksenmenneske. Legg til det litt fremmedgjørende HGH-/Motorpsycho-filteret, og du har et sett låter som i tillegg er forbausende slitesterke (tro meg).
 
Meg og kammeraten min. Foto: hghband.com.
 
Slik har plata klart mesterstykket å lage en naturlig bro fra kveldsmaten til tannpussen til god natt-rutinene. Og helt frem til den beste sangen som noensinne er skrevet på norsk:
 
Blåmann, Blåmann, bukken min,
tenk på vesle guten din!
 
Bjørnen med sin lodne fell
kan deg taka seint i kveld.
 
 
Håvard Nyhus, redaktør i Natt og dag.
 
 

 
 
Plate:
«Det e'kke bra før det er dårlig» av Meg og kammeraten min:
 
Spor:
Sokken Min Er Våt
Demontering Og Demonstrasjon
Jenta På Månen
Jeg Kan Være Snill
Finger'N Forsvant I Nesen Min
Fjorten Råtne Rottebarn
Det E'Kke Bra Før Det Er Dårlig
Rotta I Søla
Jeg Er Ikke Fins
Olabil
Jeg Vil Være Sanger
Rottefangermannen
Lille Lilla Milla Maur
 
Anbefales også:
 

blog comments powered by Disqus

eksternt

Nettsted for anmeldelser av den viktigste skjønn- og faglitteraturen for barn og unge som utgis av norske forlag. 
gå til >>

 

Nettidsskrift for kritikk av profesjonell
kunst for barn og unge.
gå til >>