Kunstløftet

Kunstløftet / Artikler og debatt

Fjorden for babyer

Miss Tati og Tilde Sandnes Thommesen. Foto: Oddbjørn Steffensen.

Miss Tati og Tilde Sandnes Thommesen. Foto: Oddbjørn Steffensen.

Hva innebærer det for popmusikken at barna får et stadig bedre konserttilbud og at skillet mellom «voksenmusikk» og «barnemusikk» er i ferd med viskes ut?

Er skillet mellom det som kan betraktes som voksenmusikk og barnemusikk i ferd med å viskes ut? Kan unger like gjerne bare høre på det foreldrene hører på? Artister som Karpe Diem, Miley Cyrus, Rihanna og Lars Vaular har lenge vært barnas favoritter. På Miniøya i Oslo og Bajazz i Bergen tilbys konserter som foreldrene liker vel så godt som ungene. I forbindelse med årets Nattjazz fikk også de minste et fullverdig tilbud under Bajazzvignetten. 
 
Søndag formiddag spiller først Torbjörn Zetterberg Och Den Stora Frågan før grammisvinnende Oddjob fortsetter. På matter foran scenen kan ungene sette seg for å komme tettest på musikerne, som på svensk beklager at det kanskje er litt vanskelig å forstå hva de sier. Noen unger griner og holder seg for ørene. Kanskje er nettopp dette deres første konsertopplevelse og muligens er de derfor ikke vant til høy lyd. Zetterberg virker å ha lite erfaring med å spille for barn, og en liten gutt legger hodet på scenekanten og sovner nesten. Oddjob har derimot åpenbart rutinen inne og kommuniserer tett med barna mens et stort lerret bak dem viser en fortelling om ulike dyr, der bandets musikk utgjør soundtracket. Det er åpenbare kvalitetsforskjeller mellom artistene. Oddjob har ifølge dem selv som mål å skape musikk om «djurens värld som är improviserad, lekfull och som både utmanar och inspirerar barn». Den store salen Røkeriet på Verftet er full. Det er produsent Tom Svendsgård som booker inn jazzen til de minste. 
 

– Vi vil prøve å gi kvalitetsmusikk til den nye generasjonen. Gjerne utfordre dem litt og la dem oppleve at livemusikk er noe annet enn på plate.

Jeg tror det trengs mer barnemusikk som voksne kan høre på. Mer Knudsen og Ludvigsen og Michael Jackson, sånne artister har forstått noen koder på det feltet.

Nam Nguyen, Fjorden Baby!

 

Hvorfor kom dere opp med konseptet Bajazz?

 
– Fordi det ikke fantes fra før. Det er helt klart et marked for det. Det betyr kanskje også litt at flere i Nattjazz-systemet fikk barn selv og ville gi dem noe av det vi selv får kick av.
 
Hvorfor er konserter for barn viktig?
 
– Det er viktig for å gi dem mulighet til å forstå hvordan musikk utøves live og at det kan handle om kommunikasjon. De utsettes for alt for mye komprimert dunkdunk-drit for tiden gjennom radio, tv og spill, sier han. 
 
HGH lager plater på engelsk for voksne og bruker de samme melodiene med tekster på norsk for barn. Da jeg vokste opp fikk jeg kassetter med Maj Britt Andersen og Vazelina Bilopphøggers, men hvis jeg fikk velge selv hørte jeg helst på Kylie Minogues I Should Be So Lucky på repeat. Forleden dag ble jeg tiltrodd oppdraget med å sette på musikk for min bestevenninnes ettåring, og endte opp med å spille Ylvis' The Fox, utfra en tanke om at det vel er sånt barna liker. Dette falt imidlertid barnets far tungt for brystet. Synlig provosert spurte han hva slags drittmusikk det var jeg våget å spille for datteren hans, og opplyste om at der i huset gikk det mest i mørk r'n'b. Ungen likte det hun også, forsikret han.
 
Dette er på ingen måte et unikt standpunkt. Etter hvert som stadig nye generasjoner med musikkinteresserte nordmenn har vokst opp og fått barn, har det vokst frem en større interesse for å presentere god popmusikk for de små. De siste årene har dette resultert i at barna har fått et større og mer variert konserttilbud gjennom Rikskonsertene, Den kulturelle skolesekken og egne barnefestivaler. For mange hardtarbeidende artister og band er slike arrangementer en velkommen inntektskilde i en tid da inntektene fra salget av musikk til privatforbrukere svikter og konsertvirksomhet utgjør en stadig større andel av musikeres inntekter.
 
Fjorden Baby! spilte i år på Miniøya. Nam Nguyen spiller keyboard i bandet.
 
Hva slags erfaringer har dere med å spille for barn?

– Vi kan ikke skryte på oss å ha noen skills hva angår spilling for barn. Vi spiller for alle, og gjør stort sett akkurat det samme. Vi har spilt en del for barn, og da er det gjerne bare ett eller to ord som sensueres fra settet. Det kan være grusomt å spille for unger, for de er veldig ærlige.

Trengs det egentlig egen musikk for barn eller kan unger like gjerne høre på samme musikk som voksne?

– Jeg tror det trengs mer barnemusikk som voksne kan høre på. Mer Knudsen og Ludvigsen og Michael Jackson, sånne artister har forstått noen koder på det feltet. – JUBBA JUBBA!, følger vokalist og frontfigur Sturle Kvilekval opp. 

Barn blir så glade når de ser at foreldrene også koser seg og er tilstede i øyeblikket. Og når barna har det bra, har foreldrene det bra.

Louise Winness Prestgard, Miniøya.

 

Er det noe i det at unger reagerer mer «ekte», spontant og oppriktig på musikk?

– Ja. Fjorden Baby! og vår musikk har vunnet barnas hjerter før, og det bidrar til at vi føler oss veldig ekte, sier Ngyen. – Barnas ærlige holdning til tilværelsen er sannsynligvis meningen med livet, supplerer Kvilekval.
 
Louise Winness Prestgard booker artister til Miniøya. Hun satser på å være sjangerløs.– Vi ønsker at barn skal gå på kulturell oppdagerferd og utforske mange ulike sjangre som dans, teater, kunst, litteratur og film. Vi håper at barn skal fatte interesse for nyskapende og spennende kultur, men vi er også en arena som presenterer kjente figurer og fiksjonsuniverser som Pippi, Kardemommeby og Prøysen. Miniøya er sjangerløse, og vi kan ha alt fra klassisk til death metal representert i vårt program. 
 
For Prestgard er det viktig at festivalen skal være et sted hvor både foreldre og barn sammen skal få utbytte av det som skjer på scenen. Og at det skal være lite kjøpepress på festivalen. 
– Vi mener at barn fortjener en festival med like høy kvalitet som tilsvarende arrangement for voksne. Det er ingenting å kjøpe inne på vårt område bortsett fra mat, drikke og t-skjorter. Dette er bevisst, for vi ønsker at opplevelsen skal stå i sentrum. Foreldre skal slippe barnas mas. Barn blir så glade når de ser at foreldrene også koser seg og er tilstede i øyeblikket. Og når barna har det bra, har foreldrene det bra.
 
Hvorfor er konserter for barn viktig?
 
– Barn elsker musikk, og det er dessverre mange fine konsertopplevelser barn går glipp av på grunn av alkoholservering og 18-årsgrense. Vi er derfor et alkoholfritt arrangement. På denne måten vil barna kunne få høre mange nye artister og band som de vanligvis ikke ville ha oppdaget gjennom de tradisjonelle kulturarenaene for barn. 
 
Hvordan er responsen og finnes det noen suksessformel for å nå frem til ungene?
 
– Barna er verdens mest ærlig publikum, og de er veldig tydelige på hva de liker og ikke liker. Barna er fascinert når de opplever ny musikk, og de er med fra første stund hvis de liker det de hører. De lytter konsentrert, danser og synger med. Artister som har spilt på Miniøya synes det er stas å spille for et edru og lyttende publikum. Det er alltid en x-faktor som er umulig å forutsi. I år var det helt fullt på konserten til Frk. Fryd. Senere på dagen stimlet barna sammen foran hovedscene for å høre Sølvguttene. Men konserter med høyt tempo, rytmer og kule frontfigurer fungerer ekstra godt. Det kan være artister som Oslo Ess, Silya, Gabrielle, Big Bang og Timbuktu.
 
Tatiana Palanca, eller Miss Tati som hun kaller seg på scenen, er et av de store navnene på årets Nattjazzplakat i Bergen. Tidligere i mai spilte hun på fullsatt Bajazz. I vinter har barn (med over gjennomsnittlig kulturbevisste foreldre) fått møte blant andre Helge Lien trio, Don Byron QT og Gregory Porter. Dette var Palanca sin første erfaring med å spille for barn.
– Jeg har ingen erfaring med å spille for barn. Jeg har alltid tenkt det er noe man må ha pedagogutdanning for å gjøre. 
 
Hvordan var Bajazzopplevelsen?
 
– Det var helt fantastisk! Vi fikk en respons som overgikk alle forventninger. Barna var så lydhøre og stille under konserten. Når jeg ba dem reise seg opp og danse eller være med på allsang, så gjorde de det med så mye energi. Kordamen min delte ut perkusjonsinstrumenter, gikk ned til barna og viste de enkle dansetrinn mot slutten av konserten. Til og med foreldrene sang og danset. Det var en sann fornøyelse. Siden jeg aldri har spilt for barn synes jeg at det var litt skummelt. De er jo raskere på å lese folk hvis man er usikker. Ettersom det er musikk de ikke har hørt før, trodde jeg de kom til å bli veldig utålmodige. Men de oppførte seg bedre enn voksenfolk på konsert, som jo ofte er mer opptatt med å prate seg i mellom! 
 
Portugisiske Tati mener at det også trengs egen pedagogisk musikk for barn.
– Man trenger begge deler. Barnesanger er mer pedagogiske og barn lærer masse når budskapet legges i en låt. Jeg husker når jeg kom til Norge fra Portugal og gikk på Nygård skole som forberedelse til den vanlige barneskolen så sang vi Hvilken dag er det i dag, Jeg vil ha en blå ballong og en rekke andre låter jeg ikke husker nå. Ellers er det kjempeviktig at barn hører på samme musikk som voksne. Min mor satte alltid på klassisk musikk i bakgrunnen før hun vekte oss om morgenen. Ellers spilte hun mye pop og adult contemporary, litt dance, jazz og afrikansk tradisjonsmusikk. Jeg har gode minner fra å bla gjennom vinylsamlingen hennes med min søster og sammenligne to Michael Jackson-covere og diskutere om det var samme person eller kanskje tvillinger.
 
Hva slags filmer og musikk likte du selv som barn? Hvor viktig er det å skille på det som er beregnet for barn og voksne?
 
– Når jeg var liten var barnelåter det beste på jord. Jeg sang det til alle jeg kjente og ikke kjente, og jeg elsket å se Sesame Street med Big Bird og andre programmer som gikk på barne-tv i hjemlandet mitt. Så beveget jeg meg fort til animé og ble stor fan av Dragon Ball, Sailor Moon og Samurai X, og spilte Street Fighter og Tekken med gutta. Men min mor er ikke fan av voldelige filmer eller spill så vi fikk forbud, men jeg gjorde det i skjul eller hos venner der foreldre ikke brydde seg om det. Jeg har alltid likt musikk som er beregnet på voksne, ting som var mer alternative enn mainstream. Jeg husker den dagen jeg skrudde på radioen og hørte Killin' Me Softly med The Fugees – den brente seg fast i hjertet mitt. Jeg tror det var første gang jeg hørte en jente rappe og jeg har siden den gang sett opp til Ms Lauryn Hill. Jeg synes det er veldig viktig å skille mellom det som er beregnet for barn og voksne når det gjelder film og musikk. Spesielt nå siden det som er populært ofte glorifiserer sex, dop og kriminalitet. Der må foreldre komme på banen og forklare barna sine hva det går i. 
 
Er det noen fare for at kultur for barn blir tannløs og undervurderer publikum, ettersom den også gjerne skal være pedagogisk?
 
– Jeg synes generelt at barn undervurderes mye. Jeg er fan av å si ting til barn slik som det er. For eksempel at julenissen ikke finnes; at det er mamma og pappa som jobber hardt for å kunne kjøpe ting til deg, og på at babyer ikke kommer med storken. Men at kultur for barn ødelegges, det tror jeg ikke på – det er mye fine aktiviteter for barna utfra det jeg har fått med meg. Jeg opplever at pedagogikk er et hjelpemiddel. Det viktige er å legge fram kunsten på en måte som appellerer og når hjertet til barna.
 

blog comments powered by Disqus

eksternt

Nettsted for anmeldelser av den viktigste skjønn- og faglitteraturen for barn og unge som utgis av norske forlag. 
gå til >>

 

Nettidsskrift for kritikk av profesjonell
kunst for barn og unge.
gå til >>