Kunstløftet

Kunstløftet / Artikler og debatt

Barna inn i atelierene

Kilde: www.osloopen.no

Kilde: www.osloopen.no

I 2015 har de fleste egne tilbud for barn og unge, som sikter mot å utvide og utfordre deres forståelse av kunsten. Hva skjer med disse oppfatningene når kunstnerne selv inviterer barna inn i atelierene og viser dem hvor kunsten faktisk produseres?

Siden etableringen i 2000 har Oslo Open hvert år invitert Oslos befolkning inn i atelierene til byens kunstnere. I år arrangeres det for første gang et eget program spesifikt rettet mot barn og unge; Barnas Oslo Open  – BOO! – som består av femten gratis workshoper der barna skal komme tettere på kunsten. 
 
– Vi tenkte det ville være fint med en stor satsning på barn som beveger seg utenfor rammene til Den kulturelle skolesekken. På denne måten får kunstnerne, som er ansvarlige for workshopene, muligheten til å prøve ut nye prosjekter med barna, forteller prosjektleder for Oslo Open Tanja Sæter. 
 
Arrangementet består av en rekke workshops i regi av forskjellige kunstnere, og finner sted over hele byen. Formålet er at barna skal bli presentert for ulike tilnærminger, teknikker og medier for selv å utforme egne arbeider. Programmet inneholder blant annet animasjonsworkshop, lysgrafitti, et keramikkverksted, maling i skogsatelier, skriveworkshop, performance og produksjon av skateboard. Arbeidet som utføres er individuelt, og barna  får ta med seg alt de produserer hjem. Det er kunstnerne selv som har utviklet workshopene, og det er de som skal gi barna et innblikk i og en forståelse av hvordan de arbeider med kunst. Alderen til deltakerne varierer fra prosjekt til prosjekt og strekker seg fra tre helt opp til atten år. 
 
– Totalt tilbyr vi femten prosjekter, og vi hadde rundt tretti søknader inne for potensielle workshoper, hvilket viser at det er stor interesse blant kunstnere for å jobbe med barn. Utvelgelsen har skjedd gjennom en omstendelig prosess der innhold, kunstnerisk kvalitet og pedagogisk originalitet har blitt vektlagt. Det har vært viktig for oss å ha variasjon blant prosjektene, og vi har vært opptatte av at barna ikke skal bli statister i et kunstprosjekt, men få lov til å gjøre sin helt egen greie, forteller Sæter. 

Prosessorientert presentasjon

Sæter mener BOO! tilbyr flere unike muligheter for deltakerne, blant annet at barna blir presentert kunst utenfor de rammene hvor den vanligvis formidles til denne gruppen. Så godt som samtlige museer og kulturinstitusjoner av en viss størrelse har i dag egne program og aktiviteter tilpasset barn og unge, men dette er som regel innenfor museets vegger, der kunstnerne som har produsert arbeidene glimrer med sitt fravær.
 
– Vi vil skape en grobunn og en interesse for kunst hos barna, og velger å gjøre dette ved å bidra til en forståelse av hvordan en kunstner arbeider og hva et atelier faktisk er. Dersom man ikke personlig kjenner en kunstner får man kun oppleve kunst på et museum eller galleri, så vi håper at det å få se kunstnerens arbeidsplass kan bidra til å korte ned distansen til samtidskunsten, som ofte kan fremstå som noe uforståelig. Det er godt å bli kjent med yrkesgruppen i ung alder, og forhåpentligvis vil slike erfaringer føre til en lavere terskel for å oppsøke kunst.
 
Sæter mener det er i Oslo Opens ånd å vektlegge en mer prosessorientert fremvisning av kunsten, og derfor er det naturlig å inkludere barna, som gjerne har andre tilnærminger og innfallsvinkler enn voksne. Ideelt sett ender man opp med en dynamikk der kunstnerne og barna kan lære av og hente inspirasjon hos hverandre. 

Fra Picasso til skateboard

I tillegg til at barna undervises i ulike teknikker, får de ved noen av workshopene en innføring i relevant kunsthistorie. Eksempelvis trekkes Picassos arbeider med lys og foto frem i forkant av workshopen for lysgrafitti. Bakgrunnen for dette er et ønske om å gi barna en bredere forståelse, og inspirere og styrke den helhetlige formidlingen ved å koble det historiske til det tekniske. 
 
Programmet tar også hensyn til de mindre kunstinteresserte – hvilket heller ikke er en helt ukjent tankegang i kunstformidling rettet mot et voksent publikum – som ved Woodlands workshop ved Øvre Fossum gård på Stovner. Her får deltakerne lage sine egne mini-skateboard fra bunnen av, som skjæres ut av tre, pusses og oljes. Ideen er at en skal få «sette hjul på kunsten og trille den rundt på gata». På gården blir det også avholdt konsert med servering ved en egen café på gården. På denne måten kan barna holde på med sitt mens foreldrene eksempelvis kan sitte i cafeen eller besøke atelierene til kunstnerne på gården. 
 
– Det er hyggelig å arrangere noe som hele familien kan være med på. Det er ikke voldsomt med kulturtilbud av denne typen i Oslo og spesielt ikke som er helt gratis. Tanken er at foreldrene skal få være med for å se hva som skjer. Noen av workshopene er helt lukket hvor foreldrene kan få gjøre egne saker, slik som en av animasjonsworkshopene på Filmens hus, der det vises film i kinosalen for de voksne, forteller Sæter.

«Slipp ungene løs»

De aller fleste kunstnerne som leder workshopene har en eller annen form for erfaring med formidling av kunst til barn, inkludert Sæter selv. Hun mener det er viktig å ikke sette grenser for barnas utforming av eget arbeid og å ha tillit til deres kreativitet for å lykkes med formidlingen. 
 
– Jeg gjorde et prosjekt for noen år siden hvor skoleungdommer var invitert til å blåse glass. I starten av prosjektet ble det tydelig at læreren hadde forsøkt å lede elevene inn i en bestemt retning, da lærerne var redd for konsekvensene av å gi dem for stor frihet. Det endte derimot med at fantasien bare døde hen fordi man hadde satt en stopper for den. Etter diskusjoner med lærerne slapp vi ungene mer løs, og de fikk selv lov til å skissere hva de ville. Resultatene var helt utrolige forslag hentet fra et enormt utvalg av ideer ungdommene hadde presentert. 
 
Tanken bak BOO! er å tilrettelegge for en mer direkte innfallsvinkel til og spre en interesse for kunst blant Oslos yngre befolkning. Det er et friskt alternativ som utfyller presentasjonen av kunst innenfor institusjonenes hvite vegger, hvor kunsten potensielt kan fremstå noe steril, hvilket fort kan føre til en blasert holdning hos publikum. Til tross for at det har blitt stadig vanligere å innvie publikum i forhistorien og prosessene som ligger til grunn for et verk er det likevel gjerne en viss distanse til nettopp denne biten.
 
Skolebesøk til museer og andre kunstinstitusjoner er dog ikke de eneste utfluktene dagens skoleelever har i løpet av sin tid på skolebenken. Bondegårder, fabrikker og kraftverk er eksempler på typiske steder barn og unge besøker for å erfare hvor saker faktisk kommer fra og hvordan de blir til. Utgangspunktet er å skape et nærmere forhold, bedre forståelse og å fjerne en mulig fremmedgjøring. Sik kan tilfellet også være for barn som besøker kunstneres atelier og selv får lage arbeider der, hvor kunsten både kan få et ansikt og flere knagger å henge på. 
 

blog comments powered by Disqus

eksternt

Nettsted for anmeldelser av den viktigste skjønn- og faglitteraturen for barn og unge som utgis av norske forlag. 
gå til >>

 

Nettidsskrift for kritikk av profesjonell
kunst for barn og unge.
gå til >>