Kunstløftet

Kunstløftet / Artikler og debatt

Småfolk liker smal jazz

Fra omslaget til bestillingsverket

Fra omslaget til bestillingsverket "Eg è liten eg, men eg vaoga meg", en CD som over hundre barn har vært med på innspillingen av.

Like før påske var det Badnajazz på Voss. Uka før var det Bajazz-festival i Bergen. Begge disse festivalene spiller barnekonserter med smal musikk for utsolgte hus. Det er ikke selvsagt. Hvordan har de fått det til?

Under Bergen Jazzforums barnefestival Bajazz diskuterte et panel erfaringer med å spille jazz for et ungt publikum. I panelet satt musiker Eldbjørg Raknes, musiker og programleder i NRK Super Heidi Marie Vestrheim, Kunstløftets Rolf Engelsen, daglig leder i Vossajazz Trude Storheim, kulturbyråd i Bergen Harald Hove og Anne Kristine Wallace Turøy fra musikkseksjonen ved Høgskolen i Bergen.

Smalt går bra

Både utøvere og arrangører ser ut til å være skjønt enige om én ting: Man kan servere akkurat samme musikk til barn som til voksne. - Det er ingen grunn til å være redd for å presentere smal musikk for barn, sa Trude Storheim. 
 
Smalt går altså bra. Panelet var også enige om at det er viktig å ikke tilpasse innholdet. Barn er åpne og lette å påvirke, og det de blir eksponert for, blir de trygge på, enten det er kommersielt barnefjernsyn eller avansert frijazz. 
Harald Hove var opptatt av at nettopp derfor er det så viktig at barn tilbys høyeste kvalitet. - Jeg er sikker på at jeg selv er mye vanskeligere å verve som nytt publikum enn et barn, sa han.
 
Håkon Kornstad på Badnajazz. Foto: Sigvor Mala.

Formidling må læres

Men aktørene var også enige om en annen ting: Selv om barn og voksne tåler samme innhold, trenger et yngre publikum tilpassede rammer. - Barn trenger trygghet og forutsigbarhet. De må forberedes på hva de skal være med på, og det må ikke vare for lenge, sa Storheim.
 
Men hvor langt er passe langt? Og hva gjør man hvis det sklir ut, eller hvis musikerne er skrekkslagne? Panelet hadde opplevd begge deler. For å tilpasse rammer trengs det erfaring, og både i jazzmiljøet og på andre kunstfelt har det ligget lite prestisje i å bygge opp en slik formidlingskompetanse med tanke på et ungt publikum. 
- I løpet av en høyskoleutdannelse i musikk ser du ikke et eneste barn, med mindre du tar pedagogikk. Men det behøver jo ikke være slik, sa musiker Eldbjørg Raknes.
En mulighet er å stille krav politisk. I 2009 utarbeidet Bergen kommune en strategi for barnekunstformidling. Omtrent samtidig la de inn i tildelingsbrevene sine at institusjoner som mottok støtte, skulle ha formidling til barn og unge som en fast del av virksomheten. Dette virket.
 
- I etterkant undersøkte vi hvordan institusjonene tok ansvar, og da hadde tre fjerdedeler av institusjonene laget et opplegg for formidling til barn, sa byråden.
 
Konsert på Mølstertunet.

Viktig at barna deltar 

Både utøvere og arrangører var også samstemte i at når barn får være aktive deltakere, blir interessen sterkere og sannsynligheten for at de kommer tilbake, større. Vossajazz har hvert år et bestillingsverk der barn får være med på å lage musikken. Bergen kunsthall ruller ut gråpapir og lar barna få tegne i kunsthallens store saler, og Kunstmuseet åpnet nylig en utstilling med bilder hengt i barnehøyde.
På Voss er det avgjørende for arrangøren at barnekonsertene framføres i en profesjonell konsertsammenheng. - Det er viktig for oss å gi barna opplevelsen av å spille i et annet rom, med annet lys og annen stemning, sa Storheim. 
Men det å nå ut til barn som ikke har foreldre som hjelper dem å oppsøke disse rommene, er tungt. - Vi har prøvd mange forskjellige innfallsvinkler, og har landet på å komme i kontakt med barna via skolen, sa Trude Storheim. - Men det krever mye. Mange voksne, både lærere og foreldre, skal overbevises.

Nye visningsrom

Debatten dreide etter hvert over på musikkbruk for barn på fjernsyn og internett. Digitale visningsrom har den fordelen at man kan nå de litt eldre barna uten å måtte gå veien om foreldrene. Men samtidig må innholdet tilpasses i større grad enn på en konsert, og da oppstår det andre utfordringer. Innholdet kan lett bli for striglet og ferdigtygd. 
 
- NRK Super blir kontinuerlig målt på om det vi lager på nett, holder på barns oppmerksomhet. Men det burde vært mer ressurser til å utvikle innhold med høyere kvalitet, for eksempel til å gå ut i det aktive jazzmiljøet når det skal lages musikk til nettplattformer og applikasjoner, sa musiker og programleder Heidi Marie Vestrheim.

Levende musikk

- Det som ikke er ferdigtygd, som du ikke forstår med en gang, er en viktig del av jazz og improvisasjon som uttrykk, sa Trude Storheim. - For oss er det et mål at barn og unge skal erfare noe de ikke kjenner fra før. Hvert år oppfordrer jeg både barn og voksne på Vossajazz til å gå på én konsert de ikke vet hva er. Det gjør ingenting om de ikke liker den, i så fall har de opplevd noe og tatt stilling.
 
Dette krysningspunktet mellom oppmerksomhet og kvalitet ble et omdreiningspunkt i debatten, og er noe å utforske videre. At noe fanger barns oppmerksomhet er jo ikke nødvendigvis et kvalitetsmål.
 
- Å bli utsatt for levende musikk eller scenekunst som du ikke kan velge bort med et tastetrykk, er en mer og mer unik opplevelse i vår tid, sa Eldbjørg Raknes.
 
 
Hild Borchgrevink, skribent, musikkviter og produsent
02.05.11

 


blog comments powered by Disqus

eksternt

Nettsted for anmeldelser av den viktigste skjønn- og faglitteraturen for barn og unge som utgis av norske forlag. 
gå til >>

 

Nettidsskrift for kritikk av profesjonell
kunst for barn og unge.
gå til >>