Kunstløftet

Kunstløftet / Artikler og debatt

Artikkel

Verdens deiligste utstilling

Det er så deilig å leke med alt dette her. Dette er verdens deiligste utstilling!

Men leke, det kan vi jo gjøre andre steder? Trenger vi å leke på museum? 

Jammen jeg mener ikke bare å ha det gøy. Det kan jo også være et kunstverk som de voksne liker samtidig, selv om det ikke har samme betydning som annen kunst har?




Sønnen min på 10 er sjelden interessert i billedkunst. Da han fikk sine første fargestifter ble de brukt som byggeklosser. Og da jeg hadde omvisning for barnehagen hans på Nasjonalmuseet, ville han heller være omviser enn å se på kunsten. Simon er rett og slett mer interessert i teknikk og matematikk, enn i kunst i tradisjonell forstand.

Museenes krav til oppførsel har heller ikke gjort interessen for kunst større. Enten kobler han ut med å spille DS, eller så får han kjeft av de ansatte for å løpe rundt. Jeg husker selv hvor kjedelig det var å besøke Haugesund Billedgalleri da jeg var liten.  Jeg har derfor ingen glede av å oppdra Simon til å like kunst eller til å like å gå på utstillinger. Men noen ganger må han være med meg på jobb, og siden det å se utstillinger er en del av den, blir han med. De gangene kunsten gjør inntrykk på ham er det naturlig nok når 
Anish Kapoor skyter med kanoner i galleriet eller nårCarsten Höller har satt opp sklier på Tate Modern – opplevelsesbasert kunst der deltagelse og lek er det viktigste – ikke stille kontemplasjon. 

I kunstfaglige kretser blir stadig slik «aktiv» og spektakulær kunst sett ned på og gitt lavere status enn rene intellektuelle og kritiske verk. For bidrar de med en mer-opplevelse i forhold til lignende opplevelser på lekeland og tivoli? Selv mistenker jeg meg selv for å være påvirket av min egen kulturelle oppdragelse og dermed mangle de umiddelbare verktøyene for å erfare slik kunst; på tross av at Frederich Schillerslekelyst eller Martin Heideggers, Edmund Hüsserls og Maurice Merleau-Pontys fenomenologi, har leken og kroppens status som kilde til erkjennelse og kunnskap i vestlig kulturarv, vært liten. 

Jeg inviterte derfor Simon med på utstillingen Intimacy (2010-2011) av den brasilianske kunstneren Ernesto Neto. Sammen med samtidskunstnerne som Olafur Eliasson, Pipilotti Rist, Carsten Höller, Thomas Saraceno og Anish Kapoor er Ernesto Neto en sentral representant for installasjonskunstnere som lager verk som underholder, oppfordrer til lek og som stimulerer sansene. Jeg lurer på om Simon ser en kvalitativ forskjell mellom opplevelsen av Netos verk og et besøk på lekerommet på IKEA eller på Hoppeloppeland. Det ble en liten prat om fenomenologi, kontekstualisering og kunstens egenverdi.


På trikken ned til utstillingen spør jeg hvilken kunst Simon mener er bra, og om det er en forskjell på kunstutstillinger for barn og for voksne. 

I dag leste jeg i Klassekampen at Nora Nerdrum, en dame som har studert kunsthistorie sånn som meg, mente at grunnen til at hun var blitt så interessert i kunst var fordi hun hadde blitt dratt med rundt på kjedelige kunstutstillinger med bilder og skulpturer da hun var barn. 
Jaja, det er jo en måte det også. 

Men du liker kanskje heller kunst som kan røres eller trykkes på?
Ja det er mye morsommere å røre enn å se.

Det er jo en type lek, hvorfor er det bedre å leke enn å se? Trenger vi å leke på museum? 

Jo men det som er så fint at det finnes sånne ordentlige morsomme leker på et kunstmuseum også - leker som jeg ikke kan få til vanlig. Jeg mener ikke bare å ha det gøy. Det kan jo også være et kunstverk som de voksne liker samtidig, selv om det ikke har samme betydning som annen kunst har?

Du mener at det er en forskjell på utstillinger for voksne og for barn? Hva er forskjellen?
Ja utstillinger for barn har litt mer barneinteresser. For eksempel, på utstillinger for voksne er det ofte bilder og skulpturer og ting man ikke kan røre på. For barn er det ofte ting man kan røre på, trykke på, eller bare få det til å skje ting.

Vi kommer inn på museet, og Simon kaster av seg skoene og løper inn i det verket med tittelen Hi, how's it going? -Fine, what about you? -I'm okay, still there? -Yes, we're still here, where should we go? -I don't know! (...), (2005) – uten å få kjeft av de ansatte… 

Oi kan man ligge rundt omkring? 

Dette var et deilig verk! 




Det er fem-seks voksne som ligger utover verket, og de ser ut til å ha det riktig så bra. 

Du sa tidligere at forskjellen på utstillinger for barn og for voksne var at utstillinger for barn kunne røres. Tror du de voksne liker dette verket?

Ja jeg tror de synes det er interessant å se hvordan fargene, mønstrene og alt sånn er kombinert, men jeg synes at selve verket var det fine, det at man kan gå rundt i det. Jeg tenker at de voksne liker betydningen også, men jeg likte best at jeg kan kose meg. 

Det er så deilig å leke med alt dette her! 


Men er det noen forskjell på den leken her og det du kan leke på Tusenfryd og Hoppeloppeland? 
Ja det er jo det. For på Tusenfryd så finnes ikke dette verket her for eksempel! Der er det ofte ballrom og andre ting. Her er det jo fullt av stoff - det er lite men allikevel stort! Også liker jeg spesielt godt disse skumgummiformene. 

Hvordan da? 
Man kan hoppe over dem og late som om de er fjell. Eller hoppe oppå dem, og egentlig gjøre masse rart.

Hvorfor tror du Ernesto Neto laget dette verket?
Vet ikke, kanskje bare for å more seg litt? Eller kanskje for å underholde de voksne, med å lage betydninger. At fjellet står for naturen eller stolen for det menneskeskapte - ja alt det der. For eksempel at det rosa kanskje kan bety det inni kroppen og det hvite utenpå? Ja...det var det jeg hørte guiden sa i stad.

Hehe nettopp. Er en sånn betydning viktig synes du? 
Nei.

Jeg tror han kunstneren har tenkt akkurat som deg, at han først og fremst har laget dette verket fordi han synes det er gøy. Og for at du skal ha det fint når du bruker det.
Haha, ja, han har sikkert bare funnet på betydninger for å få verket inn på et kunstmuseum. 

Du nevnte tidligere at voksne er veldig opptatt av betydninger, mens barn liker heller å leke og kose seg, tror du grunnen til det kan være at voksne har lært at det er slik kunst skal være? 
Ja det kan vel det, men det er en veldig kjedelig måte å lære på.

Hvordan da?
Fordi da må man bare sitte stille for å finne betydningen og ikke bruke kunsten!



Jammen mange voksne mener at om vi koser oss, så blir det vanskelig å konsentrere seg og slik å finne betydningen til kunsten. Og dermed at en slik kunst er dårligere? 

Det er egentlig bare bra å ikke finne betydningen, for da kan det bli historie i kunsthistorien - at det finnes et verk som noen har laget og som det ikke finnes navn på. Sånn kan det være veldig verdifullt. At det ikke har noen betydning, at det bare er en ting.

Etter cirka 20 minutt i dette ene verket, foreslår jeg at vi skal gå videre. Simon blir med fordi han hører barnelyder fra et annet rom. Vi hopper inn i Eurekinside (2010) – et lilla nett fylt med rosa, skinnende hoppeballer

Denne utstillingen kunne vært et hvilehjem.

Hehe, hadde Ernesto Neto hørt deg nå så hadde han blitt veldig glad. På pressekonferansen til utstillingen sa han at han nettopp at han ønsket å lage kunstverk som gav oss drømmeaktige pusterom fra verden ellers. Men trenger vi egentlig det?
Ja det synes jeg.

Men når det er så deilig og så gøy, får du ikke mindre lyst til å tenke på betydningen?
Jo, jeg gjør vel det?

Er du f.eks. klar over at vi hopper rundt i et nett som minner om et prinsesseslott?
Oi! Det ser jeg ikke før nå! Ha morsomt. 

Hvorfor er dette kunst og ikke hopperommet på IKEA, er det egentlig noen forskjell?
Ja det er egentlig veldig stor forskjell for her er det en betydning. Her hopper jeg inni et nett som er gjennomsiktig, og det kan kanskje ha en betydning?

Ja hva tror du en slik betyningen kan være?
Nei det har jeg ingen anelse om. Det at det er et gjennomsiktig nett kan kanskje bety at man kan se gjennom kroppen - som røntgen? Vet ikke. Men på IKEA er ballene inni et ballrom - og det har ingen betydning. For kunstverk...ja, det går jo an å gjøre lekelandet på IKEA om til et kunstverk, men da må man finne en betydning, og det kan være veldig vanskelig, siden det er laget fra et annet perspektiv allerede.

Så du mener at kunst skiller seg fra ikke-kunst i det at det finnes en kunstner som står bak, og at han eller henne har en bestemt intensjon?
Ja kunstneren tenker nøye gjennom hva han lager før han begynner. På lekelandene er det noen som har laget et forslag, også hermer bare de andre lekelandene senere.

Men har kunst eller ikke-kunst noen betydning for deg når du bruker disse tingene?
Hva mener du?

Ja, det en reell forskjell for deg om noe er kunst eller ikke?
Men lekelandet på IKEA er jo laget ut i fra et annet perspektiv. Skulle det vært et kunstverk måtte det ha vært annerledes. Det måtte ha vært oppi noe eller ved siden av noe eller noe sånn.

Ja du har jo rett i det. 



Men det ser ut som du elsker disse to verkene. Tror du det også er fordi du tenkte at utstillingen kom til å være kjedelig før du kom? Og at gleden over at den ikke er det er desto større? 

Ja som oftest kan man ikke ta eller gå på kunst. Det er fordi de lager kunsten så fin at den blir ødelagt om man tar på den. Og det skal være sånn. Det er liksom sånn som sånne fine damer. De er så veldig redd for neglene sine, for de kan jo knekke veldig lett.

Så kunst er liksom like jålete som sånne damer, er det det du sier?
Ja det er vel det.

Hva synes du om det?
Det er kjedelig.

Har du noe du ville sagt til kunstneren om du hadde møtt han?
Da ville jeg sagt at dette kunstverket var veldig interessant, og at jeg likte det veldig godt. Og at verket kan minne om et lekeland, men jeg tror ikke at det kommer til å komme på lekeland. Jeg ville foreslå at han skulle selge patenten på disse verkene til Tusenfryd, det tror jeg hadde vært veldig bra. 

... 

Ja nå kom hun der dama inn og sa at jeg ikke kunne hoppe og alt sånn, så nå minner denne utstillingen meg ikke så veldig mye om et lekeland – mer om et kunstverk.


blog comments powered by Disqus

eksternt

Nettsted for anmeldelser av den viktigste skjønn- og faglitteraturen for barn og unge som utgis av norske forlag. 
gå til >>

 

Nettidsskrift for kritikk av profesjonell
kunst for barn og unge.
gå til >>