Årskonferanser

Årskonferansen 2014

Aktuelt

Les og se innlegg fra Kulturrådets årskonferanse

- Et historisk budsjett, sier Erik Rudeng om regjeringens forslag til kulturbudsjett. Den tidligere Fritt-direktøren holdt innlegg om finansiering i et historisk perspektiv på Kulturrådets årskonferanse. Foto: Kulturrådet

- Et historisk budsjett, sier Erik Rudeng om regjeringens forslag til kulturbudsjett. Den tidligere Fritt-direktøren holdt innlegg om finansiering i et historisk perspektiv på Kulturrådets årskonferanse. Foto: Kulturrådet

Mer enn 500 deltok på Kulturrådets årskonferanse om kunsten og pengene. Nå kan du lese innlegg og se opptak fra konferansen i Lillestrøm.

Temaet for Kulturrådets årskonferanse 22. oktober engasjerte på scenen og i salen i Lillestrøm Kultursenter. Rådsleder Yngve Slettholm mente det viste at finansiering av kunst og kultur er viktig blant annet på grunn av Solberg-regjeringens kulturpolitikk.

- At spørsmålet står høyt på kulturlivets dagsorden, kan også tilskrives den nye regjeringens kulturpolitikk. Forholdet mellom offentlig og privat finansiering har preget den kulturpolitiske debatten siden regjeringsskiftet, sa rådsleder Yngve Slettholm i sin velkomsthilsen på Kulturrådets årskonferanse 22. oktober 2014.

 

 

Her kan du lese hele innlegget til Yngve Slettholm

En overrasket kulturminister

Kulturminister Thorhild Widvey henviste til regjeringens forslag til kultur- og kirkebudsjett. Dette har en ramme på 12,5 milliarder kroner og en økning på 2,6 prosent. Hun påpekte at privat finansiering utgjør et viktig bidrag på kulturlivet. Det gir kulturlivet flere bein å stå på, flere alternative finansieringskilder og bidrag til maktspredning. I sin tale siterte hun blant annet Enger-utvalgets «Kulturutredning 2014» i sin argumentasjon for privat finansiering.

- Jeg er glad for at Kulturrådet har satt finansiering på agendaen. Jeg må også si at jeg er litt overrasket over motstanden noen har mot at regjeringen vil legge til rette for økt privatisering eller økt finansiering av kulturlivet. Regjeringen mener at et mangfold av finansieringskilder og bredere finansiering av kulturlivet vil bidra til spredning av makt og gjøre kulturlivet rikere og mer mangfoldig. Derfor ønsker vi mer privat initiativ i kulturlivet, sa Widvey.

Se hele kulturministerens tale

Thorhild Widveys åpningstale på Kulturrådets årskonferanse 2014 from Kulturrådet on Vimeo.

 

Se kulturministerens svar på spørsmål fra salen

 

Tidligere Fritt ord-direktør Erik Rudeng ga i sitt innlegg et historisk tilbakeblikk på finansiering av kunst og kultur i Norge. I tillegg kommenterte han regjeringens kulturbudsjett, som han karakteriserte som et historisk budsjett på grunn av blant annet gaveforsterkningsordningen og antydninger til skatteincentiver.

- Takk Siv! Kjempeviktig! I am all for it. Dette vil bli bra, utbrøt han. 

Les hele innlegget

Se hele talen til Erik Rudeng

Rasmus Wiinstedt Tscherning er direktør for Center fo Kultur- og Oplevelsesøkonomi i Danmark. På årskonferansen holdt han et innlegg om kulturøkonomi i et nordisk og europeisk perspektiv.

Se hele innlegget til Rasmus Wiinstedt Tscherning

Etter innleggene ledet Anne Aasheim en samtale mellom Rudeng og Tscherning om hvordan Norge, Norden og Europa kan videreutvikle seg som kulturnasjoner- og områder.

Se video av samtalen

 

Utredning om kunstnerøkonomien

Regjeringen har satt i gang en utredning om kunstnerøkonomien. Vigdis Moe Skarstein leder arbeidet som hun orienterte om på årskonferansen. Hun fortalte at utvalget er midt i prosessen med å sortere kunnskap, innspill og tanker. I andre halvdel av januar skal utredningen leveres.

Ifølge henne vil det alltid behøves stimuleringstiltak fra det offentlige og at det offentlige kjøper kunst, selv om det er stadig er flere eksempler på private innkjøp, utsmykninger og formidlinger.

- I et lite land som Norge kan ikke et marked, enten det er privat eller offentlig, alene regulere at vi får stort nok mangfold, sa hun.

Se hele talen til Vigdis Moe Skarstein.

Les hele innlegget til Vigdis Moe Skarstein

 

Om å være kunstner

I sine fem korte innspill snakket kunstnerne Lotta Melin, Anne Oterholm, Lise Stang Lund, Vibeke Tandberg og Knut Schreiner om det å være kunstner.

- Er jeg nyttig eller unyttig? spurte Melin.
I sin beskrivelse leste hun opp spørsmål hun må svare på i søknader om offentlige kulturmidler.

Tandberg var klar i sin tale der hun påpekte at det er bare staten som kan sponse kunstnerne, hvis vi trekker inn begrepet kunstnerisk frihet.

- Det er bare statlige midler i form av kunstnerlønn som kan sikre kunstnerisk frihet uten å kreve noe i gjengjeld, mente hun.

Se innslaget med kunstnerne

 

Les innleggene til kunstnerne
Lotta Melin
Anne Oterholm
Vibeke Tandberg
Knut Schreiner

Jobber for å øke inntektsnivået

Årskonferansens tema engasjerte også i pausene. For leder Sigmund Løvåsen i Den norske Forfatterforening handler spørsmålene om finansiering av kunst og kultur først og fremst om å øke inntektsnivået for kunstnerne.

- For mange er det vanskelig å leve av kunst og kultur i dag. Det viktigste er å jobbe for at kunstnerne får rimelig betalt for det de gjør, sier han.

Maria Veie ved MAGO på Eidsvoll Verk.

Maria Veie er prosjektleder ved MAGO på Eidsvoll Verk. Som ny i en kulturnæringsrolle anser hun temaet som svært relevant.

- Min oppgave er å utvikle en ny kunstinstitusjon i et samarbeid mellom offentlig og privat sektor. Mange er kritiske til privat finansiering av kultur, og den skepsisen deler jeg. For Eidsvoll verk er det likevel en ressurs at private eiere stiller eiendom og utearealer til benyttelse «uten krav om kommersiell gevinst». Ved at offentlig sektor er representert gjennom fire av seks styremedlemmer, risikerer man ikke privat overstyring av offentlige satsninger. Likevel er det viktig å spørre «til hvilken pris»? Min erfaring er at det offentlige også har en agenda, og jeg ser det som min oppgave å krige for den frie kunsten. Alle vil ha «sitt», men hvilket frirom - hvilket spillerom - gjenstår da for kunstneren? spør hun.

Det private i tillegg

Stein Dahlsrud i Fellesorganisasjonen Foto-Norge er på årskonferansen for å få kontakter.

- Vi arbeider med å opprette Fotografihuset i Oslo, og derfor er det nyttig for meg å være her for å lære og få råd. Det er viktig med offentlig finansiering. Det private må komme i tillegg. Crowdfunding er også aktuelt for å få til et folkelig engasjement, sier han.

 

Agnés Arquez-Roth ved Institut français i Oslo.

Agnés Arquez-Roth er kulturattaché ved Institut français i Oslo. Hun deltok på konferansen for å få en bedre forståelse av hva som påvirker kulturutvikling i Norge og de ulike finansieringsmåtene som benyttes, både privat og offentlig.

- I Frankrike handler ikke spørsmålet om privat eller offentlig finansiering om ytringsfrihet, men heller om at kulturen utgjør en egen økonomisk sektor i seg selv, sier Roth.

Mer fra årskonferansen

Se den politiske debatten på årskonferansen

Politisk debatt.mp4.crdownload from Kulturrådet on Vimeo.

 

Samtale om finansiering av kunst og kultur.

 

 


Bakgrunnsbilde: Jan Christensen, utsnitt av Relativ verdi (2007), 200 x 400 cm. Med tillatelse fra Gerhardsen Gerner, Oslo/Berlin

blog comments powered by Disqus