Jubileum 2015

Kulturrådet 50 år 1965 - 2015

min tid i rådet

Åse Enerstvedt

Foto: Åse Enerstvedt

Foto: Åse Enerstvedt

Kulturrådet støttet for aller første gang et rockeprosjekt, da Åse Enerstvedt var medlem på begynnelsen av 80-tallet. - Det var nok ikke alle rådsmedlemmer som oppfattet rockemusikk som kultur på den tiden, sier hun.

Intervjuserien med Kulturrådets medlemmer siden det første rådet ble opprettet for 50 år siden fortsetter. Tidligere har Torbjørn Rodahl, Audgunn Oltedal og Edel Hætta Eriksen fortalt om sin tid i Kulturrådet. Denne gangen er det Åse Enerstvedt sin tur.

Navn: Åse Enerstvedt (født 15. november 1932)
Rådsmedlem: 1981-1984
Hjemsted: Asker
Biografi: Åse Enerstvedt er etnolog og sakprosaforfatter. Hun har arbeidet mye med forskning på barnekultur og kulturformidling for barn og gitt ut en rekke publikasjoner om temaet. Enerstvedt har magistergrad i etnologi (kulturhistorie) med barnekultur som spesialtema fra Universitetet i Oslo.  Gjennom en årrekke var hun museumsbestyrer på Hordamuseet i Fana i Bergen kommune og har også skrevet bøker med tema fra eldre norsk bygdekultur.

1. Hvilken betydning mener du Kulturrådet har for kunst og kulturlivet i Norge?

- Både som sjef for et museum og som forfatter av fagbøker for barn, har jeg i hele mitt yrkesaktive liv vært avhengig av støtte fra Norsk kulturråd. Jeg har med andre ord sett på nært hold hvilken betydning Kulturrådet har. Det diskuteres stadig hva Kulturrådet skal bidra til, og jeg har inntrykk av at rådet trenger større bevilgninger. Det ønsket vi også i min tid i Kulturrådet. Når behovet for støtte vokser og når kulturbegret stadig omfatter et bredere område, burde finansieringen gjøre det i større grad enn jeg har inntrykk av at den gjør i dag. Jeg har forstått at det hevdes at støtten til norsk skjønnlitteratur ikke lenger er nødvendig, men norsk faglitteratur har fremdeles problemer. Her er Kulturrådets støtte av stor betydning. Dette er et bredt område når det gjelder emner, men smalt når det det kommer til store salgstall. 

2. Er det noe spesielt du husker fra tiden som rådsmedlem?

- Siden jeg jobbet mye med barnekultur og var medlem av barnekulturutvalget i Kulturrådet, sier det seg selv at jeg var spesielt interessert i rådets drøftinger av bevilgninger til barnekulturformål. Det viktigste vi gjorde på dette området var å sette i gang et barneteaterprosjekt på Stend i Fana i Hordaland i samarbeid med Hordaland Teater. Som en liten kuriositet kan jeg også nevne at det ble bevilget en beskjeden sum til et rockemusikkprosjekt. Det var aller først gang Kulturrådet gikk ut over sine vanlig grenser. Ikke alle rådsmedlemmer på den tiden oppfattet rockemusikk som kultur.
Hva jeg er lei for, er at rådet fra 1981 til 1984 bare fikk én periode å arbeide i. De fleste medlemmer er jo valgt på grunn av sitt spesialområde. Først i de neste fire årene har medlemmene oppnådd en innsikt som kan komme godt med i det videre arbeidet. Men jeg er takknemlig for den tiden jeg fikk i Norsk kulturråd, og jeg husker med takknemlighet og glede de mange diskusjonene som vår kloke og innsiktsfulle formann Edvard Beyer ledet. 

3. Hva synes du var de største utfordringene for Kulturrådet på den tiden?

- Søknader fra museene var av stor interesse for meg, og jeg følte at mine egne erfaringer på området kunne være en fordel. En søknad som ble diskutert grundig og lenge, var da Villa Fridheim på Bjørøya ved Krøderfjorden i Noresund var avhengig av Kulturrådets hjelp. Huset var i elendig forfatning, og de av rådets medlemmer som ikke hadde faglig kontakt med bevaring og ansvar for gamle bygninger, trodde det var bortkastet hjelp. Men huset var bygget av solid tømmer og hadde en stil og en historie som var typisk for tiden det ble bygget i. Et morsomt poeng er at huset sto ferdig samme år som Henrik Ibsens «Byggmester Solness» ble oppført for første gang. Jeg tror vi trygt kan si at det var takket være Kulturrådets økonomiske støtte at Villa Fridheim i dag er Eventyrmuseet som fungerer både som museum, kultur- og selskapslokale og serveringssted.

RÅDSMEDLEMMER 1981-1984

(oppnevnt ved Kgl resolusjon):

  • Edvard Beyer, Bærum, formann
  • Anne Breivik, grafiker, Oslo, viseformann
  • Åse Enestvedt, Bergen
  • Edel Hætta Eriksen, rektor, Kautokeino
  • Jack Fjeldstad, Oslo
  • Ola Jonsmoen, Alvdal
  • Arne Nordheim, komponist, Oslo
  • Wenche Frogn Sellæg, ass. overlege, Overhalla (etter forslag fra KS)
  • Olina Storsand, Trondheim (etter forslag fra KS)

(oppnevnt av Stortinget):

  • Henrik Bargem, Hisøy
  • Knut Berg, Oslo
  • Kjølv Egeland, statsråd
  • Bjartmar Gjerde, sjefsekretær

Se flere tidligere rådsmedlemmer

Se alle intervjuene i artikkelserien Min tid i rådet.


blog comments powered by Disqus