Jubileum 2015

Kulturrådet 50 år 1965 - 2015

Min tid i rådet

Geir Haraldseth

Geir Haraldseth. Foto: Hans Edward Hammonds

Geir Haraldseth. Foto: Hans Edward Hammonds

Geir Haraldseth ble rådsmedlem i Kulturrådets i 2014. Han oppfordrer Kulturrådet til å sette agendaen tydeligere for politikerne fremover.

I jubileumsåret vil vi intervjue flere av Kulturrådets medlemmer siden det første rådet ble utnevnt i 1965. Tidligere medlemmer som er blitt intervjuet er Torbjørn Rodahl, Audgunn Oltedal, Edel Hætta Eriksen, Åse Enerstvedt, Oddvar S. Kvam, Ragnar Hovland, Kirsten Bråten Berg, Khalid Salimi, Tove Karoline Knutsen, Knut Haavik, Bentein Baardson og Asta Busingye Lydersen. Sistemann ut i denne serien er et av de nyeste rådsmedlemmene, Geir Haraldseth.

Navn: Geir Haraldseth (født 8. juni 1977)
Rådsmedlem: 2014-2017
Hjemsted: Stavanger
Biografi: Skribent, kurator og daglig leder på Rogaland Kunstsenter i Stavanger. Han har en bachelorgrad i kunst fra Central Saint Martin's College of Art and Design i London og en mastergrad i kuratering fra Center for Curatorial Studies i New York. Haraldseth har blant annet vært kurator på Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design og Kunsthøgskolen i Oslo. Som frilanskurator har han stått bak flere utstillinger om blant annet sammenhengen mellom kunst og luksusvarer i inn- og utland, og har hatt lengre opphold i blant annet i USA, Brasil, Tyskland og Mexico. Han har også vært skribent for en rekke faglige tidsskrifter.

1. Hvilken betydning mener du Kulturrådet har for kunst og kulturlivet i Norge?

– Kulturrådet har hatt en avgjørende betydning for kunstfeltet i Norge fra oppstarten. Og etter en relativt kort fartstid i rådet er jeg også opptatt av hvordan Kulturrådet har forandret seg gjennom 50 år. Jeg tror store deler av kunst og kulturfeltet har internalisert Norsk kulturråd og er såpass avhengig av Kulturrådet at det blir vanskelig å forestille seg et kunstliv i Norge uten! Jeg har selv søkt støtte både som kurator, foreningsleder, daglig leder, forfatter og produsent. Jeg har ikke alltid fått, men det å få støtte fra Kulturrådet har vært veldig oppmuntrende, og så klart veldig nedslående når man ikke får. Det har neppe forandret seg siden Kulturfondet ble etablert. På det visuelle kunstfeltet har Kulturrådet hatt en finger i veldig mange gryter og i de to årene jeg har vært medlem er det driften av små og mellomstore institusjoner som har vært nye viktige oppgaver. Kulturrådets pilotprosjekt for kunstnerdrevne visningsteder er et eksempel. Det har nå blitt en fast ordning, arrangørstøtteordningen, som forhåpentligvis fører til et spennende og mangfoldig kunstliv!

Les om Kulturrådets prøveordning for kunstnerdrevne visningssteder i artikkelserien Prosjekter gjennom 50 år.

2. Er det noe spesielt du husker fra dine første år som rådsmedlem?

– Rådet har vært et veldig fint kollegium å være en del av, men jeg husker best de gangene det har vært litt uenighet. Jeg har et inntrykk av at det var heftigere diskusjoner før, men det kan jo være at det som diskuteres har forandret seg. Det å få de tidligere Post 74-virksomhetene (driftsstøtte til kunst- og kulturorganisasjoner) på bordet er den største forandringen som har skjedd mens jeg har vært med i rådet, noe som gjør det mulig for oss å se kunstfeltet mer helhetlig. Det økonomiske løftet for kunsthallene og de store kunstforeningene som vi fikk til nå i desember var stort og bedrer ikke bare situasjonen for institusjonene, men også for kunstnerne og for publikum. Det visuelle kunstfeltet har et relativt underutviklet marked og synlighet, noe som også påvirker den visuelle kunstens status i samfunnet. Det er kompliserte saker, men det er kjempespennende!

Millionløft til kunsthaller og visningsarenaer.

Driftsstøtte til 102 kunst- og kulturvirksomheter i 2016.

3. Hva synes du har vært de største utfordringene for Kulturrådet i de to periodene du har vært medlem?

– Kulturrådet snakker mye om at feltet er i endring, og det er det jo saktens for Kulturrådet og. Da jeg ble medlem av rådet var vi midt oppe i en evaluering av rådet, noe som signaliserer endring. Endring er nødvendig, men jeg sitter igjen med følelsen av at Kulturrådet må spisse argumentene sine så man ikke blir gjenstand for endring hver eneste gang det kommer en ny regjering på plass. Det er sunt for Kulturrådet å ha en finger i mange gryter, men vi bør sette agendaen tydeligere for politikerne og bli det rådet som vi har navnet vårt fra. Det er også lite fokus på Kulturrådet som premissleverandør og hele rådet, inklusive administrasjonen og fagutvalg, besitter såpass god og bred kunnskap som ofte skjuler seg bak et slør av byråkrati. Vi skal jo på mange måter fange opp det som skjer på grasrotsnivå, men jeg tror at Kulturrådet er såpass godt internalisert i kunstlivet at vi er med på å forme grasrota.

– Det høres kanskje rart ut, men kunsten lages ikke i et vakuum. Kunsten skapes i samfunnet, og kommenterer og reagerer på det. Kulturrådet opererer heller ikke i et vakuum, men er en av mange faktorer i samfunnet som er med på å skape kunsten. I kunstfeltet fornekter vi på mange måter pengene, det som sosiologen Pierre Bourdieu ville kalt «Economy of denial». Men så sitter vi i et organ som deler ut nettopp penger. Jeg vil ikke kalle det paradoksalt, men tror jeg må gå og lese filosofen Michel Foucault og hans maktanalyser en gang til.

Rådsmedlemmer 2014 - 2017

  • Yngve Slettholm, komponist, direktør, Oslo, leder
  • Asta Busingye Lydersen, artist, 1. nestleder
  • Arnfinn Bjerkestrand, musiker, 2. nestleder
  • Iren Reppen, skuespiller, Nordland
  • Marianne A. Olsen, historiker, Tromsø
  • Arne Fagerholt, danser, kulturleder, Orkdal
  • Anne Oterholm, forfatter, Oslo
  • Geir Haraldseth, billedkunstner, Stavanger
  • Anne Marit Noraker, museumsleder, Valdres
  • Soon-Mi Chung, musiker, Oslo

2015

  • Geir Harald Samuelsen, billedkunstner, Oslo (vara, erstatter Asta Busingye Lydersen)

Rådsmedlemmer 2016 - 2019

  • Tone Hansen, Oslo, (f. 1970). Direktør ved Henie Onstad Kunstsenter, kurator og kunstskribent. Leder
  • Soon-Mi Chung, Oslo (f. 1952) er musiker og pedagog ved Barratt Due musikkinstitutt samt kunstnerisk leder av Barratt Dues Juniororkester.
  • Martin Eia-Revheim, Oslo (f. 1973). Hussjef for Sparebankstiftelsen DNBs bygg i Kvadraturen.
  • Arne Fagerholt, Orkdal (f. 1964). Fagerholt er utdannet ballettdanser og koreograf og ansatt som kulturleder i Orkdal kommune.
  • Thorbjørn Gabrielsen, Stamsund/Lofoten (f. 1959). Kunstnerisk leder for Teater NOR og Stamsund Internasjonale Teaterfestival.
  • Geir Haraldseth, Stavanger (f. 1977). Leder ved Rogaland Kunstsenter
  • Anne Marit Noraker, Nord-Aurdal (f. 1971) har vært direktør ved Valdresmusea fra 2011.
  • Anne Oterholm, Oslo (f. 1964), er forfatter og utdannet cand.philol. ved Universitetet i Oslo.
  • Maria Utsi, Harstad (f. 1981). Direktør for Festspillene i Nord-Norge.
  • Jorunn Veiteberg, Bergen / København (f. 1955). Dr.philos. i kunsthistorie fra Universitetet i Bergen.

Les mer om det nye rådet fra 2016

Se alle intervjuene i artikkelserien Min tid i rådet.


blog comments powered by Disqus