Jubileum 2015

Kulturrådet 50 år 1965 - 2015

min tid i rådet

Khalid Salimi

Khalid Salimi <br>Foto: Wikimedia Commons / CC BY-SA 3.0

Khalid Salimi
Foto: Wikimedia Commons / CC BY-SA 3.0

I to perioder var Khalid Salimi nestleder i Kulturrådet. Han spør om rådets makt har ført til mer handlekraft?

I jubileumsåret vil vi intervjue flere av Kulturrådets medlemmer siden det første rådet ble utnevnt i 1965. Tidligere har Torbjørn Rodahl, Audgunn Oltedal, Edel Hætta Eriksen, Åse Enerstvedt, Oddvar S. Kvam, Ragnar Hovland og Kirsten Bråten Berg blitt intervjuet. Denne gangen er det Khalid Salimi sin tur.

Les tidligere intervjuer.

Navn: Khalid Salimi (født 23. mai 1954)
Rådsmedlem: 1997-2004
Hjemsted: Oslo
Biografi: Norsk-pakistansk menneskerettighetsaktivist, forfatter og organisasjonsmann. Har vært daglig leder i Antirasistisk senter i perioden 1983-1998. Er i dag kunsterisk leder for stiftelsen Horisont, sjefredaktør i SAMORA Magasin og festivalsjef for Melafestivalen, som han tok initiativ til. Salimi har siden slutten av 70-tallet vært engasjert for innvandreres og minoriteters rettigheter og blir omtalt som en av de mest innflytelsesrike intellektuelle i Norge med innvandrerbakgrunn.

Hvilken betydning mener du Kulturrådet har for kunst og kulturlivet i Norge?

- På det frie kunstfeltet vet alle at Kulturrådet har en enorm betydning. Med de muligheter som ligger for enkelte kunstnere og initiativer, er det et slags pusterom i hele kulturlivet. Et organ på en armlengdes avstand fra staten er ikke bare viktig, men har også en symbolsk verdi. På denne måten kan det vises at kunst kan operere fra et ståsted som er litt på avstand fra maktsentrum. Den makten som Kulturrådet selv har hatt, har til en viss grad fremhevet autonomi.

- Særlig i perioden 1996-2000 har ledelsen i Kulturrådet markert seg i å fungere så selvstendig som mulig. Jon Bing var et sjeldent menneske og kunne kombinere så mye innsikt som var til det beste for en institusjon som Kulturrådet. En blanding av faglig innsikt og skjønn har etter min mening vært en flott kombinasjon for rådet

2. Er det noe spesielt du husker fra tiden som rådsmedlem?

- I tillegg til å være et rådgivende organ for staten, er Kultturrådets tredje mandat å være initierende. Det er sjeldent at Kulturrådet tar initativ for å styrke et kulturfelt. Etableringen av en selvstendig stiftelse som Horisont, hadde bakgrunn i det tredje mandatet. Horisont står nå bak en av de viktigste festivalene i landet, Melafestivalen.

- Desstuen gjorde etableringen av Mosaikk-programmet i 1997 en stor forskjell. Programmet skulle prioritere kulturelt mangfold og hadde øremerkede midler for å støtte viktige tiltak. Rådet og administrasjonen gjorde en kjempeinnsats for å gjøre programmet vellykket. Det aller viktigste var programmets «Oppsøkende virksomhet», slik at programmets saksbehandler, Halvor Volstad, kunne gi råd og veiledning til kunstnere og søkende. For første gang ble problemstillinger knyttet til «flerkulturelle» drøftet. Mosaikk hadde bakgrunn i kunst og kunstnere som har opphav utenfor Europa. Gjennom Mosaikk ble flere tiltak løftet frem, som i dag fungerer mye sterkere enn det som var tilfellet da programmet kom på plass.

- En av de viktigste problemstillingene som ble reist mellom 1997 og 2000, var navnet på rådet. Det var et element som virket mer semantisk, men hadde sentral betydning for kulturlivet. Jeg er glad for at flere i rådet tok del i diskusjonen, slik at det ble et skifte fra «Norsk kulturråd» til «Kulturrådet» eller fra «Norwegian Council of Culture Affairs» til «Arts Council Norway». Det første er et etterheng fra nasjonsbyggingstiden, mens den andre antyder mer det geografiske og er mer samtidsrettet. 

3. Hva synes du var de største utfordringene for Kulturrådet på den tiden du var medlem?

- For meg betydde tiden i rådet enormt mye for å få innsikt i institusjonslivet. En sak som rådet var opptatt av den gangen, var å beholde posisjonen det hadde og ikke bli et direktorat. Rådet har forandret seg ganske mye i det siste. Jeg håper at mye av dette er til det bedre. Jeg håper også at det som skjedde under rådets innspill til departementets evaluering av knutepunktsinstitusjonene ikke gjentar seg. Rådets innspill ble beklageligvis mindre faglig og mer politisk synsing. Kulturrådet har i det siste fått mye mer makt, men har dette også ført til mer handlekraft? Ellers benytter jeg anledningen til å gratulere Kulturrådets 50-årsjubileum, og jeg ønsker lykke til i det videre arbeidet som en av de viktigste aktørene i kulturlivet.

Rådsmedlemmer 1997-2000

(oppnevnt ved Kongelig resolusjon):

Jon Bing, forfatter, jurist, professor, Oslo, leder
Khalid Salimi, redaktør, forfatter, daglig leder, nestleder
Rolf Wallin, komponist, Oslo
Sissel Lie, professor, Trondheim
Synnøve Persen, billedkunstner, Lakselv
Maiken Ims, informasjonsdirektør, Sandnes
Ola E. Bø, dramaturg, Oslo
Irene Valstad Simonsen, fylkeskultursjef, Tromsø
Erik Bartnes, bonde, forhandlingsleder, Steinkjer

(oppnevnt av Stortinget):

Ragnhild Queseth Haarstad, statsråd, Kirkenær
Marvin Wiseth, ordfører, Trondheim
Ragna Berget Jørgensen, stortingsrepresentant, Sandvika
Arnfinn Engen, historiker, forfatter, Lillehammer

Rådsmedlemmer 2001-2004

(oppnevnt ved Kongelig resolusjon):

Vigdis Moe Skarstein, universitetsdirektør, Trondheim, leder
Khalid Salimi, redaktør, forfatter, daglig leder, nestleder
Linn Ullmann, forfatter, Oslo
Kjersti Alveberg, koreograf, Oslo
Per Kvist, dekan, Tromsø
Maiken Ims, informasjonsdirektør, Sandnes
Ola E. Bø, dramaturg, Oslo

(oppnevnt av Stortinget):

Arnfinn Engen, historiker, forfatter, Lillehammer
Tove Karoline Knutsen, artist, Tromsø
Knut Hanselmann, fylkessekretær Norges Blindeforbund, Kleppestø
Reidun Brusletten, adjunkt, Nesbyen

(oppnevnt etter forslag fra Kommunenes Sentralforbund):

Laila Skarheim, tidl ordfører, Risør
Johannes Bergsåker-Aspøy, sjefslege, Sandnes

Se alle intervjuene i artikkelserien Min tid i rådet.


blog comments powered by Disqus