Jubileum 2015

Kulturrådet 50 år 1965 - 2015

min tid i rådet

Knut Haavik

Knut Haavik. Foto: Kulturrådet

Knut Haavik. Foto: Kulturrådet

Den største utfordringen for Knut Haavik i Kulturrådet var å bli akseptert av de andre rådsmedlemmene. Selv synes han tiden i Kulturrådet var den mest spennende perioden i karrieren hans.

I jubileumsåret vil vi intervjue flere av Kulturrådets medlemmer siden det første rådet ble utnevnt i 1965. Tidligere medlemmer som er blitt intervjuet er Torbjørn Rodahl, Audgunn Oltedal, Edel Hætta Eriksen, Åse Enerstvedt, Oddvar S. Kvam, Ragnar Hovland, Kirsten Bråten Berg, Khalid Salimi og Tove Karoline Knutsen. Denne gangen er det Knut Haavik sin tur.

Les tidligere intervjuer.

Navn: Knut Olaf Haavik (født 4. desember 1943)
Rådsmedlem: 2005-2008 (forlenget til 2009)
Hjemsted: Oslo
Biografi: Knut Haavik er journalist, forfatter og tidligere redaktør for bladet Se og Hør. Haavik likte seg ikke på skolen og hoppet av for å reise til sjøs. Da han kom tilbake til Norge, begynte han med avskrivningsarbeid i NTBs redaksjon. Han har vært journalist i Ullern Avis/Akersposten, Larvik Morgenavis, Sandefjords Blad og VG, der han ble kriminalreporter og nyhetssjef. I 1978 startet Haavik Se og Hør, som etter få år ble Nordens største ukeblad. Senere ble han konsernsjef i Allergruppen. Haavik ga ut selvbiografien «En ramp i rampelyset» i 2004 og kriminalromanen «Ulven og den røde hane». Han har blant annet vært medlem i Kringkastingsrådet og Mannspanelet.

1. Hvilken betydning mener du Kulturrådet har for kunst og kulturlivet i Norge?

- En bevilgning fra Kulturrådet kan utløse midler fra andre. Det er kanskje den viktigste betydningen til Kulturrådet. Hvis Kulturrådet stiller opp, kan private sponsorer også gjøre det. Dermed kan Kulturrådet sparke i gang noe nytt som ellers ikke ville blitt noe av. For eksempel skjedde det med Poesiparken i Larvik, som gikk ut på å plassere poesi på offentlige bygg. Dette var ett av de mindre prosjektene jeg kjempet for. Prosjektet var ikke fint nok for de etablerte, men jeg klarte å få igjennom en bevilgning på omtrent 100 000 kroner, og dermed stilte også private sponsorer også opp. Men Kulturrådet kan også bli en sovepute for en del etablerte, som de mange forfattere som blir kjøpt inn til bibliotekene gjennom innkjøpsordningene.

- Jeg må si at tiden i Kulturrådet er det mest spennende i hele min karriere. Vi kunne bevilge penger, og jeg er stolt av at jeg leste alle de 6000 søknadene som kom inn hvert år. Som pensjonist hadde jeg tid til dette, men det førte til at de andre også begynte å lese flere søknader. Etter årene i Kulturrådet ble jeg medlem i Kringkastingsrådet. 

2. Er det noe spesielt du husker fra tiden som rådsmedlem?

- Da jeg var medlem i Kulturrådet, kunne fagutvalgene bevilge beløp opp til 200 000 kroner. (I dag er beløpet 300 000 kroner, journ. anm.) Det irriterte meg litt. Da var rådet låst fordi vi ikke kunne si nei til bidrag under 200 000 kroner. Men vi kunne si ja til bidrag som hadde fått nei. Det var en gordisk knute. Det var mange rare prosjekter som rådskollegene mine ikke oppdaget, siden de ikke leste alle søknadene. Jeg reagerte på at vi ga penger til mange rariteter. Som 70 000 kroner til noen skøyere på Helgelandskysten. De skulle sveise noe gammelt jernskrap, som så skulle kastes ut på havet. Hvis du kjørte over jernskrapet med ekkolodd, kunne du se at det så ut som en havfrue. Og jeg syntes ikke noe om at vi bevilget penger til kunstneren Kate Pendrys pornofilm hjemme der hun festet seg til fiskekroker. Jeg syntes det burde være slik at rådet kunne gripe inn i gakk-gakk-vedtak, men Kulturrådet var låst så lenge det var snakk om beløp opp til 200 000 kroner. 

3. Hva synes du var de største utfordringene for Kulturrådet på den tiden?

- Min største utfordring var å bli akseptert av de andre rådsmedlemmene. Det ble masse bråk da jeg ble valgt inn i rådet, og på det første møtet ville ingen sitte ved siden av en gammel Se og Hør-redaktør. Men jeg vant respekt og ble akseptert, og vi ble gode venner. Jeg inviterte til et nachtspiel hos meg etter et møte. Det ble såpass vellykket at noen av medlemmene sovnet under møtet dagen etter. Jeg sa ja til å bli medlem av Kulturrådet fordi det var en kjempespennende utfordring. Dessuten har jeg alltid vært glad i litteratur, og jeg ble nestleder i Kulturrådets litteraturutvalg.

Rådsmedlemmer 2005-2008 (og prolongert til juli 2009)

Oppnevnt ved Kongelig resolusjon:

Vigdis Moe Skarstein, universitetsdirektør, Trondheim, leder
Ivar Roger Hansen, museumsdirektør, Alstadhaug
Ottar Grepstad, direktør, Volda
Bentein Baardson, teaterinstruktør, Oslo
Per Kvist, dekan, Tromsø
Nazneen Khan-Østrem, høgskolelektor, Oslo
Bergljót Jónsdóttir, konsulent, Bergen (tom apr 2007)
Marit Moum Aune, teaterinstruktør, Oslo (fom juni 2007)

Oppnevnt av Stortinget:

Aina Holst, geograf, Trondheim
Knut Haavik, ansvarlig utgiver, Oslo
Theo Korizinsky, førsteamanuensis, Oslo

Oppnevnt etter forslag fra Kommunenes Sentralforbund:

Aud Folkestad, rektor, Stranda
Liv Sandven, rektor, Trondheim

Se alle intervjuene i artikkelserien Min tid i rådet.


blog comments powered by Disqus