Jubileum 2015

Kulturrådet 50 år 1965 - 2015

Bibliotekstafett

1992: Hestehodetåken av Ola Bauer

Aud Jorunn Hakestad fra Sandnes bibliotek har i det trettende innlegget i bibliotekstafetten valgt seg Ola Bauers Hestehodetåken fra 1992.

Aud Jorunn Hakestad fra Sandnes bibliotek har i det trettende innlegget i bibliotekstafetten valgt seg Ola Bauers Hestehodetåken fra 1992.

På innkjøpslisten fra 1992 fant Aud Jorunn Hakestad fra Sandnes en av sine favorittbøker, etterkrigsromanen Hestehodetåken av Ola Bauer.

Tittel: Hestehodetåken

Forfatter: Ola Bauer

Forlag: Oktober

Årstall: 1992

Bibliotek: Sandnes bibliotek

Bibliotekar: Aud Jorunn Hakestad

Utfordrer: Kari Kolnes-Cassis, Sola folkebibliotek

 

Hestehodetåken (1992) er grov og usminket om en oppvekst som ingen kan komme helskinnet fra. Vi møter Tom og hans lille familie i lyse omgivelser i villaen på Oslo vestkant, på landstedet og på hvite restauranter i Oslo. Mora, Lister, er kunstmaler som selger bilder med sol, lys og idyll, på tross av sin fortid. Hun ble snauklippet på grunn av sin affære med gestaposjefen Fehmer. Toms far, som arbeidet for tyskerne, ble drept av motstandsmenn under krigen. Hennes to elskere kjempet mot tyskerne i krigen. Robert var flyger i RAF og Munken var i motstandsbevegelsen. Tom overhører Munken si at «Tommeliten har Fehmers øyne, Roberts munn og mine fingre. Ellers er han sin far opp av dage.»

«Munken kom inn i Toms liv like etter krigen, og Tom fikk en bulk som aldri ble banket ut igjen.» Tom sloss om morens oppmerksomhet mellom de to elskerne og andre som stadig spanderer drinker på moren og iskake til ham. Helga fra Island blir tjenestejente i huset og Tom forelsker seg hodestups. «Tom var en kikker og lytter av betydning», og han får med seg elskovsakter både fra morens soverom og fra kvistværelset til Helga. 

Romanen er en av mine favoritter og skyldes nok mye kontrasten mellom denne historien og andre skjønnmalte fortellinger om etterkrigstida. Ingen har skyld når skillet mellom rett og galt er visket ut. Ingen er helter eller skurker. Outsiderne finner i denne romanen sammen, og de overlever fordi de for en kort stund passer inn. Det blir til tider både tragikomisk og morsomt for eksempel når Roberts overlevelsesmåte sammenlignes med en skilpaddes væremåte, Munken kalles «de brune kafeers mann», mens Listers kunstverk stadig er like lyse og idylliske. Jeg leste ikke denne romanen før for noen få år siden, da jeg begynte å lese samleutgaven 4 romaner (2002). Den inneholder også de 3 andre romanene om Tom: Svartefot (1995), Magenta (1997) og Forløperen (1999). Jeg ble begeistret over måten forfatteren bruker egne opplevelser fra sin barndom og fra sine reiser på og oppslukt av den burleske og råe skrivemåten hans. Ola Bauer døde i 1999, bare 55 år gammel, og Forløperen ble hans siste roman.

 

Les boka på bokhylla.no.


blog comments powered by Disqus