Jubileum 2015

Kulturrådet 50 år 1965 - 2015

Prosjekter gjennom 50 år

Verdensteatret

Fra Verdensteatrets produksjon And all the questionmarks started to sing, 2011. Foto: Verdensteatret.

Fra Verdensteatrets produksjon And all the questionmarks started to sing, 2011. Foto: Verdensteatret.

Gjennom snart 30 år har Verdensteatret utviklet sitt helt spesielle kunstutrykk i skjæringspunktet mellom musikk, bilde, video og scenekunst. I høst står Oslo, Moskva, Hamburg og New York på spilleplanen for scenekunstgruppen, som heller sammenligner sine produksjoner med orkesterverk enn teater.

« Elementer beveger seg på gulvet. Ting stiger opp under taket. Videobilder og lys- og skyggespill eksponeres på bakveggen. En tubaist spiller og lyden av tubaen blandes med andre lyder: Forvrengte stemmer på fremmede språk, fragmenter av udefinerbare lyder, musikalske innspill.»

Slik beskriver Chris Erichsen, journalist og teaterviter, åpningen av Verdensteatrets siste produksjon Broen over Gjørme, på nettstedet scenekunst.no. Produksjonen hadde premiere under Ultimafestivalen på Henie Onstad kunstsenter høsten 2014, etter en tilblivelsesprosess som hadde gått over flere år.

En enorm modelljernbane og rekvisitter med inspirasjon fra India. Fra Broen over Gjørme, 2014. 

Og det er ikke lett å beskrive produksjonene Verdensteatret presenterer for publikum. Spill av lys og skygger, bevegelige gjenstander eller skulpturer, musikk og lyder, som flyter sammen til en forestilling ulikt alt annet du har sett. Det hele er et resultat av komplisert, datastyrt høyteknologi i samspill med blant annet musikere, billedkunstnere og klippere, som opererer den mangfoldige teknologien og teknikken som sørger for det visuelle og lydmessige scenarioet som utspiller seg.

30 år med eksperimentell scenekunst

Verdensteatret regnes som et av de mest innovative og eksperimentelle kunstkonstellasjonene i Norge. Scenekunstgruppen ble stiftet i Bergen i 1986 av Lisbeth J. Bodd og Asle Nilsen som har bakgrunn henholdsvis innen teater og billedkunst. Verdensteatret har base i Oslo, består per i dag av 10-11 kunstnere fra forskjellige kunstarter og fra flere land, og opererer og turnerer i hele verden. Produksjonene de lager kan knapt kalles teater, heller en slags hybrid mellom installasjon, scenekunst, konsert og billedkunst.

Lyd, bilder og bevegelser smelter sammen til noe større. And All the Questionmarks Started to Sing, 2011. 

- Det vi lager kan kanskje sammenlignes med det å lage en symfoni eller et orkesterverk. Det er et helhetlig verk satt sammen av lyd, bilde, video og objekter i bevegelse. Vi forsøker å lage et synestetisk uttrykk, som vi mener er nærmere slik vi alle opplever våre omgivelser, forteller Asle Nilsen. Etter at hans livspartner og medprodusent Lisbeth Bodd døde i fjor høst leder og driver han nå Verdensteatret sammen med Piotr Pajchel og Eirik Blekesaune som den kunstneriske kjernen.

Verdensteatret har siden oppstarten for snart 30 år siden beveget seg fra moderne teater mot det visuelle, men Asle Nilsen er likevel opptatt av at det er live produksjoner de lager.

- Vi er et band som spiller live, enten vi spiller instrumenter, opererer kinetiske konstruksjoner eller spiller gjennom  computere.

- Enestående i Norge

Elisabeth Leinslie er teaterviter og har fulgt og skrevet omVerdensteatret i en årrekke Hun skrev blant annet sin masteroppgave med utgangspunkt i produksjonen «Konsert for Grønland» i 2004. Leinslie beskriver scenekunstgruppen slik:

- Verdensteatret lager performance-installasjoner. De setter forskjellige kunstuttrykk sammen til et abstrakt live-verk som det er opp til tilskueren å legge mening i. De blander selvutviklet teknologi, lyd, bilde og video med gamle skranglete beinrester, glass og metall. En blanding av gammelt og nytt som peker i mange retninger, men de klarer likevel å lage en sammenheng av det hele.

Skulpturer bestående av innsamlet materiale som glass, metall og plast, fra And All the Questionmarks Started to Sing, 2011.

- I begynnelsen lagde de mer modernistiske teaterforestillinger, med manus og skuespillere, men alltid med fokus på det visuelle. De hadde blant annet et basseng på scenen tidlig på 90-tallet, og store malerier og skulpturell scenografi. Med årene har de beveget seg i retning mot den tverrkunstneriske installasjonen. Aktørene er ikke så synlige på scenen lenger men de spiller allikevel en sentral rolle i verkene, sier Leinslie.

Er det noen andre norske scenekunstkompanier som beveger seg i samme landskap?

- I Norge har vi vel ingen som kan sammenlignes med Verdensteatret, men ute i Europa kan vi finne kunstnere som arbeider med lignende prosjekter. For eksempel Heiner Goebbels, som nok har vært en inspirasjon. Han viste sin produksjon Stifters Dinge i Oslo, i forbindelse med at han vant Ibsenprisen i 2012. Det var som å se en produksjon av Verdensteatret bare med fem ganger så stort budsjett, forteller Leinslie.

 

Verdensteatret: Konsert for Grønland (2003-4) fra Trond Lossius på Vimeo.

Basisfinansiering

Og nettopp budsjett er en av utfordringene for en ikke-kommersiell scenekunstgruppe fra Oslo, som spiller like mye, om ikke mer, på internasjonale scener som i Norge.

Verdensteatret er en av de 13 frie scenekunstgruppene som får støtte gjennom Kulturrådets basisfinansieringsordning. En helhetlig støtte til ensembler som arbeider utenfor de store scenekunstinstitusjonene og som gjennom flere år har levert arbeider med spesielt høy kunstnerisk kvalitet.

- Uten støtten fra Kulturrådet hadde det ikke vært noe Verdensteater, sier Asle Nilsen.

- Det finnes få andre midler å søke på. Vi søker det vi kan fra ambassader, fra Utenriksdepartementet, Danse- og teatersentrum, OCA, osv. men det har blitt mindre å søke på de siste årene. Og selv om vi har god finansiering gjennom Kulturrådet kan vi ikke spille alle de stedene vi blir invitert. Det koster for mye, og våre produksjoner er store og komplekse og det tar lang tid å rigge opp til en fremvisning. Nå i september skal vi for eksempel spille i Moskva, men det er ikke godt nok betalt til at det går rundt. Derfor er basisfinansieringen uvurderlig, sier Nilsen.

 

Verdensteaterensemblet samlet rundt matbordet.

Prosess

Lydene og bildene som presenteres for publikum når forestillingen er ferdig blir til underveis i prosessen. Det finnes ikke noe manus eller en ide om det ferdige resultatet før arbeidet setter i gang.  Og arbeidet med en produksjon kan gå over flere år.

- Prosess er et viktig stikkord. Nye prosjekter vokser frem underveis. Og den opprinnelige ideen til et prosjekt kan gjerne forsvinne helt, fordi man finner noe annet underveis som er vel så interessant. Målet er å lage noe som er så bra og uforståelig presist som overhode mulig, sier Asle Nilsen.

Alt materialet er samlet inn av kunstnerne i gruppen, og gjennom årene er mye inspirasjon og mange elementer hentet fra reiser rundt om i verden. Produksjonen Konsert fra Grønland er inspirert av en reise til Grønland, og i Broen over Gjørme er mye av materialet hentet fra India, etter at ensemblet presenterte produksjonen And All the Questionmarks Started to Sing i Calcutta i 2011.

- Perioden i Calcutta ble en så unik opplevelse for oss alle, på godt og vondt, -at det på naturlig vis preget vår bevissthet og vårt fokus inn i det nye arbeidet mot det som nå har blitt Broen over Gjørme, forteller Nilsen.

Elisabeth Leinslie beskriver det slik i sin masteroppgave fra 2004:

«Verdensteatret har gjennom årene utviklet en workshop-lignende arbeidsform, der en hel masse research-materiale bringes inn i rommet når scenearbeidet settes i gang. Selv kaller de det drivgodskunst . Arbeidsprosessen preges av en tilnærmet flat struktur, hvor de sammen improviserer seg frem til sekvenser og virkemidler som fungerer. Verket kan dermed ses på som en respons på det kunstneriske materialet som bringes inn i rommet. Det hele settes sammen til ett verk sent i prosessen. Det vil si at verkets dramaturgi kommer til syne svært sent i prosessen, i motsetning til tradisjonelt teater hvor dramaturgien oftest ligger til grunn svært tidlig i prosessen.»

Komplisert teknologi og datasystemer styrer mye av det som foregår på scenen.

- Det vi ønsker er å få delene til å gå opp i en høyere enhet, der lyden og bildet virker sammen og blir noe større. De siste årene har vi ofte sagt at du skal kunne se lyden og høre bildene. Og når vi spiller live så kan ofte det visuelle styre lyd og lyden kan styre det visuelle. Dette kommer vi frem til sammen gjennom en lang prosess der alle er til stede hele tiden. Og selv om vi kanskje jobber flere dager med å få en liten lydsekvens ferdig, så må de som jobber hovedsakelig med det visuelle også være der, slik at alle vet hvor vi er i prosessen og hvordan og hvorfor vi har kommet dit, forteller Asle Nilsen.

- Den kunstneriske ideen viktigst

Har dere overhodet publikum i tankene når dere utformer et verk?

- Nei ikke spesifikt, det er den kunstneriske ideen som er det viktigste. Det er klart at vi har en bevissthet om at det skal være et publikum der. Publikum er veldig til stede i en sånn situasjon, men når vi lager tingene, så er det det vi ser og hører i rommet som styrer retningen. Det er min erfaring at materialet ofte er mye klokere enn det vi er. Hvis jeg for eksempel har fått en lys ide, så har ofte materialet selv en enda bedre ide. Da er det viktig å ikke stå i veien for materialets egen vilje. Det er et spørsmål om kontroll og bevisst tap av kontroll.

Hvordan de neste årene ser ut for Verdensteatret vet heller ikke Asle Nilsen. For tiden holder ensemblet på med å rigge klart til Broene over Gjørme på Black Box i Oslo i slutten av august.  Etter oppsetningene i Oslo reiser gruppen til Moskva der de skal holde 14 spillinger på NCCA (National Centre for Contemporary Art) og samtidig inngår i programmet til The 6th Moscow Biennale. Senere i høst står både Hamburg og New York for tur, men først må de ut av produksjonslokalet de har holdt til i de siste tre årene. Leiekontrakten er oppsagt og huset skal rives til fordel for nye leiligheter.

- Inntil vi har et nytt sted å arbeide må vi pakke ned alt og lagre det i containere. Både aktuelle produksjoner og kunstnerisk materiale vi har samlet gjennom 30 år. Det er mye jobb, og å finne nye gode lokaler er ikke lett. Uansett; vi går videre gjennom nye landskap, med laptop under armen, sveiseapparat på skulderen og et håp, sier Nilsen.

Og hvem vet, kanskje det å gå gjennom gammelt materiale kan bli begynnelsen på et nytt prosjekt for kompaniet med verden som både inspirasjon og scene.

 

FotoAlle fotografier er hentet fra Verdensteatrets nettsider:  http://verdensteatret.com/ med tillatelse fra Asle Nilsen.

Broen over Gjørme fra Verdensteatret på Vimeo.

Kilder:

Erichsen, Chris, En smak av forgjengelighet, undergang og Laterna Magica, på Scenekunst.no 22.09.2014: http://www.scenekunst.no/pub/scenekunst/review/?aid=5994

Fieldseth Melanie, Fri scenekunst i praksis. Utviklingen av fri scenekunst i Norge på 2000-tallet. Kulturrådet, 2015

Leinslie, Elisabeth, Performance-teater og Dramaturgi : Eksemplifisert ved Verdensteatrets forestilling 'Konsert For Grønland', masteroppgave ved UiO, 2005

Verdensteatrets nettsider http://verdensteatret.com/


blog comments powered by Disqus