Årskonferanser

Årskonferansen 2017

Samisk vrede

Program og videoklipp

Konferansen ble holdt i Det Norske Teatret 9. november og strømmet direkte på Kulturrådets nettsider.

Tidsramme:

Registrering i morgenkaffetid.
Program i arbeidstiden.
Mottakelse en stund etter solnedgang.

Programmet er i hovedsak på norsk, med innslag av samisk og engelsk.

Konferansier: Kirsti Lervoll

Kommentarer etter konferansen

Dagbladet: Det norske storsamfunnet overser samisk kultur. Det er en skam.

Kunstkritikk: En utfording til kunstfeltet

NRK Radio: Samisk magasin på norsk

Kulturrådets oppsummering: Samisk vrede: - Ikke bare et samisk anliggende

Åpning

Direktør Kristin Danielsen og Rådsleder Tone Hansen

Kulturminister Linda Hofstad Helleland 

Sametingspresident Aili Keskitalo

Hvor kommer vreden fra?

Kongelig beklagelse, egne institusjoner og konsultasjoner til tross – det finnes et sinne og en politisk aksjonsvilje blant unge samiske kunstnere, et opprør mot fortsatt kolonialisme, usynliggjøring, manglende rettigheter og rasisme. Hva består denne vreden i? Er det mekanismer i dagens storsamfunn som fortsetter kolonialiseringen? Hvilke temaer er det som brenner?

Nærheten mellom uttrykk og politikk fremmer også spørsmål om kunsten og kulturens funksjon. Hvor stopper politikken og hvor begynner kunsten? Er det rom for mottakerens tolkning og refleksjon? Hvilken betydning har kunst og kultur for den samiske befolkningens kamp og synliggjøring?

Bakteppe

Sosialantropologen Marit Myrvoll og billedkunstneren og forfatteren Máret Ánne Sara vil holde hver sin innledning som gir oss en bakgrunn for sinnet og frustrasjonen i den samiske befolkningen, og for hvilken betydning kunsten og kunstnerne har i den sammenhengen.

Marit Myrvoll, sosialantropolog

 

Máret Ánne Sara, billedkunstner og forfatter

Film i begynnelsen: Documenting Pile o´ Sápmi av Mai-Lis Eira. Musikk: Elle Márjá Eira. Tillegg foto: Matti Aikio. Foto av egne verk.

Kunstnerblikk

Vi har invitert flere unge profilerte samiske kunstnere til å komme med hver sine korte og poengterte ytringer om ‘samisk vrede'. Vi vil møte dem enkeltvis gjennom dagen, noen til stede i salen og noen på video.

Carola Grahn

Marja Helena Fjellheim Mortensson

Timimie Märak

Videoverk/tekst: Timimie Märak.

 

Sigbjørn Skåden

Videoverk/tekst: Sigbjørn Skåden.

Les hele bidraget til Sigbjørn Skåden på nettsidene til Forfatterforeningen.

Anders Sunna

Joar Nango

Videoverk/tekst: Joar Nango. Lyd: Anders Rimpi

Det samiske i den nasjonale fortellingen

I etterkant av fornorskingspolitikken har det vært viktig for den samiske befolkningen å etablere egne institusjoner og oppnå selvråderett over beslutninger innenfor alle samfunnsområder, deriblant på kulturfeltet. Institusjonene er viktige også for å understreke at Sápmi strekker seg over fire land. En konsekvens av selvstendige institusjoner kan imidlertid være at det samiske isoleres fra det nasjonale, og at de nasjonale institusjonene fritar seg fra, eller glemmer at det samiske er en del av den felles norske fortellingen.

Et eget samisk kunstmuseum har vært etterlyst i mange tiår. Dette ble synliggjort tidligere i år i et performance-samarbeid mellom Nordnorsk kunstmuseum og RiddoDuottarMuseat, der NNK forsvant for en periode til fordel for Sámi dáiddamusea/Samisk kunstmuseum. Den samiske samtidskunstsamlingen forvaltes av RiddoDuottarMuseat. Er et eget museum fortsatt aktuelt og ønskelig? Etableringen av det nye Nasjonalmuseet i Oslo gjør det mulig å fortelle den nasjonale kunsthistorien på nytt. Tenkes det nytt om formidlingen av samisk kunst og kunsthåndverk i den forbindelse? I prosjektet Bååstede flyttes en rekke samiske kulturhistoriske gjenstander fra Folkemuseet og Kulturhistorisk museum til de seks samiske museene. Hvilke spørsmål har vært diskutert i prosessen?

NRK Sápmí og Beaivváš Sámi Našunálateáhter er samiske institusjoner med både et samisk tverrnasjonalt og et nasjonalt ansvar. Hvordan tenkes det rundt formidlingen av samisk språk og kultur til en flerspråklig samisk befolkning og samtidig et bredt nasjonalt publikum? Og hvilken rolle ønsker en institusjon som Det Norske Teatret å ha i formidlingen av samisk språk og scenekunst?

I debatten mellom ledere av de nevnte institusjonene er det også naturlig å stille spørsmål om hvilken kunnskap og kompetanse de nasjonale institusjonene har om det samiske, og også om hvorfor og hvordan samisk kunst og kultur skal defineres som noe eget i dagens multikulturelle samfunn, der mange stemmer og kulturer blandes og påvirker hverandre.

Innledning

Jérémie McGowan, direktør for Nordnorsk Kunstmuseum

There is no

Sámi Dáiddamusea: en museumperformance av RiddoDuottarMuseat og Nordnorsk Kunstmuseum

Film: The is No. Sámi dáiddamusea. Foto/redigering: Ken Are Bongo/Dávas Film AS. Musikk: Espen Høgmo. Kunstnere: (se rulletekst)

Paneldiskusjon

  • Anne May Olli, direktør for RiddoDuottarMuseat
  • Karin Hindsbo, direktør for Nasjonalmuseet
  • Mona Solbakk, direktør for NRK Sápmi
  • Erik Ulfsby, teatersjef for Det Norske Teatret
  • Leif Pareli, konservator på Norsk Folkemuseum
  • Rolf Degerlund, teatersjef Det samiske nasjonalteatret Beaivváš

Samtaleleder: Tone Hansen, rådsleder og direktør for Henie-Onstad kunstsenter

Internasjonale perspektiver

Samisk kunst er ettertraktet utenfor Norden. Samisk film har fått oppmerksomhet på internasjonale arenaer og senest i år har det vært stort internasjonalt fokus på samisk billedkunst på den store documenta14-utstillingen i Athen og Kassel. Tendensen og interessen synes også å omfatte andre urfolks kunst, kultur, virkelighet og kunnskap. Hva er grunnen til dette? Bidrar den samiske kunsten til å sette på dagsorden prekære politiske spørsmål som berører et større globalt fellesskap, så som forvaltning av naturressurser, kommersialiseringens konsekvenser, migrasjon og forflytning? Har urfolk kunnskap og praksiser som det globale samfunnet bør lære av? Er det noe i den sterke sammenvevingen av kunst, kulturpraksis og politikk som virker tiltrekkende på og påvirker et bredere kunstfelt? Hva skjer når man som kunstner beveger seg mellom en urfolkskontekst og en vestlig kunstkontekst?

Vi har invitert et lite knippe kunstnere – samiske og etnisk norske – som på hver sin måte har arbeidet i en internasjonal kontekst og har erfaring med å utforske det samiske i en større global sammenheng.

Innledning

Katya García-Antón, direktør for Office for Contemporary Art

Panelsamtale

  • Siri Hermansen, billedkunstner
  • Kathrine Nedrejord, forfatter
  • Sara Marielle Gaup Beaska, joiker

Hvor går vreden?

Oppsummeringer og framtidsutsikter

  • Mathias Danbolt, kunsthistoriker ved Københavns Universitet
  • Britt Kramvig, etnograf ved UiT Norges Arktiske Universitet

Kunstneriske bidrag

SlinCraze

Min Gouvlu. Rap og vokal: Nils Rune Utsi. Gitar: Arnljot Lindsjørn Nordvik. Bass: Christo Stangness. Keyboard: Øystein Myrvoll. Trommer: Magnus Tornensis

Sara Marielle Gaup Beaska

Song-joik, bestillingsverk til Kulturrådets 50-årsjubileum i 2015: Sara Marielle Gaup Beaska.

Sissel M Bergh

Utdrag fra verket Dalvedh. Video: Sissel M Bergh. Musikk: Frode Fjellheim. Joik: Marja Helena Fjellheim Mortensson.

Bakgrunnsbilde: Konferansetittelen og kamuflasjemønsteret er lånt fra verket «Samisk vrede» av den samiske kunstneren Carola Grahn.