Årskonferanser

Årskonferansen 2017

årskonferansen 2017

Det samiske i den nasjonale fortellingen

Plakat for utstillingen

Plakat for utstillingen "There is no" på det fiktive Sámi dáiddamusea/Samisk kunstmuseum på Nordnorsk Kunstmuseum i 2017. Ill.: Sámi dáiddamusea/Samisk kunstmuseum

Mange av de nasjonale institusjonene på kulturfeltet har også ansvar for den samiske historien. Derfor er de invitert til årskonferansen for å fortelle om hvilken kunnskap og kompetanse de har om det samiske, og hvorfor og hvordan samisk kunst og kultur skal defineres som noe eget i dagens multikulturelle samfunn.

I etterkant av fornorskingspolitikken har det vært viktig for den samiske befolkningen å etablere egne institusjoner og oppnå selvråderett innen alle samfunnsområder, deriblant kulturfeltet. Institusjonene er også viktige for å understreke at Sápmi strekker seg over fire land. En konsekvens av selvstendige institusjoner kan imidlertid være at det samiske isoleres fra det nasjonale, og at de nasjonale institusjonene fritar seg fra, eller glemmer at det samiske er en del av den felles norske fortellingen.

Jérémie McGowan, direktør for Nordnorsk Kunstmuseum innleder denne delen av programmet med å fortelle om det fiktive Sámi dáiddamusea/Samisk kunstmuseum. Nordnorsk kunstmuseum og RiddoDuottarMuseat samarbeidet tidligere i år om prosjektet, en museumsperformance som var en stor mønstring av samisk kunst, men også innebar kritikk: Norsk kulturpolitikk har sviktet når det i dag ikke finnes et museum som tar et særlig og permanent ansvar for den samiske kunsten.

Ledere for sentrale nasjonale og samiske kulturinstitusjoner følger opp med en panelsamtale om det samiske i den nasjonale fortellingen:

  • Anne May Olli, direktør for RiddoDuottarMuseat
  • Karin Hindsbo, direktør for Nasjonalmuseet
  • Mona Solbakk, direktør for NRK Sápmi
  • Erik Ulfsby, teatersjef for Det Norske Teatret
  • Leif Pareli, konservator på Norsk Folkemuseum
  • Rolf Degerlund, teatersjef Det samiske nasjonalteatret Beaivváš
  • Samtaleleder: Tone Hansen, rådsleder og direktør for Henie Onstad Kunstsenter

Noen av temaene som tas opp på i samtalen er:

Et eget samisk kunstmuseum har vært etterlyst i mange tiår. Er det fortsatt aktuelt og ønskelig? Hvordan tenkes det rundt formidlingen av det samiske når nytt nasjonalmuseum skal etableres i Oslo?

I prosjektet Bååstede tilbakeføres en rekke samiske kulturhistoriske gjenstander fra Folkemuseet og Kulturhistorisk museum til de seks samiske museene. Hva er relevante problemstillinger i denne prosessen?

NRK Sápmi og Beaivváš Sámi Našunálateáhter er samiske institusjoner med både et tverrnasjonalt samisk og et nasjonalt ansvar. Er det mulig å nå en flerspråklig samisk befolkning og samtidig et bredt nasjonalt publikum? Hvilken rolle ønsker en institusjon som Det Norske Teatret å ha i formidlingen av samisk språk og scenekunst?

Kulturrådets årskonferanse strømmes direkte 9. november på kulturrådet.no

Se fullstendig program her.


Bakgrunnsbilde: Konferansetittelen og kamuflasjemønsteret er lånt fra verket «Samisk vrede» av den samiske kunstneren Carola Grahn.