Museum og kulturvern

Digital utvikling

Aktuelt

Kvinnesakspionerene

Norske Kvinners Nasjonalråd, 1904. F.v.: Karen Grude Koht, Fredrikke Marie Qvam, Gina Krog, Betzy Kjelsberg og Katti Anker Møller. <br>Foto: Nasjonalbiblioteket

Norske Kvinners Nasjonalråd, 1904. F.v.: Karen Grude Koht, Fredrikke Marie Qvam, Gina Krog, Betzy Kjelsberg og Katti Anker Møller.
Foto: Nasjonalbiblioteket

I 2013 feirer vi at det er 100 år siden kvinner fikk stemmerett i Norge. I anledning jubileet har Kulturrådet fått laget fire digitale fortellinger om de fire store kvinnesaks- og likestillingspionerene Camilla Collett, Fredrikke Marie Qvam, Gina Krog og Fernanda Nissen.

Kulturrådets formidlingsprosjekt Digitalt fortalt samarbeider med komiteen for Stemmerettsjubileet 2013 i å formidle historier i forbindelse med stemmerettsjubileet i 2013.

Forfatter Hilde Hagerup har på, oppdrag fra Kulturrådet laget fire digitale fortellinger om de fire kvinnesaks- og likestillingspionerene som Stemmerettskomiteen 2013 har valgt å framheve dette året: Gina Krog, Fredrikke Marie Qvam, Camilla Collett og Fernanda Nissen.

Oppdraget var å lage fire annerledes fortellinger om de fire kvinnene, historier som gjør historien aktuell.

- Det har vært kjempemorsomt å jobbe med dette prosjektet og å lære mer om de fire kvinnene, sier Hagerup.

Målet er å bruke fortellingene som inspirasjon for skoleelever i arbeidet med tematikk som er knyttet til de to jubileene.

Gina Krog 

Gina Krog (1847-1916) var høvdingen i norsk kvinnebevegelse. Der andre kvinnesakskvinner godtok kompromiss for å komme et stykke på vei, firte Gina Krog aldri en tomme på kravet om full økonomisk og politisk likestilling med menn.

Krog var primus motor i oppstarten av flere kvinneorganisasjoner. Som forfatter og som redaktør av tidsskriftet Nylænde, var hun også kvinnebevegelsens ideolog.

Svært mange av de kvinnene som hadde engasjert seg i stemmerettskampen, fikk stemmerett i 1907. Krog advarte mot å stoppe arbeidet siden denne retten var knyttet til at kvinner enten hadde en viss inntekt, eller var gift med en mann med samme inntekt. Og i 1913 vart Gina Krog sin kamp endelig kronet med seier. «Vi hadde aldri tvilt på at vi skulle seire, men at seiren skulle komme saa stor og fullkommen, så stille og skjønn, som den kom i kveld, det hadde vi aldri drømt om», uttalte Krog til Stortinget sitt presidentskap etter avstemningen i 1913.

 

 

Camilla Collett

 

Camilla Collett (1813-1895) var 41 år og enke da hennes første bok kom ut, men hun hadde skrevet hele livet. Etter at hun ble gift, kunne Collett omsider delta i offentlig debatt, om enn ikke under eget navn. Collett spilte en viktig rolle i den borgerlige kvinnebevegelsens aller første fase, og da Norsk Kvindesagsforening ble stiftet i 1884, ble hun utnevnt til æresmedlem. Hun selv og hennes tekster ble viktige som inspirasjon for en yngre generasjon kvinner som kjempet for stemmeretten.

 

 

Fredrikke Marie Qvam

Fredrikke Marie Qvam (1843-1938) var den store administratoren bak kvinneorganisasjonene. Hun var Norske Kvinners Sanitetsforenings første formann. I 1898 ble hun valgt til formann for den nystartede Landskvinnestemmerettsforeningen. Året etter ble hun også valgt til formann for Norsk Kvinnesaksforening. I 1905 organiserte kvinneorganisasjonene hun ledet en underskriftsaksjon for kvinner til støtte for unionsoppløsningen.

 

 

Fernanda Nissen

Fernanda Nissen (1862-1920) var middelklassekvinnen som etter hvert ble sosialist og engasjerte seg i arbeiderkvinnenes sak. Nissen startet sitt politiske liv som tilhenger av partiet Venstre. Men etter at hun engasjerte seg i streiken til fyrstikkarbeiderskene i 1889, sjokkerte hun ved å gå i 1. mai-toget, «vandalenes tog», som avisene kalte det, og melde seg inn i det sosialistiske Arbeiderpartiet.

Nissen stilte seg i opposisjon til den liberale kvinnesaken, og gikk inn for det som i ettertid har fått navnet forskjellsfeminisme. Hun mente at kvinnerepresentasjon ikke bare handlet om rettferdighet, men om at kvinner hadde noe nytt og verdifullt å tilføre, noe som var annerledes enn det menn bidro med. Til dem som mente at kvinner ikke egner seg i politikken fordi de vil la hjertet råde over forstanden, svarte hun at det er noe «forbannet sludder».

 

 

De digitale fortellingene finner du også på digitaltfortalt.no

Les mer om de fire kvinnesakskvinnene på Stemmerettsjubileets nettsider.


blog comments powered by Disqus