Museum og kulturvern

Digital utvikling

Aktuelt

Vil fylle krigshistoriens sorte hull

Engelske og franske soldater under kampene om Narvik under i 1940. Foto: Arkiv i Nordland

Engelske og franske soldater under kampene om Narvik under i 1940. Foto: Arkiv i Nordland

For fem år og over 3500 fortellinger siden ble nettsiden Digitalt fortalt lansert. I Nord-Salten inspireres folk til å bruke nettsiden til å dele historier fra andre verdenskrig.

Nettstedet Digitalt fortalt fyller fem år 3. februar 2014. På nettstedet kan hvem som helst dele sin historie enten den handler om krigen eller noe annet. Per i dag er det publisert over 3500 fortellinger på nettstedet. Folk legger ut 700 fortellinger hvert år og i gjennomsnitt deles det to fortellinger per dag. Det var daværende kulturminister Trond Giske som lanserte nettsiden for frem år siden under åpningen av Kulturminneåret 2009.

For å inspirere folk til selv om å formidle krigsminner og fortellinger fra krigen, arrangerer Árran lulesamisk senter i nordlandskommunen Tysfjord kurs i å lage digitale fortellinger den 13. og 14. februar. Målet med kurset er å få folk til å publisere på nettstedet Digitalt fortalt.
Kurset i digitale fortellinger i Tysfjord er en del av prosjektet «Krigsminner i Nord-Salten som ledd i verdiskaping på kulturminneområdet».

Les om prosjektet «Krigsminner i Nord-Salten som ledd i verdiskaping på kulturminneområdet».

- Vi benytter oss for lite av digitale måter å fortelle på. Med dette kurset håper vi at flere i lokalmiljøet i Nord-Salten vil formidle sine krigsminner og lokale fortellinger fra krigen. Til nå er det meldt på 13 personer, sier Linda van der Spa, som er leder for kurset og prosjektet Krigsminner i Nord-Salten.

Workshopen er tilpasset ulike målgrupper, som privatpersoner, lag og foreninger, bedrifter, museer og andre kulturinstitusjoner og kommuner og offentlig forvaltning.

- Dette er for alle fra området, understreker hun.

Fornorskingen av samene

Prosjektlederen selv er fra Tysfjord der omtrent 3000 flyktninger ble loset til Sverige under andre verdenskrig. Fra Tysfjord gikk flere fluktruter, og de var krevende. Både loser og flyktninger satte livet på spill. Men på grunn av lite dokumentasjon, er dette lite kjent.

Den kjente grenselosen Per Knudsen (t.v) sammen med en gjeng som skal flykter til Sverige. Bildet tilhører Hamarøy krigsminnemuseum og er tatt i 26. august 1944 mellom Hellemobotn og svenskegrensa. 


- Jeg selv kjente heller ikke godt til krigshistorien fra Tysfjord. Gjennom jobben har jeg nå lært mye om historien som befinner seg rett utenfor døren.

Fornorskingen av samene førte ikke bare til et negativt syn på samer, men også på det samiske bidraget under krigen. Dermed dominerte oppfatningen om at de samiske grenselosene fraktet folk som ikke var «gode nordmenn».

- Det er ikke sikkert at fornorskingen er grunnen til at deler av krigshistorien fra Nord-Norge ikke ble fortalt, men det satte nok sitt preg på synet etter krigen. Den samiske og nordnorske innsatsen mot okkupasjonsmakten havnet ofte i skyggen av Max Manus og den sørnorske motstanden. Egentlig ble ikke innsatsen til de samiske grenselosene skikkelig anerkjent før i 1995, da staten og kong Harald kom med en offentlig unnskyldning, sier Marianne Neerland Soleim, førstekonservator og historiker ved Falstadsenteret.

Falstadsenteret er et minnested og senter for menneskerettigheter som ligger i Levanger kommune i Nord-Trøndelag. Senteret driver blant annet med forskning på krigens fangehistorie i Norge. Falstad var en SS-leir under andre verdenskrig.

Ifølge Soleim forsvant mye dokumentasjon om nordnorsk krigshistorie fra NSB sitt arkiv på 80-tallet. Dokumentasjon ble brent på grunn av lagringskapasitet.  Samisk Arkiv i Kautokeino kan bekrefte at det er stor mangel på dokumentasjon på hva som skjedde i de samiske områdene og Nord-Norge under den andre verdenskrig.

I undervisning

Soleim er en av forfatterne av boken Grenselos i grenseland. Samisk og norsk losvirksomhet i Nordland 1940-1945. Den utgis i løpet av våren. I arbeidet med boken opplevde hun at det ikke bare var utfordrende å finne dokumentasjon i norske arkiver, men også i utenlandske.

- For eksempel har det vært lite dokumentasjon i tyske arkiver. Det er nok en sammenheng med at tyskerne etter krigen ville fjerne bevis på krigsforbrytelsene, sier hun.

Ifølge Soleim er nettstedet Digitalt fortalt et godt verktøy for å formidle krigshistorien.
- Vi på Falstadsenteret har brukt det en del i undervisning. Vi merker at det spesielt er et nyttig verktøy å bruke overfor de unge, sier hun.

Nettstedet Digitalt fortalt samler digitale fortellinger fra kulturinstitusjoner og privatpersoner om kulturarv. Fortellingene handler blant annet om kjente historiske steder som Eidsvollsbygningen og  Rallarvegen. Men det er også historier av mer personlig art i samlingen, som hun som har skrevet om den gamle turkameraten anorakken eller han som forteller om den første munnharpen til faren sin.  

- Målet er å vise bredden av temaer, fortalt av et stort mangfold av fortellere. Arkiv, museum og historielag er rene skattkamre og inneholder mange spennende historier fra samtiden fra fjern og nær fortid. Kulturrådet ønsker at arkiv, museer, frivillige lag og foreninger og enkeltpersoner tar i bruk Digitalt fortalt for å dele sine fortellinger, sier Kristin Bolgård i Seksjon for kulturvern, inkludering og digital utvikling i Kulturrådet.

Har du lyst til å dele din fortelling på Digitalt fortalt?  Slik gjør du det.

Les mer om digitaltfortalt.no.

En del av Norvegiana


Digitalt fortalt ble etablert i Kulturminneåret 2009 av Statens senter for arkiv, bibliotek og museum (ABM-utvikling). I 2011 ble ABM-utvikling slått sammen med Kulturrådet, som nå står bak satsingen.

Digitalt fortalt er en del av den nasjonale digitale infrastrukturen Norvegiana, som også Digitalt Museum, Arkivportalen, Kulturminnebesøk og andre sentrale kulturnett er en del av.

Les om Norvegiana.

- Vi deler og sprer mye på sosiale medier og ellers på nettet. Men vi er ikke alltid sikre på om det er lovlig det vi gjør. Merk dine fortellinger på Digitalt fortalt med lisenser, slik at det ikke er noe tvil om videre bruk, oppfordrer Bolgård.

En digital fortelling kan være en tekst med illustrasjoner, en video, en lydfil, animasjoner, fotografier eller en nettutstilling. Du kan ta utgangspunktet i ulike typer kilder, enten de er skriftlige og muntlig. Det går også an å lage en digital fortelling om gjenstander eller opplevelser. Det eneste kriteriet er at det handler om kulturarv.

Hackathon

Prosjektet Kultur- og naturreise bruker Norvegiana for å hente ut innhold som skal formidles i mobile tjenester. Digitalt fortalt er en viktig leverandør av innholdet til prosjektet.
Kultur- og naturreise arrangerer konkurransen #Hack4NO 7.-8. februar hos Kulturrådet. Da samles utviklere for å leke med åpne kultur- og naturdata. Dine fortellinger trenger en åpen lisens for å bli med på #Hack4NO.

Les om #Hack4NO.

Kulturrådet arrangerer også en fagdag om åpne data torsdag 6. februar.

Kontaktperson

Kristin Bolgård
 


blog comments powered by Disqus