Norske tegneserier i verdenstoppen

Norske tegneseriestriper og album blir stadig bedre kjent rundt om i landet, både hos de unge og stadig mer blant voksne lesere. Den norske serieskaperen Jason (John Arne Sæterøy) vant i både 2007 og 2008 den prestisjetunge Eisner-prisen for beste oversatte tegneserie i USA med albumene Jeg drepte Hitler (2008) og Hemingway (2007).

Høy kvalitet og stor tilgjengelighet

- Tegneserier er en litterær-billedlig form som i de beste tilfellene kombinerer høy litterær kvalitet med høy visuell kvalitet, og som i større og større grad viser at de fortjener en høy aktelse i det kunstneriske feltet. Men tegneserier kan også være lett tilgjengelige og gi leseglede til alle grupper av lesere - kanskje særlig i stripeserieformatet i aviser, magasiner og blader - og samtidig være både underholdning og samfunnskommentar, sier rådgiver Line Fallan Sørensen i Norsk kulturråd, som er ansvarlig for støtteordningen for nye norske tegneserier.

Totalt har Kulturrådet tildelt 1,5 millioner til norske tegneserier i 2008.

Fra kommers til hjemmesnekra

Tegneseriefeltet er et veldig mangfoldig felt - det omfatter både store forlagsbedrifter som Egmont og Schibsted, mindre men profesjonelle tegneserieutgivere som No Comprendo og Jippi, og små kjøkkenbordforlag, og spenner fra kommersielle stripeserieutgivelser til kunstnerisk og litterært gode grafiske romaner - og alt av kombinasjoner av disse. I tillegg retter tegneserier seg mot alle aldersgrupper og på tvers av aldersgrupper. Fra barn og barnlige voksne, til et voksent publikum med høy visuell og litterær kompetanse.

- Støtten har gitt gode resultater

Norsk kulturråds støtteordning for nye norske tegneserier har siden 1990 vært rettet mot å få frem nye norske kvalitetstegneserier for voksne, ungdom og barn.

- Støtten har gitt gode resultater og norske tegneserier holder generelt høy kvalitet, forteller Fallan Sørensen.

Tegneseriestøtten gis i form av albumstøtte, kortseriestøtte og støtte til seminarer og skriveverksteder. Spennet i feltet er stort, fra kunstalbum, tegneserieromaner og episke serier til månedsblader og kortere tegneserieinnslag i mange ulike publikasjoner.

- I løpet av de årene det har blitt gitt støtte har feltet utviklet seg mye. Feltet er preget av spennet mellom etablerte profesjonelle, kunstneriske interessante utgivelser og unge og nyskapende tegnere, forteller tegneserierådgiveren.

- Vi ser også at det begynner å komme noen flere norske tegneserier rettet mot barn, og det er vi glade for. Tegneserier egner seg utmerket for å stimulere til både lesekompetanse og leseglede, med sin kombinasjon av tekst og tegninger.

Fallan Sørensen kan også fortelle at tegneserieutvalget merker nå også at kvaliteten blir bedre og sitter med et luksusproblem når de skal fordele støtte. Det er et lite problem for kulturrådet og en stor gevinst for norske tegneserielesere.

Foto: Bildet viser et utvalg av tegneseriene som har fått støtte fra Norsk Kulturråd.