Nye møteplasser – nye opplevelser

Rom og infrastruktur, men også økonomiske tilskuddsordninger som har til hensikt å stimulere samtidens kunstproduksjon og gjøre den mer tilgjengelig for et nytt og større publikum, blir fortløpende diskutert i Kulturrådet. Generelle utviklingstrekk innenfor kunstfeltene går i retning av at det offentlige rom – og publikum – trekkes sterkere inn i det kunstneriske arbeidet. Dels skyldes dette at kunstuttrykkene innbyr til det, og dels skyldes det at kunstinstitusjonene arbeider svært aktivt med det de kaller publikumsutvikling. Forholdet mellom kunstfeltene, institusjonene og publikum er av stor interesse for Kulturrådet, som vil legge fram en sosiologisk studie av disse sammenhengene før sommeren 2006.

Parallelt med dette finner det sted en økt tverrfaglighet, mer sjangerovergripende samarbeid, økt internasjonalisering, ny digital teknologi samt nedbrytning av skillet mellom finkultur og populærkultur. Kunstmuseer, kunstforeninger, gallerier, konsertsaler og teatre ser ut til å styrke sin stilling som møteplasser på tvers av aldersgrenser og miljøer, og det etableres stadig nye arenaer med en sterk tendens til samlokalisering av produksjons- og formidlingsfunksjoner og etablering av tverrkunstneriske flerbruksrom med appell til nye publikumsgrupper. Disse endringsprosessene stiller krav til nye tekniske innretninger, fleksible romløsninger og kunstfaglig formidlingskompetanse.

Et interessant trekk ved utviklingen av nye arenaer er at de ofte finner sted innenfor en bygningsmasse som opprinnelig hadde klassisk industrielle formål. Dette har bidratt til å trekke til seg befolkningsgrupper som ikke har søkt mot de tradisjonelle kunstinstitusjonene, og kan ha hatt en demokratiserende effekt på publikum. At tidligere industriell arkitektur og bygningsmasse har fått en ny funksjon som kulturarenaer, har kan hende også synliggjort kunsten og kulturens rolle som aktør i en større samfunnsmessig transformasjon - regionalt og i by- og stedsutviklingen. En annen drivkraft i disse prosessene er ofte av næringsmessig karakter, og kombinasjonen kultur og næring blir en sentral agent for samfunnsmessig endring og nyskapning.

 Kulturrådet har satt i gang et nytt arenautviklingsprogram med mulighet for en mer fleksibel finansiering midt i mellom prosjektilskudd og driftstilskudd. Her forsøker vi å oppmuntre til en konsolidering av viktige arena- og møtestedsetableringer som har funnet sted over hele landet i løpet av de siste årene. Felles for disse etableringene er at de har interessante kunst- og kulturpolitiske funksjoner, men de trenger kapital for å kunne virkeliggjøre disse i en kontekst der også nærings- og stedsutviklingspotensialet er stort.        

Et sterkt statlig engasjement med blikk både for de kulturelle og de overordnete økonomiske sidene ved denne utviklingen, vil være av stor betydning for hva slags rolle kunsten og kulturen skal spille i årene som kommer. Ikke bare som en avgrenset sektor av samfunnet, men som et grunnvilkår for nye mønstre for produksjon og sosialt samvær, ja for nye livsformer overhodet.