Vandreteater om tyskerjenter

Det er den tyske skuespilleren og regissøren Veronika Bökelmann som står bak prosjektet, som også involverer norske aktører. Forestillingen handler om skjebnene til kvinner som ble forelsket i og/eller fikk barn med tyske soldater i Norge under krigen 1940 - 1945.

Oppsetningen skal spilles i og rundt Lavetthuset på Hovedøya, med premiere i slutten av juli i 2008. Vandreteateret varer i fem timer med 15 minutter lange sekvenser, hvor publikum selv kan velge hva de vil se når og hvor lenge. Hovedøya er nettopp valgt fordi flere "tyskerjenter" ble satt i en leir der etter krigen.

Forestillingen legges opp som en reise, og starter allerede på fergen over til Hovedøya. For inngangsbilletten er en binders som skal settes på jakkeslaget, det norske nasjonalsymbolet for "hold sammen" under krigen, noe som gir publikum en deltagende rolle.

På vandreturen vil man møte situasjoner preget av ydmykelser, skjulte forhold og fordømmelse. Vi vil se norske jenter, forelskede par og en tysk soldat som sitter og skriver brev hjem til sin mor. Vi vil også treffe en ung jente som er frosset ut av familie og naboer.
Dans og koreografi skal gi realisme og uttrykke en atmosfære av mistro og sjokk utover det verbale.

Nasjonalstolthet og stigmatisering
Veronika Bökelmann kan fortelle at begrepet "tyskertøs" ikke finnes idet tyske språket eller er kjent i Tyskland. Hun stiller derfor spørsmål om hva dette har gjort med våre to nasjoner, når en så brutal del av fortiden har blitt feid under teppet.

Bökelmann har nylig gått ut av Akademi for Scenekunst i Fredrikstad, og bakgrunnen for prosjektet er den norske nasjonalstoltheten, noe hun knapt har opplevd i Tyskland. Hun kan fortelle at det faktisk var et uuttalt tabu å henge opp det tyske flagget som privatperson inntil fotball VM i 2006!

Hun har ofte følt seg flau over å være tysk, for sporene etter den tyske krigsfortiden har møtt henne overalt hvor hun har reist. Bökelmann vil forske på fortiden for å få en bedre forståelse av nåtiden, og forstå hvilke mentaliteter som har formet oss.

- For å vite hvor jeg skal - må jeg også vite hvor jeg kommer fra, sier hun.

Veronika Bökelmann ble sterkt grepet av historien om "tyskertøsene" og stigmatiseringen av dem.

- For oss outsidere er historiene til disse jenter og kvinner nesten umulige å tro, og som en ung tysk jente har jeg reflektert mye rundt nasjonal stolthet. Når jeg  ennå ikke helt har klart å forstå hva dette begrepet innebærer, var det en tankevekker at en jente kunne ble ydmyket i nasjonens navn for å ha blitt forelsket.

Kulturrådet gir 300 000 kroner til Tyskerjenter.

Bilde: Lavetthuset på Hovedøya.