Nye kulturtall fra kommmunene

Både kommuner, organisasjoner og presse stilte opp da Kulturrådet inviterte til lansering av rapporten Kommunal kultursektor i endring. Rapporten er skrevet av Sosiolog Oddveig Storstad ved Norsk senter for bygdeforskning.

Arrangementet startet med et innslag av vokaltrioen Eplemøya songlag bestående av Liv Ulvik, Wenche Losnegård og Anja Eline Skybakmoen som satte en god tone for seminaret.  

Med forskningsprosjektet Lokalt kulturliv i endring har Kulturrådet satt fokus på vilkårene for kulturlivet i norske kommuner. Undersøkelsen retter søkelyset mot sentrale endringstrekk i det kommunale kulturlivet – fra økonomisk prioritering av kultur og organisering av kulturarbeid til aktiviteter, aktører og bruk av ulike kulturarenaer. Rapporten er basert på en omfattende spørreskjemaundersøkelse til kulturansvarlige i norske kommuner og svarprosenten ligger på rundt 80 prosent, noe som anses som en god svarprosent.

I rapporten, som både består av kommune-tall fra SSB og svarene fra spørreundersøkelsen, kommer det frem en rekke funn:

• Nye nøkkelord har dukket opp når det gjelder å beskrive endringene i kulturen de siste 15 årene, blant andre; mangfoldig, profesjonelt, nyskapende, kommersielt og flerkulturelt
• Kultursektoren har tapt noe siden midten av 90-tallet i forhold til andre budsjettposter (tallene er basert på driftsbudsjett, ikke investeringer)
• Jo høyere andel frie midler en kommune har, jo større andel bruker de på kultur
• Det er en markant nedgang i antall hovedutvalg for kultur siden 90-tallet
• Kommunenes rolle i kulturlivet har endret karakter fra arrangør til tilrettelegger
• Kultur blir i stadig større grad brukt som virkemiddel knyttet til andre sektorer og for å nå andre mål
• Næringslivet har blitt en viktigere aktør for den lokale kulturen
• Kirkene brukes stadig mer som kulturarena
• Jo større andel FrP-representanter det er i kommunestyret, jo mindre satser kommunene på kultur. Med Arbeiderpartirepresentanter er forholdet omvendt
• Økt festivalisering ser ikke ut til å gå på bekostning av andre deler av det kommunale kulturlivet
• De mange festivalene fører til svært få lokale arbeidsplasser, bare 270 totalt over hele landet, fordelt på om lag 900 festivaler
• På tross av klare endringer i norsk kulturliv beskrives det best med ordene mangfoldig, dugnadsbasert, folkelig og tradisjonelt

Funnene i rapporten sammenfaller i stor grad med de funnene som ble gjort i den kvalitative analysen Lokalt kulturliv i endring (Aagedal et al 2009)

Bedre enn forventet

Tall er tall og en sammenfatning er ofte langt fra virkeligheten i landets kommuner, så til å kommentere rapporten var Jorunn Bøe, kultursjef i Arendal og styreleder i NOKU (Norsk kulturforum) invitert.

Bøe åpnet med å si at hun var glad for at rapporten var kommet og sa at det faktisk står bedre til i kommunekulturen enn hun trodde.

Hun poengterte at til tross for det store fokuset på kultur og kulturløft de siste årene, så har faktisk satsningen på kultur stoppet opp eller blitt trappet ned mange steder på grunn av stramme budsjetter.

Hun fortalte videre om situasjon i Risør, der politikerne til tross for dårlig økonomi har fredet kulturbudsjettet og satser på prosjekter som kan være med å utvikle kommunen i et langsiktig perspektiv.

Det ble også åpnet for spørsmål fra salen og det ble tilløp til en liten diskusjon om det virkelig er verdt å bruke så mye penger på festivaler når det tilsynelatende gir så lite ringvirkninger. Esben Hoff fra Kultumag var kritisk til at for eksempel Cultiva i Kristiansand gir støtte til festivaler når det gir så få arbeidsplasser. Jorunn Bøe argumenterte for de andre ringvirkningene en festival skaper i lokalmiljøet, for eksempel for handelsstanden og servicenæringene. Oddveig Storstad trakk også frem at det betyr noe for lokalbefolkningen at et sted blir satt på kartet, som for eksempel Storås, som plutselig er blitt en merkevare som mange vet hva er, mot føre å være et anonymt sted.

Flere av de fremmøtte ønsket seg også mer forskning på feltet og flere tall fra kulturen i kommunene. Den ballen kastet Kulturrådets forskningsleder Ellen Aslaksen videre til KS, som også var til stede på seminaret.

Spesialrådgiver Hans L. Clemenz fra KS lovet ikke penger til mer forskning, men tok med seg rapporten og innspillene tilbake til sin organisasjon.