Fikk innspill om kunst og makt
Hvor ligger makten i norsk kunstliv? Hos politikerne, byråkratene, kunstinstitusjonene, bedriftene, kunstnerne, eller i kunstverkene selv? Denne uken inviterte Norsk kulturråd og Norges forskningsråd til innspillseminar for den nye forskningssatsningen Kunst og makt.
Rundt førti akademikere fant fram til Voksenåsen konferansesenter onsdag 27. oktober, til tross for tjukk morgentåke. Forskere med både humanistisk og samfunnsvitenskaplig bakgrunn var invitert, med utgangspunkt i en felles interesse for koblingen mellom kunst og makt.
Kunnskap om makt
Utgangspunktet for seminaret var Norsk kulturråds ønske om å etablere kunnskap om maktformer på kunstfeltet. Målet var å få innspill om hvilke problemstillinger og perspektiver som er relevante å forfølge i forskningssatsningen Kunst og makt. Kunnskapssatsningen skal finansieres gjennom et samarbeid mellom Norsk kulturråd, Norges forskningsråd og Fritt ord. På nyåret vil forskningsmidler på rundt fire millioner lyses ut.
- Norsk kulturråd skal styrke mangfoldet og sikre vilkårene for norsk kunst. Dette oppdraget forutsetter kunnskap om feltet. Både forvaltningen og kunstfeltet behøver mer kjennskap til maktens former og strukturer. Det nye forskningsprosjektet skal bidra til å styrke både refleksjonsnivået og kunnskapssituasjonen på dette området sier forskningsleder Ellen Aslaksen i FoU-seksjonen i Norsk kulturråd.
Hun fremhever at Norsk kulturråd selv er en maktfaktor i norsk kunstliv, og at dette forskningsprosjektet krever særlig aktsomhet. Derfor utlyses prosjektet av Norges Forskningsråd og det skal gjennomføres av eksterne forskere.
Pengene, nettverkene, verkene?
På seminaret kom det mange bud på relevante perspektiv, noe seminarprogrammet var innrettet for å stimulere. Elleve forskere var invitert til å holde korte innledninger om ulike innganger til maktspørsmålet, påfulgt av diskusjoner i plenum. Det stramme seminarprogrammet bidro til kompakte innlegg, med mange teoretiske modell- og rammeforslag.
Forskere fra en rekke ulike fagmiljøer og institusjoner var representert, inkludert BI, UiT, HiV, HiT, HSF, NIBR, UiO og UiB. Mange innfallsvinkler ble derfor presentert, og Anne Lorentzen, fra Senter for tverrfaglige kjønnsstudier, UiO, forsøkte mot slutten av dagen å sammenfatte hva de ulike forskerne ville forfølge: Pengene, nettverkene, (forvaltnings)tekstene, eller verkene. Det var en viss motvilje i forsamlingen mot å bli knyttet til ett enkelt perspektiv. Helge Jordheim, ordstyrer og medlem i Norsk kulturråds FoU-utvalg, oppsummerte med å si at forskningsprosjektet Kunst og makt må være godt integrert, og fremme flere perspektiv.
Ellen Aslaksen avsluttet dagen med å understreke at Norsk kulturråd ikke vil legge sterke føringer på prosjektet.
- Vi ønsker oss et forskningsprosjekt som går i dybden på norsk kunstliv, og som frembringer ny empiri og nye innsikter om forholdet mellom makt og kunst, sa Aslaksen.
Norges forskningsråd vil utlyse prosjektet og behandler søknadene i tråd med sine rutiner. Utlysningen vil annonseres på vårparten, og Norsk kulturråd vil orientere om utlysningens rammer og frister på sine nettsider.