Musikk blir stadig viktigere i kirken
Musikkens betydning i kirken er økende, og kirkene får en stadig viktigere plass som kulturarena. Det kommer frem i en ny utredning om kirkemusikken på 2000-tallet som lanseres 31. mars på Union scene i Drammen.
Boken En ny kirkelyd? Grunntoner i den norske kirkemusikken på 2000-tallet beskriver og analyserer den kirkemusikalske utviklingen som har skjedd i Norge på 2000-tallet. Boka diskuterer kirkemusikken fra fire ulike perspektiver, et kirkemusikalsk og estetisk perspektiv, fra kirkemusikernes perspektiv, fra kirkens perspektiv og fra et kulturpolitisk perspektiv. Boken har bidragsytere fra både Telemarksforskning, KIFO og Norges Musikkhøgskole, og er redigert av Heidi Stavrum og Ole Marius Hylland.
Les og last ned boken på Kulturrådets nettsider.
Fra Bach til Kurt Nilsen
Et sentralt premiss for boken er at kirkemusikken som sjanger og kunstform, og kirken som formidlingsarena, har endret seg i de siste 15–20 årene. Ole Marius Hylland og Åsne Dahl Haugsevje skriver i bokaom den estetiske utviklingen av kirkemusikken i perioden. Forfatterne beskriver hvordan populærmusikk, joik og dansebandmusikk i løpet av perioden har fått plass i kirkerommet. Og de tar blant annet for seg utvidelsen av Norsk salmebok, julekonserttrenden, og kritikken mot programmeringen i Olavsfestspillene i 2014. Hylland og Haugsevje konkluderer med at kirkemusikken i perioden har blitt utvannet, men at det likevel fremdeles er plass til både den klassiske og den smale og kunstnerisk ambisiøse kirkemusikken.
10 000 konserter i året
Et annet kapittel i boka tar for seg rammevilkårene for kirkemusikerne. Utvidelsen av kirkemusikkbegrepet påvirker også deres arbeidshverdag, og har gjort den både mer variert, men også mer utydelig med hensyn til hva som forventes av dem. Drøye tusen personer er ansatt som musikere ifølge kirken selv. Den norske kirke står for over 11 000 arrangementer årlig, rundt 10 000 av disse er konserter, som samler deltakere/publikum på over 1,2 millioner mennesker. SSBs tall for 2014 viser også at det er en økning i deltagelse på kirkens kulturarrangementer.
Et annet viktig tema i boken er den kulturpolitiske forvaltningen av kirkemusikken og betydningen av Kulturrådets støtteordning for kirkemusikk som ble opprettet i 2005. Forfatterne viser at denne ordningen har bidratt til kirkemusikkprosjekter av høy kvalitet, men understreker også at fordi kirkemusikken har en posisjon mellom kunsten og kulten, så er ikke nødvendigvis god kirkemusikk og god kunst det samme.
Forskningsprosjektet
Boken er resultatet av et forskningsprosjekt om kirkemusikk som ble initiert av Norsk kulturråd i 2013. Forskningsprosjektet har blitt gjennomført i perioden fra desember 2013 til sommeren 2015, i et samarbeid mellom forskere fra Telemarksforsking, Stiftelsen Kirkeforskning og Norges musikkhøgskole.
Her finner du mer informasjon om forskningsprosjektet Kirkemusikken i Norge.