Museum og kulturvern

Kulturvern

Aktuelt

Skal kartlegge sårbar kulturarv

Nagra IV-S, innkjøpt i 1977, stadig i bruk til avspilling av filmlyd med låst synkronisering. Nagra er polske for «opptak». Foto: Sff 2013, Kennet Staurset Fåne

Nagra IV-S, innkjøpt i 1977, stadig i bruk til avspilling av filmlyd med låst synkronisering. Nagra er polske for «opptak». Foto: Sff 2013, Kennet Staurset Fåne

Kulturrådet har bevilget kr 600 000 til et pilotprosjekt som skal kartlegge og vurdere upublisert lyd- og filmmateriale innen feltet folkemusikk og folkedans.

Verneplan for norske lydfestinger (1997), som i hovedsak ble finansiert av Norsk kulturråd, konkluderte med at vi står overfor store utfordringer når det gjelder bevaring av verneverdige lydfestinger. Det ble også understreket at lydmateriale er av en slik karakter at bevaring bør skje i stabile, klimaregulerte magasin.

Verneplanen tok til orde for få oversikt over hvor de ulike samlingene er lokalisert, hva samlingene inneholder av lydfestinger og i hvilken forfatning materialet er i. Videre indikerte undersøkelsen Lyd i Norge at det hastet med en grundig kartlegging av et materiale som er spredt over det ganske land. Undersøkelsen tydet også på at oppbevaringen av deler av materialet skjer under særdeles lite gunstige forhold.

Utfordringene knyttet til bevaring av lydfestinger i Norge er i alt vesentlig de samme i dag som for 20 år siden. Det er sannsynlig at deler av denne kulturarven i mellomtiden er gått tapt. Det er heftet tilsvarende utfordringer til levende film, og innen feltet folkemusikk og folkedans opptrer auditivt materiale ofte sammen med levende bildedokumenter som film, video og digitalstrip. 

Orienteringen mot feltet folkemusikk og folkedans

Audiovisuell kulturarv i Norge dekker et bredt spekter av temaer, uttrykk, lyd og levende bilder relatert til folkemusikk og folkedans utgjør en avgrenset del av det totale landskapet.

Kulturrådet finner det relevant å orientere seg mot dette feltet, dels på bakgrunn av vektingen av immateriell kulturarv i gjeldende fagområdeplan for kulturvern. Folkemusikk og folkedans faller også inn under temaområdene i UNESCOs konvensjon om vern av immateriell kulturarv.

Kunnskapen om den fysiske tilstanden til ikke-publisert audiovisuell kulturarv innen dette feltet framstår i dag som mangelfull. Sentrale deler av kildematerialet til slike kulturuttrykk i Norge står dermed i fare for å gå tapt.

Kulturrådet har i første halvår 2017 diskutert disse utfordringene, og konkludert med at det snarest bør iverksettes konkrete tiltak med sikte på å dekke opp store etterslep og sikre framtidig bevaring.

Konklusjoner etter innspillsmøte

Målet er å initiere et prosjekt hvor et sammensatt arkivlandskap med tilhørende samlinger relatert til folkemusikk og folkedans blir gjenstand for kartlegging, og hvor det blir lagt særlig vekt på å kartlegge/undersøke fysisk tilstand og lagringsforhold for upublisert audiovisuelt materiale.

Med dette som utgangspunkt, sendte Kulturrådet i juni ut en invitasjon til et innspillsmøte i Mølleparken 28. august. Invitasjonen gikk til institusjoner og organisasjoner med særlige forutsetninger for å gi råd og komme med innspill til en slik satsing.

Konklusjonen i dette møtet var at det vil være hensiktsmessig å starte opp med et pilotprosjekt som omfatter de 18 virksomhetene i nettverket for folkemusikk- og folkedansarkiv i Norge.

Aktuell orientering av pilotprosjektet

Det primære målet med en pilotfase er å kartlegge og risikovurdere lagringsforhold, materialets innhold, lagringsmedier og fysisk tilstand. I tillegg er det et mål å kartlegge virksomhetenes ressurser, kompetanseprofil og infrastruktur.

Pilotprosjektet skal munne ut i forslag om konkrete tiltak. I lys av det aktuelle materialets fysiske karakter, vil det også være relevant å vekte risikoscenarier. Hva blir konsekvensene dersom tiltak ikke iverksettes?

Betegnelsen pilotprosjekt er valgt for å understreke at tiltaket i praksis vil innebære utprøving av en prosjektbasert modell for kartlegging og framtidig bevaring og tilgjengeliggjøring av upublisert audiovisuell kulturarv i Norge. Med nevnte arkivnettverk som målgruppe vil piloten få et nasjonalt nedslagsfelt, og blir rigget med sikte på overføringsverdi for det audiovisuelle feltet som helhet.

Forslagene til konkrete tiltak som munner ut av piloten, vil danne grunnlaget for en neste fase hvor ressursbehovet primært vil være relatert til konservering, magasinering og digitalisering.

kontkakt

Stig Johan Kalvatn, Seksjon for litteratur, kulturvern og allmenne kulturformål, tlf: 21 04 58 38