Kunstløftet

Kunstløftet / Artikler og debatt

Barn som faller

Foto: Marte Vold Foto: Marte Vold

I «Barn som faller» vil jeg undersøke om det er mulig å lage en scene der en bevegelse skifter fra det gode til det onde i en vending.

Innledning

Våren 2014 stilte jeg ut et videoverk og flere fotografier på galleri TM5, som ligger vis a vis Rådhuset i Oslo. Sammen med videoverket fikk publikum også oppleve et nytt musikkstykke for klokkespill skrevet av Eivind Buene, som ble fremført hver dag 1800 i utstillingsperioden.
 
Deler av prosjektet skal også stilles ut i Kristiansand Kunsthall i 2016 og Kunsthall Grenland i 2017.

Bakgrunn for prosjektet

De siste årene har jeg arbeidet med videoverk som undersøker barn og ungdom som er i en fase der deres identitet blir formet. Her står spørsmål om personlig frihet sentralt: i hvilken grad har man muligheten til å handle fritt? I verket Uten tittel (2013) ble dette spørsmålet stilt med hensyn til det valget tre somaliske søstre i mitt borettslag står overfor med hensyn til å bruke Hijab eller ikke. I verket Badekaret (2013) er det fire norske ungdommer, to med somalisk bakgrunn og to med  norsk bakgrunn, som heller vann over hverandre i et badekar. Alle gjør den samme handlingen og videoen handler om en ideell situasjon der alle gjør en god handling for den andre. Likevel vil spørsmål om etnisitet skape et kompleks av fotolkningsmuligheter. Hva er det vi egentlig ser? I videoen En mor. En datter (2013) grer datteren moren med en ondsinnet og hard bevegelse som setter  spørsmålstegn ved maktforholdet mellom barn og voksne og hva som er den riktige balansen. Også her spør jeg i hvilken grad denne samhandlingen er fri eller ufri.

Det minimales estetikk

I alle arbeidene nevnt overfor, og i det nye arbeidet Barn som faller, er jeg opptatt av hvordan ørsmå bevegelser kan uttrykke store eksistensielle handlinger og valg. Å ta av og på en hijab uttrykker store verdiforskjeller, å helle vann over et annet menneske kan oppleves som noe varmt og godt, men det kan også uttrykke ydmykhet, underdanighet eller avhengighet, alt ettersom hvilket perspektiv betrakteren har. Å gre et menneske er i utgangspunktet noe man gjør for å hjelpe en annen, men sett i slow motion kan det uttrykke noe negativt, nærmest voldelig. Dette spennet interesserer meg også rent visuelt.
 
I Barn som faller ville jeg undersøke om det er mulig å lage en scene der en bevegelse skifter fra det gode til det onde i en vending. Jeg brukte to gutter jeg kjenner godt, Muhammed og Bror, som er gode venner fra skolen og hverdagen. Jeg valgte meg ut noen bevegelser som er enkle og som ofte er i bruk i samhandlinger på lekeplassen eller på skolen.
 
Bevegelsene ble filmet med et RED-kamera både fordi det har en filmatisk effekt som kan gi videoverket et historisk perspektiv, men også fordi det evner å ta så mange bilder i sekundet at jeg kan sakne ned farten for å forstørre bevegelsen i tid. 
 
Fotograf for Barn som faller er Bjørn Frode Holmgren og klipper Frida Eggum Michaelsen.  Klokkenisten ved Oslo rådhus, Laura Marie Rueslåtten Olseng, urfremførte Buenes musikkstykke på Rådhusets 49 klokker ved åpningen av utstillingen. Resten av perioden ble det spilt i opptak.
 

blog comments powered by Disqus

eksternt

Nettsted for anmeldelser av den viktigste skjønn- og faglitteraturen for barn og unge som utgis av norske forlag. 
gå til >>

 

Nettidsskrift for kritikk av profesjonell
kunst for barn og unge.
gå til >>