Kunst kultur kvalitet

Kunst, kultur og kvalitet

Twitter

Essay

Kvaliteter med liten «k»

Josh Smith, You Walk on Ahead, Go as Fast as You Want. I'll Follow Along Slowly. I Know the Road Well. 2017. Installation view, STANDARD (OSLO), Oslo 17.03.-22.04.2017, Courtesy of the artist and STANDARD (OSLO), Photographer: Vegard Kleven

Josh Smith, You Walk on Ahead, Go as Fast as You Want. I'll Follow Along Slowly. I Know the Road Well. 2017. Installation view, STANDARD (OSLO), Oslo 17.03.-22.04.2017, Courtesy of the artist and STANDARD (OSLO), Photographer: Vegard Kleven

Kvalitet finnes ikke bare i kunsten, men også i de mange prosaiske øyeblikkene som omgir den kunstneriske tilblivelsen, sier gallerist Eivind Furnesvik i vår essayserie om kvalitet.

Jeg har sluttet å tenke kvalitet i entall med stor «K» og lært meg å verdsette kvaliteter i flertall med veldig liten «k». For mens diskusjonene om og definisjonene av «kunstnerisk kvalitet» uunngåelig fokuserer på prosess eller produkt, har det å lede et galleri i tolv år lært meg at kvalitetene i de mange prosaiske øyeblikkene som omgir de poetiske øyeblikkene av kunstnerisk tilblivelse, har like stor verdi:

 

  1. Når en gammel transportkasse passer perfekt for en annen transport med helt andre kunstverk.
  2. Når du selger ett kunstverk som er mer enn fem år gammelt (og som du dermed har flyttet omkring, smått og stort, mer enn tyve ganger).
  3. Når du spiser den første pølsen i brød under messen i Basel (hvit kalvepølse fra St. Gallen med rundstykke og sennep).
  4. Når du pensjonerer en datamaskin som du har brukt i mer enn fire år og dermed stått i mot Apples press om å bytte oftere.
  5. Når du bare trenger dagslys for en maleriutstilling om våren.
  6. Når du passerer mer hundre sendte e-brev i løpet av en dag (hvert av dem nokså unik i sin utforming).
  7. Når foreldre av kunstnere både er stolte og overkommer følelsen av å ikke helt høre hjemme i et kunstgalleri på en åpningskveld.
  8. Når du har tid til å lage lunch for de ansatte og kunstneren i en uke med montering av ny utstilling.
  9. Når besøkende kommer på sykkel for en åpning.
  10. Når en ølkasse atter viser seg som det beste mål for hengehøyde av et maleri – 40, 30 eller 22 cm. Et maleri skal sentreres etter solar plexus, hevdet Mark Rothko, ikke øynene dine.
  11. Når du kan se hvordan besøkende beveger seg gjennom en utstilling, ved å følge fotavtrykkene på gulvet.
  12. Når du kan by på en skål med Twist i et møte – uten at den allerede er utplukket.
  13. Når du kan si nei til andre møter (de fleste er unødvendige).
  14. Når du finner tid til å ringe en kunstner mens du lufter hunden langs Akerselva.  
  15. Når du kommer deg opp tidlig nok til å se soloppgangen på sykkel på vei ut til Key Biscayne og rekker en kaffe på veien tilbake til hotellet før messen åpner i Miami Beach.
  16. Når kunstnere som ble kjent gjennom å være representert av galleriet blir venner.
  17. Når du besøker Metropolitan Museum of Art i New York like før det stenger og det nesten ikke er besøkende igjen, og du har så lite tid at du bare rekker å se én enkelt avdeling, men til gjengjeld kan se den grundig.
  18. Når kollegaer anvender en rød halvsirkel som symbol på at et verk er reservert (av en eller annen grunn får det meg i godt humør).
  19. Når kunstnere blir mer begeistret av å se sitt eget verk rammet inn, enn for selve verket som de har laget (under forutsetning av at de faktisk er fornøyd med verket).
  20. Når hunden går og legger seg til å sove i galleriet (som regel på en flekk hvor solen skinner).
  21. Når din koffert er den første på bagasjebåndet på Gardermoen, og du rekker hjem ett flytog tidligere etter reise.
  22. Når en travel lørdag etter åpningsdagen kommer til veis ende kl. 16.00, og det er anledning til å låse døren, åpne en øl og se Manchester United spille i en tv-sendt kamp.

Last ned essayet i utskrifstvennlig versjon (pdf).

 

Eivind Furnesvik er utdannet kunsthistoriker, og eier og driver galleriet STANDARD (OSLO).


blog comments powered by Disqus