Litteratur

Litteratur

Aktuelt

Støtteordningene for litteratur skal evalueres

Tromsø bibliotek. Foto: Siv Bente Grongstad

Tromsø bibliotek. Foto: Siv Bente Grongstad

Det har vært viktige endringer i Kulturrådets litteraturstøtteordninger de senere årene. Nå skal de evalueres for å kartlegge om formålene oppfylles.

Innkjøpsordningene for litteratur var en av grunnpilarene da Kulturrådet ble opprettet i 1965. Siden da har støtten til litteraturfeltet stått sentralt Kulturrådets virksomhet. I 2014 og 2015 ble det gjort viktige endringer i organiseringen og forvaltningen av litteraturstøtteordningene.

- En viktig ambisjon med endringene var å skape tydeligere sammenheng mellom innkjøpsordningene og de øvrige støtteordningene i litteraturkapitlet, sier Arne Vestbø, leder av litteraturseksjonen i Kulturrådet.

- Den siste større undersøkelsen av innkjøpsordningene ble foretatt rundt årtusenskiftet, for over 15 år siden. For å få vite mer om de faktiske effektene av endringene, men også for å se litteraturstøtteordningene i lys av mer overordnede endringer i litteraturfeltet, har Kulturrådet sett behovet for et større utredningsarbeid, fortsetter Vestbø.

På Rådsmøtet 13. juni ble det bevilget to millioner kroner til en evaluering som skal undersøke hvordan litteraturstøtten svarer til formålet om at det skal skrives, utgis, spres og formidles litteratur med stor bredde og høy kvalitet for ulike lesergrupper i Norge. Anne Oterholm, nestleder for Norsk kulturråd og leder av Faglig utvalg for litteratur sier at den kontinuerlige evalueringen av ulike støtteordninger som pågår i Kulturrådet, er viktig av flere grunner:

- Det handler om hvorvidt støtteordningene oppnår sine formål, om å hente inn nødvendig kunnskap for å videreutvikle ordningene, og ikke minst om ordningenes legitimitet i feltet og blant publikum.

Innkjøpsordningene

Evalueringen skal undersøke alle Kulturrådets litteraturstøtteordninger, men de ulike litterære innkjøpsordningene kommer til å stå sentralt.

- Innkjøpsordningene har siden de ble opprettet, vært blant de viktigste litteraturpolitiske virkemidlene i Norge. At innkjøpsordningene står sentralt i evalueringen, handler helt enkelt om den betydningen de har for at det skal bli skrevet, utgitt og formidlet en mangfoldig litteratur på norsk, sier Oterholm.

Én av de endringene i innkjøpsordningene som har skapet størst debatt det siste året, er avviklingen av den såkalte ankenemnden. Tidligere kunne man be om en ny vurdering av utgivelser som ble «nullet». Nå henter vurderingsutvalget i stedet inn en suppleant som kan bidra med nye perspektiver til diskusjonen, samtidig som vurderingsutvalget er blitt forsterket med én person. Vurderingsutvalgene har nå fire istedenfor tre medlemmer som tidligere.  

- Vi ønsker naturligvis å få kartlagt konsekvensen av denne endringen, sier Oterholm.

Innkjøpsordningen, momsfritaket for papirbøker og bokavtalen er tre viktige pilarer i det litteraturpolitiske virkemiddelapparatet i Norge. Det er imidlertid kun de virkemidlene Kulturrådet forvalter, som nå skal evalueres. 

Utlysning høsten 2017

Mandatet for evalueringen er under utarbeidelse. Oppdraget vil bli lyst ut som et anbud i løpet av høsten 2017.

Kulturrådets forrige store utredningsprosjekt om litteraturfeltet, «Strukturendringer i bokbransjen», ble gjennomført i årene 1999 til 2002. Publikasjoner fra prosjektet ligger tilgjengelig på Kulturrådets nettsider, blant annet her.

Kontaktperson

Øyvind Prytz


blog comments powered by Disqus