Museum og kulturvern

Museum og kulturvern

Fakta

Kulturrådets arbeid med immateriell kulturarv

De reisende tok på seg reparasjon av klokker rundt i bygdene og byttet og solgte klokker på markedene. Foto av Alfred Karlsen, 1998. Foto: Glomdalsmuseets arkiv

De reisende tok på seg reparasjon av klokker rundt i bygdene og byttet og solgte klokker på markedene. Foto av Alfred Karlsen, 1998. Foto: Glomdalsmuseets arkiv

Kulturrådet har fått ansvaret for å implementere UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven og er Kulturdepartementets fagorgan i denne sammenhengen.

Som ledd i arbeidet er Kulturrådet bedt om å iverksette tiltak blant annet om informasjon og bevisstgjøring, samt utvikling og videreføring av kompetanse og kunnskap i og om immateriell kultur. Kulturrådet vil blant annet bidra til å tilrettelegge for demokratiske prosesser slik at ulike fagmiljøer skal kunne arbeide på måter som sikrer vern av immateriell kultur for framtiden.

Oversikt over immateriell kulturarv

  • Kulturrådet skal vurdere behovet for en digital base for immateriell kulturarv i Norge i sammenheng med allerede eksisterende fortegnelser ved Norsk håndverksinstitutt, Senter for immateriell kulturarv og Rådet for folkemusikk og folkedans og i norske arkiv og museer.

  • Det finnes flere oversikter over både immateriell og materiell kulturarv, som blant annet på Digitalt fortalt, Arkivportalen, Kulturminnesøk, Norvegiana og Digitalt Museum. Kulturrådet har diskutert muligheten for et nettprosjekt som skal kunne gi tilgang til innhold i nasjonale fortegnelser. 

  • En digital hovedplattform bør bygge videre på erfaringene knyttet til allerede eksisterende portaler og samtidig fungere samlende og koordinerende for disse. En slik oversikt må være tilgjengelig for dem som ønsker å registrere sine uttrykk, og vil være et viktig virkemiddel i arbeidet med vern av immateriell kulturarv.
     
  • I 2014 sendte Kulturdepartementet inn Norges første periodiske rapport om implementeringen av Konvensjonen. Les rapporten her.

Immateriell kulturarv – en del av Kulturrådets arbeid på andre felt

Kulturrådet har en egen avsetning til kulturvern som skal stimulere til bevaring, dokumentasjon og formidling av kultur og levesett i Norge. Arbeidet med immateriell kulturarv henger også sammen med Kulturrådets oppgaver innen temaer som musikk, scenekunst, visuell kunst og på andre fagområder.

I denne sammenhengen kan særlig Kulturrådet rolle som sekretariat for Komiteen for Norges dokumentarv trekkes fram. Norges dokumentarv er den norske delen av UNESCOs Memory of the World-register og gjennom nomineringen blir forskjellig arkivmatriale synliggjort. Den oversikten som komiteen får gjennom dette arbeidet er uvurderlig i implementeringen av denne konvensjonen.

Museene er viktige institusjoner i arbeidet med immateriell kultur. Dette ble understreket av den internasjonale museumsorganisasjonen ICOM i 2007 da de utformet en revidert definisjon av museer er. Den nye definisjonen inneholdt begrepet immateriell (kultur)arv og understreker at materielle og immaterielle uttrykk må ses i sammenheng. Museene i det nasjonale museumsnettverket rapporterer årlig om sitt arbeid med immateriell kultur. Rapportene er viktige fordi de gir en oversikt over feltet og et innblikk i museenes tanker om og arbeid med immateriell kultur. 

Kulturrådets ulike oppgaver innen de ulike fagfeltene kan derfor nyttes på en god måte i arbeidet med å implementere konvensjonen. Det må presiseres at i det framtidige arbeidet med implementeringen, er Kulturrådet opptatt av at fagmiljøene kommer med innspill til hvordan implementeringen av konvensjonen om vern av immateriell kulturarv kan gjøres på en god måte.

UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven

I konvensjonen blir immateriell kulturarv definert slik: «Immateriell kulturarv betyr praksis, framstillinger, uttrykk, kunnskap, ferdigheter – samt tilhørende instrumenter, gjenstander, kulturgjenstander og kulturelle rom ‐ som samfunn, grupper, og i noen tilfeller, enkeltpersoner anerkjenner som en del av sin kulturarv. Denne immaterielle kulturarven, som er overført fra generasjon til generasjon, blir stadig gjenskapt av samfunn og grupper i forhold til deres miljø, i samspill med naturen og med historien og gir dem en følelse av identitet og kontinuitet, noe som fremmer respekt for kulturelt mangfold og menneskelig kreativitet. I forbindelse med denne konvensjonen tas kun i betraktning immateriell kulturarv som er forenlig med de eksisterende internasjonale menneskerettighetsinstrumentene og med kravene om gjensidig respekt mellom samfunn, grupper og enkeltpersoner samt en bærekraftig utvikling.»

Formålet med konvensjonen

Artikkel 1 i konvensjonen trekker opp følgende formål:

  • å verne den immaterielle kulturarven
  • å sikre respekt for den immaterielle kulturarven til berørte samfunn, grupper og
  • enkeltpersoner
  • å øke bevisstheten lokalt, nasjonalt og internasjonalt om betydningen av den immaterielle
  • kulturarven, og sørge for gjensidig anerkjennelse av dette
  • å sørge for internasjonalt samarbeid og bistand
I konvensjonens artikkel 2 er fem temaområder nærmere omtalt:
  • Muntlige tradisjoner og uttrykk, herunder språk som et uttrykksmiddel for immateriell kultur
  • Utøvende kunst
  • Sosiale skikker, ritualer og høytidsfester
  • Kunnskap og praksis som gjelder naturen og universet
  • Tradisjonelt håndverk

blog comments powered by Disqus