Museum og kulturvern

Museum og kulturvern

Aktuelt

Viderefører dagliglivets kulturarv, her og nå

Immateriell kulturarv er mer enn høytidstradisjoner. Barns sanglek er også en del av vår kulturarv. Foto: Andrea Susanne Opielka

Immateriell kulturarv er mer enn høytidstradisjoner. Barns sanglek er også en del av vår kulturarv. Foto: Andrea Susanne Opielka

For mange betyr immateriell kulturarv 17. maifeiring og festivaler, rosemaling og folkedans. Men immateriell kulturarv er mer enn høytid og spesielle anledninger, sier Audun Kjus, leder for Norsk Etnologisk gransking, en av fem norske offisielle rådgivere for UNESCO i arbeidet med å ta vare på vår immaterielle kulturarv.

Immateriell kulturarv er den delen av kulturen som omhandler tradisjoner, håndverkskunnskap, folkemusikk, dans, skikker og det som er overlevert muntlig. FN har en egen konvensjon for å verne og videreføre denne delen av kulturarven, UNESCO-konvensjonen om vern av den immaterielle kulturarven. Frivillige organisasjoner er sentrale i arbeidet med vern og videreføring av immateriell kulturarv verden over.

På verdensbasis er det pr i dag 164 offisielt oppnevnte rådgivere for UNESCO, såkalte akkrediterte NGOer. Fem norske organisasjoner har fått en slik utnevning; Norsk senter for folkemusikk og folkedans, Norsk håndverksinstitutt, Norges Husflidslag, Forbundet Kysten og Norsk Etnologisk gransking ved Norsk Folkemuseum. Organisasjonene arbeider med ulike områder av den immaterielle kulturarven for å øke bevisstheten om hvor viktig det er å ta vare på og å videreføre nedarvet kunnskap og skikker, historier og tradisjoner. De er ulike i størrelse og organisering, men driver alle utstrakt samarbeid med frivillige lag, andre organisasjoner og privatpersoner.

Kulturrådet har ansvaret for å implementere UNESCO-konvensjonen i Norge. Vi har tatt en prat med sentrale aktører i de fem organisasjonene for å få dem til å fortelle litt om arbeidet de gjør.

- Det er viktig at kulturarven ikke opphøyes til å bare handle om høytid og spesielle anledninger, men at vi også skal ta vare på de dagligdagse tradisjonene og enkeltpersoners kunnskap, sier Kjus.

Det er i tråd med UNESCOs verdier. Organisasjonene arbeider med å ta vare på kunnskaper og erfaringer som enkeltpersoner besitter, og utvikle metoder for å videreføre kunnskapen. Dette er også hovedgrunnen til at de fem norske organisasjonene ønsker å stille sin kunnskap til rådighet for UNESCO.

Norsk etnologisk granskning

Norsk håndverksinstitutt

Akkreditering gir økt synlighet

- Å bli akkreditert kan sees som en bekreftelse på at man besitter viktig kunnskap og metode som er i overenstemmelse med UNESCOs verdier, men vi bruker selvfølgelig posisjonen også til å synliggjøre eget arbeid, sier Solveig Grinder i Norges Husflidslag.

Dag Feldborg ved Norsk håndverksinstitutt er enig. - Også før akkrediteringen deltok institusjonen aktivt i internasjonalt arbeid, men vi har fått et helt annet internasjonalt faglig nettverk etter utnevningen i 2009, som allerede har gitt konkrete prosjekter og resultater, blant annet utveksling og samarbeid med organisasjoner i Ungarn, India og Kina, sier han. Norsk Håndverksinstitutt også en offisiell oppgave i UNESCO, som er omfattende, men viktig for kompetanseheving i egen organisasjon. Å være akkreditert NGO innebærer med andre ord både å gi og ta.

De som er tilknyttet organisasjonene har lenge jobbet med vern av den immaterielle kulturarven.

- I Forbundet KYSTEN har arbeidet med konvensjonen økt bevisstheten og kunnskapen om hvor viktig denne delen av arbeidet med kulturarv er, sier Tore Friis Olsen. Vi merker at akkrediteringen har gitt engasjementet et skikkelig løft og gitt kystlagene og de frivillige aktørene økt stolthet over kunnskapen de besitter.

Forbundet KYSTEN

Norge kan bli bedre

Det internasjonale samarbeidet har gjort at organisasjonene har fått et nytt blikk på arbeidet som skjer i Norge. Det er en oppfatning av at vi er spesielt gode til å ta vare på kulturarven i Norge, men det er en sannhet med modifikasjoner.

- Det metodiske dokumentasjonsarbeidet både ved museer og universiteter og ved andre kulturhistoriske arkivinstitusjoner i Norge trenger et realt løft. Dette er et arbeidsfelt som stadig faller mellom stolene i ABM-sektoren. Det vi ønsker å få ut av å jobbe aktivt med UNESCO-konvensjon er ikke minst en langsiktig oppbygging av kontakter og allierte på dette feltet, både nasjonalt og internasjonalt, som kan støtte og skjerpe oss i arbeidet vi skal gjøre. På noen områder er vi gode, men vi har mye å lære av hvordan dette arbeidet organiseres og utføres i andre land, sier Audun Kjus.

Alle de akkrediterte organisasjonene har i en årrekke vært aktive innen internasjonalt arbeid.  Ulike internasjonale nettverk som organisasjonene deltar i gir viktig kunnskap og innsikt som de tar med seg i sitt daglige arbeid.

Lokalt arbeid med nasjonal betydning

Det lokale arbeidet som gjøres i NGOene er helt sentralt i konvensjonssammenheng. Senter for folkemusikk og folkedans dokumenterer og forsker på folkemusikk og folkedans, ofte i samarbeid med lokale tradisjonsutøverne, og veileder i tradisjonsmaterialet og konvensjonen. Hos Norges Husflidslag gir Rødlista liv og vern til truede og lite utbredte håndverksteknikker ved å videreføre kunnskap og ferdigheter.

Selv om det lokale arbeidet ofte vektlegges, har de norske organisasjonene sett behovet for en bredere oversikt. De har arbeidet for å få etablert en nasjonal fortegnelse over immateriell kultur i Norge. Kulturrådet er i gang med arbeidet og fortegnelsen vil etter planen åpne i februar/mars 2017. I tillegg til å vise mangfoldet av immateriell kulturarv rundt om i landet, er håpet at en slik oversikt kan bli et verktøy for arbeid med kulturarv blant forskere, i skoler og for kommuner.

Rødlista til Norges Husflidslag

Immateriell kulturarv hos Norsk senter for folkemusikk og folkedans

Les mer om UNESCO-akkreditering for organisasjoner

Kontaktperson i Kulturrådet

Hildegunn Bjørgen


blog comments powered by Disqus