Norsk kulturfond

Norsk kulturfond / fagområder

For 2017 er avsetningen til litteratur på 177,9 millioner kroner.

Fondets fagområder

Litteratur

Målet med fondets støtteordninger til litteratur er å sikre et bredest mulig tilbud av nye bøker og nye norske tegneserier.

Områdeplan for litteratur og periodiske publikasjoner 2017

Beskrivelse av feltet

Litteratur på norsk finnes i et stort mangfold og holder høy kvalitet. Men det norske bokmarkedet eksisterer i et lite språkområde, og bare et fåtall norske forfattere, oversettere, illustratører, tegneserieskapere og andre opphavspersoner kan konsentrere seg om sitt kunstneriske virke på full tid. De som skriver og oversetter utgjør kjernetroppene i utviklingen av den framtidige norske litteraturen, og skal ny kunst bli skapt, må kunstnerne ha økonomiske rammevilkår som gjør at de kan avsette tid til kunstnerisk arbeid. Gode økonomiske rammevilkår er også viktig for opprettholdelsen av de redaksjonelle miljøene som skal bidra til utviklingen av ny litteratur og nye forfatterskap i Norge.

For at en bred litteratur på norsk skal nå fram til lesere over hele landet, trenger man en infrastruktur. Innkjøpsordningene for litteratur er en sentral del av denne infrastrukturen, og sørger for at ny litteratur på norsk spres til alle landets folkebibliotek. Infrastrukturen bygges og opprettholdes også gjennom et velutviklet bibliotekvesen og bokhandlernett. Ulike formidlingstiltak, som for eksempel litteraturfestivaler eller arrangementer på bibliotekene, er essensielt for å nå ut med litteraturen og å skape nye forfattere og lesere. Behovet for å utvikle litteraturens infrastruktur er i dag økende da en mer kommersialisert bokbransje gir større konsentrasjon og oppmerksomhet omkring relativt få boktitler sammenlignet med tidligere. Utviklingen innen mediefeltet viser også at det er behov for rammebetingelser som gjør at bokanmeldelser og dyptgående litteraturdebatter ikke henvises til nisjemedier og sosiale medier, men fortsatt er å finne i en felles offentlighet. Norske tidsskrift finnes i stor bredde og flere holder jevnt høy kvalitet, men mange av publikasjonene er drevet på idealistisk basis og med relativt svakt inntjeningsgrunnlag.

E-bøker har vært et sentralt tema i litteraturfeltet på hele 2000-tallet. Bransjeaktører, organisasjoner og offentlige instanser arbeider for tiden med en modell for innkjøp og utlån av e-bøker i norske folkebibliotek som kan skape en balanse mellom rettighetshavernes inntektsgrunnlag og biblioteklånernes tilgang. Foreløpig er det usikkert hvor stor leser- og markedsandel e-bøker vil ha, men formatet er interessant både med tanke på tilgjengelighet og å nå nye lesergrupper.

Bildebøker, tegneserier og sakprosa for barn og unge utarbeides ofte av flere opphavspersoner i samarbeid, har høye produksjonskostnader og vanskelig for å trenge gjennom i offentligheten. Norske bokillustratører og tegnere har også en rolle i utviklingen av litteratur på norsk, men har i dag lite utviklede normalkontrakter og mangler øremerkede stipender. Også i andre litterære sjangre ser man tendenser til at visuelle elementer får mer og mer plass, noe som kan utfordre forståelsen av hva litteratur faktisk er.

Kulturrådets ansvar og rolle på området

Kulturrådet må bidra til at litteratur på norsk gis rammevilkår som sørger for at en grunnleggende ytringsfrihet er sikret, og stimulere til at en sammensatt norsk litteratur av høy kvalitet fortsatt blir skrevet og når ut til publikum over hele landet. Det litterære feltet i Norge har sterke organisasjoner og foreninger, og de ulike arbeidsoppgavene knyttet til det litterære kretsløpet er stort sett avklarte og tydelige. Støtteordningene i Norsk kulturråd (særlig innkjøpsordningene for litteratur), momsfritaket og bokavtalen mellom partene i bokbransjen er bærebjelkene i den offentlige litteraturpolitikken, i tillegg til stipendene som gis gjennom Statens Kunstnerstipend og bibliotekvederlaget som utbetales kollektivt av Kulturdepartementet. På litteraturfeltet er det nødvendig at Kulturrådet i sitt arbeid er i dialog med mange ulike typer organisasjoner og institusjoner, så som Nasjonalbiblioteket, NORLA og ulike typer skribent- og utgiverorganisasjoner.

Forvaltningen av innkjøpsordningene for litteratur er Kulturrådets hovedoppgave på litteraturfeltet. Innkjøpsordningene er et sentralt litteraturpolitisk virkemiddel som treffer flere ledd i det litterære kretsløpet.

Å bidra til bredde i litteraturen handler i Norge også om å tilrettelegge for utgivelser på begge målformer, samt å gi rammebetingelser for en mangfoldig oversatt litteratur. Markedet for nynorsk litteratur er mer begrenset enn bokmålsmarkedet, og gjør nødvendig økonomisk inntjening vanskelig. Oversettelser av kvalitetslitteratur til norsk har både en norsk og en internasjonal dimensjon. De gir viktige impulser utenfra, og bidrar til å utvikle både norsk litteratur spesielt, og det norske samfunnet generelt. Det finnes imidlertid markedsmessige utfordringer for forlagene når det gjelder langsiktig satsing på oversettelse av en del (mindre) språk og utgivelse av mindre kjent litteratur. Også minoritetsspråklige forfattere bosatt i Norge vil i økende grad kunne bidra til utviklingen av en mangfoldig norsk litteratur i framtida, men da må det tilrettelegges for dette.

Litteratur for barn og unge har en lang tradisjon, med egne støtteordninger og institusjoner. Barns tilgang til kunst og kultur styres i større grad enn voksnes ut fra bakgrunn og sosioøkonomiske forhold, og Kulturrådet skal gi særlig oppmerksomhet til kunst og kultur for denne målgruppen. Videre skal Kulturrådet stimulere til nyskapende grep i formidlingen av litteratur for barn og unge, da formidlingen til denne gruppa ofte blir tradisjonell og gjerne med et pedagogisk siktemål. Det skal finnes rom for søkere som satser på prosjekter som er usikre, annerledes og ukjente.

Kulturtidsskriftene inngår også i Kulturrådets portefølje. Kulturrådet må stimulere til at norske tidsskrift kjennetegnes av god kvalitet og finnes i stor bredde.

Hovedsatsinger

  • Styrke og videreutvikle innkjøpsordningene som en sentral del av infrastrukturen på litteraturområdet, slik at litteratur på begge målformer tilbys et bredt publikum gjennom folkebibliotekene. Videre prioritere infrastrukturen gjennom ulike litteraturformidlingstiltak som samlet ivaretar bredden i litteratur på norsk.
  • Styrke opphavernes økonomi gjennom bevilgninger under innkjøpsordningene og sikre tilfredsstillende honorarer i formidlingstiltak.
  • Stimulere særskilt til litteraturformidling preget av høy kvalitet og nytenkning for barn og unge. Bildebøker og sakprosa for barn og unge skal også prioriteres med tanke på produksjonsstøtte.
  • Arbeide med en videreutvikling av e-utlånet i folkebibliotekene og stimulere til digitale satsinger.
  • Framskaffe relevant kunnskap om tendenser i litteraturfeltet som kan bidra til videre utvikling av støtteordningene. De nærmeste årene skal eksterne evalueringer av både tidsskriftordningen og de nyopprettete litteraturstøtteordningene bestilles, med særlig vekt på konsekvensene av endringene som er gjennomført de siste årene.

Virkemidler og støtteordninger

Innkjøpsordningene for litteratur skal bidra at det blir skrevet, gitt ut, spredt og lest bøker på norsk. Det finnes fem ulike innkjøpsordninger: for skjønnlitteratur, oversatt litteratur, tegneserier, sakprosa for voksne og sakprosa for barn og unge.

Tilskuddsordningen for litteraturprosjekt skal bidra til at norske forlag og utgivere kan initiere og utvikle prosjekter som er av høy kvalitet og gir en større bredde i norsk litteratur og offentlighet.

Tilskuddsordningen for litteraturproduksjon skal bidra til at litteratur på norsk i utvalgte sjangre blir gitt ut, har høy kvalitet og gir en større bredde i norsk litteratur og offentlighet. De prioriterte sjangrene er bildebøker, tegneserier og sakprosa for barn og unge.

Tilskuddsordningen for litteraturformidling skal bidra til at en stor bredde av litteratur primært på norsk eller samisk blir profesjonelt formidlet til det allmenne publikum.

Innkjøpsordningen for kulturtidsskrift og Produksjonsstøtteordningen til kulturtidsskrift og månedsaviser skal samlet bidra til at den norske offentligheten har et bredt tilbud av kulturtidsskrift og månedsaviser som vil nå et allment publikum med informasjon om og refleksjon over kultur- og samfunnsspørsmål, eller som presenterer og analyserer kunstartene og kulturvernet.

Driftsstøtteordningen skal sikre forutsigbare driftsrammer for virksomheter som har høyt kunst- og kulturfaglig kvalitetsnivå, langsiktige mål og betydning ut over sitt lokale nedslagsfelt.

Fagutvalg og søknadsvurdering

Faglig utvalg for litteratur har det overordnede ansvaret for litteraturområdet og fatter vedtak i alle enkeltsaker unntatt innkjøpsordningene. Under produksjonsstøtteordningene for tegneserier og bildebøker, og tilskuddsordningene for tidsskrift, er det oppnevnt underutvalg som innstiller til fagutvalget. Medlemmene av fagutvalget skal samlet inneha en bred kompetanse fra hele litteraturfeltet, fra forfatter via forlag og akademia til bibliotek.

Under innkjøpsordningene, der fagutvalget har ansvar for utforming av retningslinjer og prinsipielle avklaringer, er det følgende utvalg som er delegert vedtaksmyndighet for avgjørelser om innkjøp av enkelttitler:

  • Vurderingsutvalget for norsk skjønnlitteratur for voksne, prosa vedtar innkjøp av skjønnlitterær prosa for voksne (romaner og noveller)
  • Vurderingsutvalget for norsk skjønnlitteratur for voksne, lyrikk vedtar innkjøp av lyrikk
  • Vurderingsutvalget for norsk skjønnlitteratur, dramatikk vedtar innkjøp av dramatikk
  • Vurderingsutvalget for norsk skjønnlitteratur for barn og unge vedtar innkjøp av skjønnlitterære prosa for barn og unge
  • Vurderingsutvalget for sakprosa for voksne vedtar innkjøp av sakprosa for voksne
  • Vurderingsutvalget for sakprosa for barn og unge vedtar innkjøp av sakprosa for barn og unge
  • Vurderingsutvalget for oversatt litteratur vedtar innkjøp av oversatt skjønnlitteratur og sakprosa for voksne og barn og unge
  • Vurderingsutvalget for tegneserier vedtar innkjøp av nye norske tegneserier

Medlemmer av underutvalgene, vurderingsutvalgene og Faglig utvalg for litteratur er oppnevnt av rådet.

MER INFORMASJON

Strategi for Norsk kulturfond (pdf)

Budsjett 2017

Avsetningen for litteratur er i 2017 på 177,9 millioner kroner. 

Midlene fordeles slik:

Innkjøpsordningen for oversatt litteratur 13,8 mill. kr
Innkjøpsordningen for ny norsk sakprosa for barn og unge 5,5 mill. kr
Innkjøpsordningen for nye norske tegneserier 3,5 mill. kr
Innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur - voksne   49,6 mill. kr
Innkjøpsordningen for ny norske skjønnlitteratur - barn og unge 31,2 mill. kr
Innkjøpsordningen for sakprosa for voksne  21,5 mill. kr
Litteraturprosjekt 4,5 mill. kr
Litteraturproduksjon 5,5 mill. kr
Litteraturformidling  10 mill. kr
Tidligere knutepunkt 3 mill. kr
Frakt/distribusjon innkjøpsordningene for litteratur 6 mill. kr
Tidsskrift og månedsaviser 10,2 mill. kr
Driftsstøtte - Språk-, litteratur- og bibliotekformål 12,6 mill. kr
Evaluering  1 mill. kr

Utvalg og underutvalg for litteratur