Norsk kulturfond

Norsk kulturfond

Fond og avsetninger

Norsk kulturfond

<b>Kulturfondet 2017 </b> <br>Allmenne formål 60 mill kr<br> Visuell kunst 118 mill kr <br> Musikk 358 mill kr <br> Scenekunst 148 mill kr <br> Kulturvern 32 mill kr <br>Litteratur 177,9 mill kr <br>Kulturfondet samlet 894 mill kr

Kulturfondet 2017
Allmenne formål 60 mill kr
Visuell kunst 118 mill kr
Musikk 358 mill kr
Scenekunst 148 mill kr
Kulturvern 32 mill kr
Litteratur 177,9 mill kr
Kulturfondet samlet 894 mill kr

Norsk kulturfond skal styrke samtidens kunst- og kulturuttrykk, bevare, dokumentere og formidle kulturarv og gjøre kunst og kultur tilgjengelig for flest mulig.

Kulturfondet skal stimulere den frie delen av kunst- og kulturlivet og bedre vilkårene for kunstnerisk produksjon og formidling. Kulturfondet gir i første rekke tilskudd til enkelttiltak og til forsøksvirksomhet på kunst- og kulturområdet. Prioritering av tiltakene skjer ut fra kunst- og kulturfaglig skjønn og de økonomiske rammene for Kulturfondet.

strategi for norsk kulturfond

Norsk kulturråd består av et kollegialt organ (rådet) og en fagadministrasjon. Denne strategien gjelder rådets ansvarsområde og arbeid. 

Mandat, rolle, ansvarsområde

Kulturrådets formål og oppgave er nedfelt i Lov om Norsk kulturråd: 

«Norsk kulturråd har som formål å stimulere samtidens mangfoldige kunst- og kulturuttrykk og å bidra til at kunst og kultur skapes, bevares, dokumenteres og gjøres tilgjengelig for flest mulig. […] Norsk kulturråd er et statlig forvaltningsorgan som har hele landet som virkeområde.  […] Rådet har som oppgave å forvalte Norsk kulturfond og andre statlige tilskudd som er lagt til rådet. Rådet skal bl.a. også være et rådgivende organ for staten i kulturspørsmål». 

Kulturrådets virkeområde og oppgaver reguleres også av Forskrift om tilskudd fra Norsk kulturfond, det årlige statsbudsjettet og Kulturdepartementets tildelingsbrev. Innenfor disse rammene er Kulturrådet et såkalt armlengdes avstands-organ, som forvalter sine oppgaver ut fra kunst- og kulturfaglig skjønn og uavhengig av politiske beslutninger. 

I hovedsak arbeider Kulturrådet med kunst- og kultur innen det frie feltet, men har også ansvar for en god del organisasjoner og virksomheter. Alle jobber i en eller annen forstand profesjonelt med kunst og kultur, først og fremst innen fagområdene visuell kunst, musikk, scenekunst, litteratur og kulturvern. 

Kulturrådet vil forsvare et kunst- og kulturfaglig perspektiv i møte med andre interesser. Kulturrådet skal bidra til et best mulig samspill mellom ulike aktører og nivåer, slik at felles mål kan virkeliggjøres.  

Innledning

Ytring gjennom kunst er viktig i et moderne demokratisk samfunn.  Kunstfeltene utvikler seg ut fra egne begrunnelser og verdier, men også i samspill med sosiale, økonomiske og teknologiske forhold, i en verden som i dag er preget av globalisering og økt migrasjon.  Møtet med kunst åpner for refleksjon og opplevelse. Kunst har også evne til å utfordre og kritisere etablerte sannheter og avdekke maktstrukturer. Kulturrådet anerkjenner dette som viktige aspekter ved kunsten og vil være med å utvikle en sterk kunstpolitikk som bidrar til styrking av kunstnernes arbeidsvilkår og kunstnerisk frihet. 

Samtidig som informasjon, mennesker og penger forflytter seg over landegrensene og gjør samfunnet mer sammensatt, blir samfunnet mer spesialisert og sektorisert, og til tross for ulikhetene kommuniserer vi ofte med dem som ligner oss selv, enten det er i alder, utdanning eller interesser. Den digitale utviklingen gir nye muligheter for kommunikasjon, men kan også skape mer adskilte møteplasser som bidrar til å utfordre og endre den offentlige samtalen. Kulturrådet ser det som viktig å legge til rette for at mennesker kan møtes og oppleve det som er likt og ulikt i et samfunn gjennom kunst og kulturuttrykk, samtidig som dialogen med fortida opprettholdes gjennom bevaring dokumentasjon og formidling av kulturarven. Kulturrådet vil understreke at diversitet er en verdi i seg selv og et viktig kjennetegn for kunst og kultur, og bredden av kunst- og kulturuttrykk, formidlingsformer og publikumsgrupper blir i dag stadig større.    

Kulturrådet må til enhver tid ha kunnskap om de forhold som berører og påvirker utviklingen av kunst og kultur, slik at rådets forvaltning av Norsk kulturfond best mulig kan tilpasses kunst- og kulturlivets behov, og feltets mulighet til å nå ut til publikum.

Kulturrådets arbeid og prioriteringer skal preges av noen sentrale verdier:

Kvalitet

Kunstnerisk og kulturfaglig kvalitet er et grunnleggende kriterium for Kulturrådets bevilgningspraksis. Men kvalitet er ikke en entydig eller ubevegelig størrelse. Kulturrådet skal være en arena for en åpen og levende diskusjon om kvalitetsbegrepet og om hva som definerer kvalitet i kulturen til en hver tid. 

Når kvalitet diskuteres, vil det alltid handle om sider ved det enkelte prosjekt, men også om konteksten det blir til og skal gjennomføres i. Geografisk diversitet, ulikheter i publikum og rammebetingelser er en del av diskusjonen. 

Kunnskap

Kulturrådet skal gjennom nær kontakt med kulturlivet være et sterkt, nasjonalt kompetanseorgan, og beslutninger skal tas på bakgrunn av et godt kunnskapsgrunnlag. Kulturrådet skal ha et oppdatert overblikk over kunst- og kulturområdet nasjonalt og internasjonalt, kjenne til kulturlivets premisser og vilkår i ulike deler av landet og være lydhørt for utviklingen og endringene som foregår i feltet. 

Søknadene til Kulturrådet hvor feltet selv definerer sine behov, er et viktig bidrag til Kulturrådets kunnskap om og oversikt over det som til enhver tid skapes og formidles i landet. Kulturrådet skal også peke på områder der det er behov for mer viten og selv initiere FoU-prosjekter for å innhente ny kunnskap. 

Bredde

Kulturrådet skal sikre en bredde av uttrykk, stemmer og sjangre og stimulere til bred rekruttering til kunstfeltet. 

Uavhengig av alder, kulturbakgrunn og bosted skal alle landets innbyggere kunne oppleve seg sett og inkludert som publikum til kunst- og kulturtilbudet. Kulturrådet vil stimulere til at flest mulig får møte profesjonell kunst, enten det er som publikum eller som medaktører.

Det er viktig å ha øye for at kunst og kultur også kan skapes og utøves av profesjonelle kunstnere i samarbeid med lokale aktører. 

Mot

Kulturrådet skal gjennom sine tildelinger bidra til at kunsten har gode ytrings og produksjonsvilkår. Kulturrådets prioriteringer skal gjøre det mulig å skape kunst gjennom eksperimentering, dristighet og fornyelse. Det skal legges til rette for at kunsten og kulturen tar opp i seg diskusjoner i samtiden  som kan oppleves som utfordrende i dag. 

Gjennom Kulturrådets tildelinger skal en uredd kunst kunne skapes og formidles Kulturrådet skal satse på prosjekter som er utfordrende, eksperimenterende, annerledes og ukjente, og som kan ha stor fallhøyde. I samfunnsdebatten skal Kulturrådet være en tydelig forkjemper for kunst og kultur.

Mål 

Kulturrådet skal arbeide for

  • økte bevilgninger slik at kunst kan skapes og oppleves i hele landet
  • at kunsten og kulturens betydning og verdi for enkeltmennesket og for samfunnet synliggjøres, og at kunstens posisjon styrkes
  • at kunsten og kulturvernet speiler bredden av erfaringer i samfunnet, og at kulturarv fra alle grupper blir bevart, dokumenter og formidlet
  • tilskuddsordninger som tar hensyn til kunstnernes økonomiske behov og arbeidssituasjon 
  • god infrastruktur gjennom arenaer, festivaler og helårsarrangører slik at kvalitetskunst kan formidles på mange nivå i hele landet
  • at barn og unge blir sett og møtt av kunst som er relevant for dem og som utfordrer dem til selv å bli kreative og kritiske borgere
  • å øke kunnskapen om kunstens og kulturens kår gjennom målrettede forskningsprosjekter  


Satsingsområder

Barn og unge

Kulturrådet skal legge til rette for at barn og unge over hele landet får ta del i kunst- og kulturopplevelser av høy kvalitet, både som publikum og medaktører i skapende prosesser.  Barn skal utvikle seg gjennom kreativitet, lek og læring. Kunst og kultur spiller en viktig rolle i formingen av dem som individer og er med på å skape et felles kulturgrunnlag for dem senere i livet. Barns tilgang til kunst og kultur styres i større grad av bakgrunn og sosioøkonomiske forhold enn voksnes. Rådet skal derfor gi særlig oppmerksomhet til kunst og kultur for barn og unge ved å stimulere til kunstnerisk produksjon, formidling og utvikling, og bidra til kritisk refleksjon og samtale på dette feltet. 

Når kunst skapes for en målgruppe som barn og unge, er det viktig at den på samme måte som kunst for en voksen målgruppe, gjenspeiler geografisk diversitet, kvalitet og dristighet i tråd med Kulturrådets verdier. Kulturrådet er seg også bevisst at en økende andel barn og unge har bakgrunn fra land utenfor Norge. I tråd med samfunnsutviklingen skal Kulturrådets tildelinger speile ulike livsvilkår, tanker og kunstneriske uttrykk.

Infrastruktur

Med overføringene av tidligere tiltak på post 74, 78 og 72 til post 55 Norsk kulturfond har Kulturrådet fått et betydelig ansvar for å yte støtte av mer varig karakter til virksomheter og festivaler over hele landet. Dette er institusjoner og tiltak med svært ulike virkemåter. Rådet skal gjennom sine tildelinger se kunst- og kulturfeltet i et helhetlig perspektiv, og arbeide med infrastruktur gjennom festivaler, arrangørstøtte, støtte til arenautvikling og til utbedring og tilrettelegging av eksisterende bygg . Infrastrukturen skal også utvikles og ses i sammenheng med enkeltkunstnere og det frie feltets bruk av denne infrastrukturen.

Kunstnerøkonomi 

Skal kunst skapes, må kunstnerne ha økonomiske rammevilkår som gjør at de kan avsette tid til kunstnerisk arbeid. At dette ikke alltid har vært tilfelle, er ikke nytt. I dag utfordrer i tillegg store teknologiske endringer kunstnernes inntektsmuligheter på mange felt. Kulturrådets skal videreutvikle støtteordninger som bidrar til gode økonomiske rammevilkår for kunstnere. Satsningen vil imidlertid komme ulikt til uttrykk på de forskjellige kunstfeltene. Den vil foregå gjennom produksjons-støtteordninger, formidlingsstøtteordninger, innkjøpsordninger, eller i kombinasjoner av disse. Kulturrådet vil videreutvikle ordninger som bidrar til skapning av en bred og mangeartet kvalitetskunst også gjennom sin betydning for kunstnerøkonomien. 

Samfunnsansvar

Gjennom kunsten synliggjør vi likheter, blir kjent med forskjeller og forstår brytninger i samfunnet. Kulturrådet skal ut fra sin posisjon og kunnskap om kulturfeltet arbeide for å synliggjøre hvordan og hvorfor kunst og kultur er nødvendig i et samfunn. Kulturrådet skal forsvare kunstens og kulturens posisjon i den offentlige debatten, og alltid søke å vise hvordan det som skapes, også gjennom Kulturrådets tildelinger, får betydning i lokalsamfunn, for enkeltmennesker og for samfunnet som helhet. Det er vanskelig å se for seg et samfunn hvor det ikke skapes kunst og kultur, likevel kan ikke kunstens nødvendighet understrekes ofte nok. 

Kunsten kan være samlende i usikre tider. Økonomiske nedturer, eller andre endringer i samfunnsstrukturen som påvirker våre liv må ikke føre til at kunsten blir mindre tilgjengelig, snarere tvert i mot, den må sikres enda bedre plattformer som gjør at vi kan komme sammen og utvikle felles verdigrunnlag. 

Kulturrådet mener at kunsten må gis en sentral plass i reformer og endringer som i den pågående kommune- og regionsreformen. Kunst er vesentlig når nye identiteter skapes, og Kulturrådet bør være diskusjonspartner i den videre utviklingen av større kunstfaglig ekspertise også i denne utviklingen.

Kunnskap og utvikling 

Rådet skal være en tydelig rådgiver og premissleverandør i samfunnsdebatten, og Kulturrådets arbeid skal baseres på inngående og oppdatert kunnskap om kunst og kulturfeltet. Rådet skal til enhver tid framskaffe relevant kunnskap om tendenser i feltet, og skal gjennom datainnsamling, utvikling av statistikk, evalueringer, utredninger, forskning og aktiv formidling bidra til å øke kunnskapsgrunnlaget for kulturlivet, kulturpolitikken og utviklingen av Kulturfondets støtteordninger. 

Det skal spesielt skaffes kunnskap om og arbeides for en bredere forståelse for de grunnleggende endringene digitaliseringen medfører for kunstproduksjon, kulturvern og kunst- og kulturkritikk. Det er også påkrevet med mer kunnskap om hvordan kulturvern kan ha betydning for folks tilhørighet og historieforståelse. 

Rådet vil årlig gjennomgå og ta opp strategien til vurdering. I disse gjennomgangene vil rådet kunne formulere nærmere retningslinjer for satsningsområdene. 

MER INFORMASJON

Områdeplaner per fagområde:

Møtekalender, sakspapirer og referater

Rådets møtekalender 2017

Rådets møtekalender 2016

Rådets møtekalender 2015

Rådets møtekalender 2014

Rådets møtekalender 2013

Rådets møtekalender 2012

Referater fra Rådets møter i 2011

historikk norsk kulturfond

På slutten av femtitallet vokste det fram en erkjennelse av at staten måtte ta på seg et større ansvar for kulturlivet på samme måte som for andre samfunnsområder. I forslaget til statsbudsjettet for 1965, ble det foreslått å opprette Norsk kulturfond og Norsk kulturråd. Det ble pekt på at norske kulturtradisjoner og kulturaktiviteter var truet og det ble foreslått en innkjøpsordning for ny norsk skjønnlitteratur der alle nye norske skjønnlitterære bøker skulle kjøpes inn til landets folkebibliotek. Ordningen skulle styrke forfatternes økonomi, redusere forlagenes risiko og bedre bibliotekenes formidling av skjønnlitteratur. I tillegg ble områder som kulturbygg, vern om kulturminner, kulturarbeid i distriktene, musikk, innkjøp av kunst og produksjon av opplysningsfilm nevnt. Forslaget fikk full tilslutning. Stortinget besluttet at regjeringen skulle oppnevne sju rådsmedlemmer og Stortinget fire.

Kulturrådets vedtekter ble vedtatt av Stortinget i 1965, med formål om å "stimulere skapende åndsliv i litteratur og kunst, verne den norske kulturarven og arbeide for at flest mulig kan få del i kulturgodene". Formålsparagrafen har vært dekkende for fondets og rådets virksomhet i alle årene siden opprettelsen, selv om fondets størrelse og betydning, oppgaver og ansvar, prioriteringer og satsinger har endret seg i takt med tiden og skiftende betingelser.

Norsk kulturråd skulle dessuten være statens rådgivende organ i kulturspørsmål, og det skulle i praksis ha fri råderett over Kulturfondet.

Kulturfondet - fra 10 til 540 mill kr

Kulturfondet har vokst fra en bevilgning på 10 millioner kroner for 1965 til ca. 540 millioner kroner for 2011. I den første fireårsperioden etter at fondet ble opprettet, utgjorde fondet 20 % av alt staten bevilget til kunst- og kulturvernformål. I 1972 var andelen sunket til 13 %, i 1975 til 10 % og i 1983 til 7 % . I 2000 var den 6,9 % og i 2011 var den 6,5 %. Den store veksten i statens engasjement på kulturområdet har dermed primært skjedd andre steder enn i Kulturfondet. Fylkeskommunenes og kommunenes økte kultursatsing har også påvirket Kulturrådets plassering og betydning i det kulturpolitiske landskapet. Kulturfondet står likevel i en særstilling som den viktigste statlige finansieringskilden for kunst og kultur utenfor de faste institusjonene.