Norsk kulturfond

Norsk kulturfond

Aktuelt

Jording i Troms

I midten av juni var Kulturrådet på fylkestur til Troms for å informere om støtteordninger. Foto: Siri C. Brockmeier / Kulturrådet

I midten av juni var Kulturrådet på fylkestur til Troms for å informere om støtteordninger. Foto: Siri C. Brockmeier / Kulturrådet

Kulturrådet møtte ulike kulturaktører for å informere om støtteordninger for arrangører og arenaer. - Jeg kaller det jording, sier Vibeke Mohr, direktør for Kulturrådets kunst- og kulturavdeling.

Omtrent 30 personer møtte opp i Harstad og 50 i Tromsø, da Kulturrådet deltok på to seminarer til Troms fylkeskommune 17. og 18. juni. Fylkeskommunen hadde inviterte Kulturrådet og Musikkutstyrsordningen til seminarer om støtteordninger for arrangører og arenaer i forbindelse med prosjektet Rom for Kultur.

Kulturrådets avdelingsdirektør Vibeke Mohr påpekte i sin presentasjon hvor viktig det er å reise rundt i landet og møte søkere, noe hun kaller for jording.

- Med ny regjering er det kommet en ny utredning av Kulturrådet. I høst skal vi gjennom en ny organisasjonsprosess og levere rapport om organisasjonens tidstyver. Kanskje er den aller største tidstyven de mange og hyppige omorganiseringsprosessene, istedenfor å være ute og i kontakt med dem vi er til for, der kunsten og kulturen skapes, mente Mohr.

Kompetanse og utvikling

Prosjektet Rom for Kultur 2013-2015 er satt i gang av Troms fylkeskommune for å heve kompetansen og utvikle flere gode kulturarenaer i Troms.

- Utgangspunktet for prosjektet er de mange ulike arenaene rundt omkring i Troms, som for eksempel grendehus og samfunnshus. Kommunene tok kontakt med oss fordi de ønsket at noe skulle gjøres for å oppgradere byggene, slik at det lokale kulturlivet så vel som det profesjonelle kan bruke det. Spesielt ser vi at det mangler egnede lokaler for visuell kunst og dans i Troms. Poenget er å gjøre større eller mindre oppgraderinger av de arenaene som allerede eksisterer, slik at de kan bli gode og egnede arenaer til den aktiviteten som skal være der, forteller prosjektleder Anne Mette Sætra.

Fylkeskommunen har reist rundt i fylket for å kartlegge arenaene, og i midten av juni inviterte fylkeskommunen til seminarer for kulturaktørene i Troms for å informere om relevante tilskuddsordninger. I tillegg til seminarene i Harstad og Tromsø, ble det holdt et seminar i Kåfjord i Nord-Troms. Til sammen møtte i overkant 100 på seminarene i Troms. 

- Hva håper dere å oppnå i 2015, når prosjektet er i sluttfasen?

- I 2015 vil prosjektet være delaktige i forprosjekteringer av gode utviklingsprosjekter over hele fylket. Vi vil løfte fram enkelte piloter som gir god overføringsverdi for andre, sier Sætra.

Les mer om Troms fylkeskommunes prosjekt Rom for kultur

Stimulere til mer innhold

Seniorrådgiver Hilde Stenseng i Kulturrådet har ansvaret for Rom for kunst-programmet. Det er en støtteordning for kulturbygg og kunstarenaer med en budsjettramme på  22,5 millioner kroner i år. Formålet med ordningen er å styrke og videreutvikle infrastruktur og arenaer for produksjon og formidling av profesjonell kunstnerisk virksomhet.

- Tidligere var støtten til kulturbygg fra Kulturrådet om lag en tredjedel av hele Kulturfondet og bidro blant annet til etablering av store nasjonale bygg. I dag støtter Kulturrådet i hovedsak kunst- og kulturarenaer innenfor det profesjonelle, prosjektbaserte kunstfeltet gjennom Rom for kunst-programmet. Det gis både investeringsstøtte til bygg og utviklingsstøtte til arenaene, fortalte Stenseng.

Kulturrådet på fylkestur i Troms. Foran fra venstre: Bente Nordhagen (Troms fylkeskommune), Hilde Stenseng (Kulturrådet), Marianne A. Olsen (rådsmedlem i Kulturrådet) og Anne Mette Sætra (Troms fylkeskommune. Bak fra venstre: Johnni Håndstad (Troms fylkeskommune), Vibeke Mohr (Kulturrådet), Preben von der Lippe (Kulturrådet) og Ketil Havgar (Musikkutstryrsordningen). Foto: Siri C. Brockmeier / Kulturrådet

 

Hun informerte også om en ny forsøksordning som nylig er opprettet for å styrke mulighetene for utvikling av innhold og programmeringskompetanse på arenaer som allerede eksisterer.

- 8 millioner kroner er satt av til denne nye forsøksordningen i 2014 og 2015. Arenaene kan søke om støtte til å invitere kunstnere eller kuratorer til opphold og samarbeid om kunstprosjekter eller programmering. Et mål er også å bidra til internasjonalt samarbeid og utveksling på arenaene.

Mer informasjon:

Gjesteoppholdsstøtte for arenaer

Artikkel der rådsmedlem Marianne A. Olsen uttaler seg om forsøksordningen for arenaer

Stor arrangørordning

Preben von der Lippe presenterte Kulturrådets støtteordninger for arrangører på områdene musikk, scenekunst og visuell kunst. Han fortalte blant annet at arrangørordningen på musikkfeltet har vokst fra å være nesten fraværende til å bli så stor som den er i dag på omtrent 30 millioner kroner.

- Arrangørordningen på musikkområdet ble opprettet i 2009 og økte under kulturminister Trond Giske. Etter omleggingen av Rikskonsertenes offentlige konserter, ble midler overført il Kulturrådet og støtteordningene for arrangører og musikere, sa han.

Preben von der Lippe informerer om Kulturrådets støtteordninger på musikkfeltet. Foto: Siri C. Brockmeier / Kulturrådet

Han påpekte videre at søknader som er sendt inn på feil ordning blir nå avvist oftere enn før på grunn av overgangen til elektroniske søknadsskjemaer og elektronisk søknadsbehandling.

- Hvis dere skal sende inn søknader på tverrfaglige prosjektet, må dere nå sende inn en søknad til hvert fagområde, rådet han.

Mer informasjon om elektroniske søknadsbehandling:

Vær ute i god tid før søknadsfristen

Endringer i Kulturfondets støtteordninger

Graffiti som arena

Flere av deltakerne på seminaret stilte spørsmål og uttrykte sitt syn på Kulturrådets støtteordninger. Blant annet mente Stein J. Ellysef Olsen fra Karlsøyfestivalen at festivaler som ikke er kommersielle er mer berettiget til støtte fra det offentlige enn de som er det.

- Hvis du gjør noe som er idealistisk fundert, har du behov for mer støtte enn hvis du skaffer sponsorer fra bedrifter, kommenterte han.

- For Kulturrådet er det vurderingen av det kunstneriske programinnholdet som er sentralt, ikke graden av idealisme, svarte von der Lippe.

Torgeir Riise er ungdomsarbeider i Harstad som arrangerer workshops om graffiti. Han lurte på om graffiti kan regnes som kulturbygg.

- Vi har hatt en satsing på graffiti i Harstad siden 2011 og anser det som en del av det utvidet kulturarena, sa han i en pause under seminaret i Harstad.

- Og det gjør også Harstad kommune som har støttet dette, la Vera Riddebeth til.

Økningene i statens kulturbudsjett

Vibeke Mohr la i sin presentasjon vekt på at de store økningene i statens kulturbudsjett ikke har vært for Kulturrådet.

- 12 milliarder kroner fra Statsbudsjettet går til kultur, og kun 10 prosent av dette forvaltes av Kulturrådet. Siden Kulturrådet ble opprettet i 1965, har institusjonsbudsjettene på statens kulturbudsjett økt veldig, men de store økningene har ikke vært i Kulturrådet, sa hun.

Ifølge Mohr presiserte at det viktigste kjennetegnet på Kulturrådet er prinsippet om armlengdes avstand. Med det menes det at Kulturrådet ikke er politisk styrt.

- Fagutvalgene og rådet kan ikke styres av Kulturdepartementet, og avgjørelsene tas på kunst- og kulturfaglig grunnlag. Dette prinsippet er en engelsk modell som også følges i blant annet Canada, New Zealand og Zambia, fortalte hun.


blog comments powered by Disqus