Norsk kulturfond

Norsk kulturfond

Rådet

Bli kjent med rådsmedlemane

Kulturrådet 2016 - 2018. Frå venstre: Soon-Mi Chung, Geir Haraldseth, Thorbjørn Gabrielsen, Anne Oterholm, Arne Fagerholt, Maria Utsi, Tone Hansen, Jorunn Veiteberg, Martin Eia-Revheim og Anne Marit Noraker. Foto: Ilja Hendel

Kulturrådet 2016 - 2018. Frå venstre: Soon-Mi Chung, Geir Haraldseth, Thorbjørn Gabrielsen, Anne Oterholm, Arne Fagerholt, Maria Utsi, Tone Hansen, Jorunn Veiteberg, Martin Eia-Revheim og Anne Marit Noraker. Foto: Ilja Hendel

Her kan du bli betre kjent med dei ti rådsmedlemane, oppgåvene deira og kva dei tenkjer om arbeidet til Kulturrådet og utfordringane i kunst- og kulturlivet.

Rådets hovedoppgaver er å forvalte Norsk kulturfond og å være rådgiver for Staten i kulturspørsmål.

Et viktig grunnlag for rådets forvaltning av Kulturfondet er de generelle kulturpolitiske prioriteringer som regjeringen og Stortinget fastsetter. Innenfor disse rammene avgjør Norsk kulturråd til enhver tid hvordan bruken av fondets midler skal prioriteres. Kulturrådet er i tillegg delegert forvaltningsansvaret for en del faste kulturtiltak fra Kulturdepartementet.

Den andre oppgaven innebærer at rådet uttaler seg i en rekke saker som Kulturdepartementet og andre departementer og instanser legger fram for Rådet. Rådet kan også komme med uttalelser på eget initiativ.

Rådet tar videre initiativ til forsøksprosjekter, konferanser og utredninger på felt der det er særskilt behov for dette. I tillegg til de faste arbeidsområdene har Rådet egne satsingsområder, normalt med en varighet på tre år.

Norsk kulturråd har vanligvis seks møter i året. Rådet behandler søknader om støtte på de fleste av møtene gjennom året. Det første møtet som behandler søknader er i mars/april.

Bli kjent med rådsmedlemane

Fem av dei ti rådsmedlemane er nye i 2016 og er nemnt opp for fire år: Tone Hansen (leiar), Martin Revheim, Thorbjørn Gabrielsen, Maria Utsi og Jorunn Veiteberg. Dei fem som blei oppnemnd frå 2014 til utgangen av 2017 er Anne Oterholm, Arne Fagerholt, Anne Marit Noraker, Geir Haraldseth og Soon-Mi Chung.

  1. Kva betyding meiner du Kulturrådet har for kunst- og kulturlivet i Noreg?
  2. Kva tendensar og utfordringar ser du innan "ditt" fagområde i tida framover?
  3. Kva kulturoppleving har gjort størst inntrykk på deg?

Medlemar for perioden 1. januar 2016 til 31. desember 2019

Tone Hansen

Tone Hansen, Oslo (f. 1970). Direktør ved Henie Onstad Kunstsenter, kurator og kunstskribent. Foto: Ilja Hendel

  1. Kulturrådet har stor betydning, både i form av tildelinger som svar på feltets behov, og som initiativtaker til støtteordninger som kan være med på å skape nye muligheter, men også symbolsk i form av en sikring av kvalitet i alle ledd av utviklingen av kulturnorge.
  2. Som rådsleder vil jeg svare for feltet i sin helhet - og fremdeles er kunstnerøkonomien et viktig tema generelt, hvordan sikrer vi at den enkelte kunstner har gode produksjonsvilkår og hvordan sikrer vi at hele Norge utvikler gode plattformer som gjør det mulig å leve av kunsten i hele landet? Vi står overfor store endringer i det norske samfunnet fremover, og kulturen kan og skal spille en viktig rolle som sted for identifikasjon av verdier. Det er gjennom vår forståelse for og bruk av kulturen at vi skaper en felles plattform på den ene siden, og kan synliggjøre de viktige forskjellene på den andre.
  3. Kulturen er med meg hele tiden, gjennom litteratur, kunst og teater og dans - formidlet på scene eller i galleriene, eller via digitale kanaler. Gjennom livet har jeg blitt utfordret gang på gang gjennom kunsten og slik fortsetter den å påvirke meg - så å skille ut en vesentlig opplevelse er vanskelig, men tilgangen til litteratur i min oppvekst åpnet verden for meg - biblioteker og alle andre formidlingsplattformer er jo kjempeviktige.
Thorbjørn Gabrielsen

Thorbjørn Gabrielsen, Stamsund/Lofoten (f. 1959). Kunstnerisk leiar for Teater NOR og Stamsund Internasjonale Teaterfestival. Foto: Ilja Hendel

  1. Kulturrådet er den delen av kulturforvaltningen der pengene i større grad følger de særegne kunstnerskapene og de gode kunstneriske ideene, enn de store husene. Satsingen på det utprøvende og prosessorienterte skaper en livgivende, utviklende og helt essensiell dynamikk i norsk kunst og kulturliv, som med fordel kan styrkes ytterligere.
  2. Det skjer mye spennende i norsk scenekunst for tiden. Men å arbeide utenfor institusjonene er et tøft valg å gjøre for både unge og mer etablerte kunstnere som investerer tid og penger - og ofte hele livet sitt, i sine scenekunstprosjekter. Det er viktig at vi som forvalter norsk kulturfond er såpass tett på de kunstneriske prosessene at vi klarer å fange opp de beste prosjektene før kunstnerne og ideene mister fart og energi. I tillegg er det en viktig utfordring å se hele scenekunstfeltet både innenfor produksjon og formidling, på tvers av håndverksmessige og konseptuelle innganger.
  3. Jeg har opplevd et par forestillinger som har satt meg helt ut, der jeg i ettertid hverken kan gjøre rede for hva det handlet om, eller om det har gått fem minutter eller en time. Det som har gjort størst inntrykk er kanskje likevel møtet med Jens Bjørneboes litteratur i 16-årsalderen. Han snudde opp ned på virkelighetsoppfatningen min, og jeg sliter litt med senskader fremdeles.
Maria Utsi

Maria Utsi, Harstad (f. 1981). Direktør for Festspillene i Nord-Norge. Foto: Ilja Hendel

  1. Kulturrådet har en ekstremt viktig rolle for å sikre trygge og langsiktige rammer for både institusjonene og det frie feltet. Samtidig må rådet være aktivt tilstede i feltet og bidra til å sprenge ut kunstens vei i samfunnsdebatten. Jeg er ekstremt opptatt av kunst og kulturs strategiske plass i framtidas samfunnsutvikling og de lange linjene må tegnes opp av et fremoverlent kulturråd i tett kontakt med feltet vi skal tjene. Kulturrådet må fortsette å verne om prinsippet om en armlengdes avstand og ta en enda sterkere og tydeligere selvstendig posisjon i samfunnsdebatten. Samtidig må vi ha blikket stivt retta mot målet om å nå flere, både på egne og kunstens vegne. Vi må tørre å ha høye ambisjoner!
  2. Jeg er selvsagt spent på framtidas festivalsatsning og ser fram til gode strategiske og prinsipielle diskusjoner om den nye festivalstøtteordningen. Festivalbransjen går godt i Norge og den store festivaldøden som for noen år siden ble spådd, lot vente på seg. Samtidig er det utrolig viktig at festivalbransjen inngår i en større strategisk helhet: Hvilken rolle skal festivalene spille og hva skal vi kreve av de store aktørene? Jeg ønsker meg mer dristighet i festivalfeltet og er livredd for en festivalbransje som søker trygghet foran nyskapning.
  3. I livet? Eller i uka som gikk? Hvis vi snakker om livets største kulturopplevelser, så er det kanskje barndomsopplevelsene som sitter aller sterkest i. Jeg fikk oppleve mye flott teater som barn og det har prega mine livsvalg senere i livet. Jeg husker fortsatt første gang jeg så Peer Gynt. Det gjorde uutslettelig inntrykk og senere har jeg sett stykket mange, mange ganger, i et bredt spekter av former og uttrykk. Det er rett og slett verdens beste teatertekst. Min bestefar, som var reindriftsame fra Tana, så Hålogaland Teaters versjon av Peer Gynt en gang tidlig på 70-tallet. Det var hans aller første teateropplevelse og han var ingen erfaren kulturkonsument. Etter forestillingen spurte min far ham hva han syntes. Han tenkte lenge, før han svarte på samisk: «Jeg likte det. Det handlet jo om selve livet». Jeg har aldri glemt denne historien, for den sier meg noe viktig og ufravikelig om hvorfor kunsten alltid må søke å være tilgjengelig for så mange som mulig. Overalt i landet.
Martin Eia-Revheim

Martin Eia-Revheim, Oslo (f. 1973). Hussjef for Sparebankstiftelsen DNBs bygg i Oslo. Foto: Ilja Hendel

  1. Rådet har et bankende hjerte for det frie feltet og det er vår plikt å være nær kunsten - kunstneren, arrangøren, formidleren og publikum. Vi skal bidra til mangfold, og da vi også lete og lytte aktivt, ikke bare motta. Kunsten og kulturen utvikler seg som kjent ikke bare gjennom at vi heier på hverandre, men trenger også stemmer som roper høyt, snakker i munnen på oss, protesterer eller gir oss en på tygga. 
  2. En stor utfordring for musikkfeltet er en radikal endring i pengeflyten og derav en enda mer krakelert kunstnerøkonomi. En stor mulighet er at vi kun har sett starten på nye formidlingsmuligheter, og tidligere sjangerskiller og maktstrukturer har i stor grad blitt pulverisert. Kunstneren har i flere tilfeller nådd publikummet sitt raskere og mer direkte enn tidligere. Rådet må være sensitive til disse skiftene og klare å respondere på en måte som tjener de vi er til for.
  3. Miles Davis, Tutu, på en bilstereo i en Opel Kadett, januar 1987, fra Kløfta til Oslo.
Jorunn Veiteberg

Jorunn Veiteberg, Bergen / København (f. 1955). Dr.philos. i kunsthistorie frå Universitetet i Bergen. Foto: Ilja Hendel

  1. Utan Kulturådet ville mange bøker aldri bli utgitt, mange utstillingar, førestellingar, konsertturnear og festivalar ikkje arrangert, mange arenaer ikkje etablert og mykje kunnskap om norsk kunst og kultur ikkje utvikla eller formidla. Og ikkje minst ville mange kunstnarskap aldri ha utfalda seg slik dei no kan på grunn av ulike støtteordningar. Kort sagt: Kulturrådet er heilt avgjerande for alle frie kunstnarar og kulturarbeidarar, og for alle dei institusjonane som ikkje har fast statleg driftsstøtte.
  2. Den største utfordringa er alltid den same: Å sikra kunsten mest mogeleg fridom. Nyskaping skjer gjennom at det finst tid til fordjuping og konsentrasjon og ei forståing for verdien av å ta sjansar, eksperimentera, utforska. Det gjeld enten ein er kunstnar, kurator eller visningsstad. Det er eit stort kommersielt press på kunstnarane i dag, men dei fleste kunstnarar ser seg som åndsarbeidarar og ikkje vareprodusentar. I Norge har vi stipend- og driftsstøtteordningar som gjer at ikkje-kommmerielle aktørar kan overleva. Det har vekt internasjonal merksemd og blir brukt som forklaring på den store vitaliteten som finst i norsk kunstliv trass i at vi ikkje er så mange. Så å sikra at det er kunstnarlege og ikkje kommersielle omsyn som er det sentrale, ser eg som eit viktig prinsipp for framtidig kulturpolitikk. Til det å sikra kunsten fridom høyrer også å skapa system som baserer seg på at institusjonar såvel som individuelle aktørar utviklar seg best i eit tillitsfullt klima.  I tillegg til å representera fagområdet kunsthandverk og bildekunst, er kulturforskinga også mitt område, sidan eg er leiar for Utvalet for forsking og utvikling i Kulturrådet. Vi har merka oss ein aukande tendens til å framheva kvalitet som viktig premiss for kulturpolitikk såvel som for kunstinstitusjonane si verksemd. No er det truleg ingen som er imot kvalitet, men kva dette omgrepet meir presist inneber, kan vera vanskelegare å få tak i. Eg synest kulturlivet bør bli flinkare til å forklara kva kriterium dei legg til grunn i utøvinga av kvalitetsvurderingar. Så vi har sett i gang eit større forskingsprosjekt om dette. Den første boka Kvalitetsforståelser. Kvalitetsbegrepet i samtidens kunst- og kultur blir lansert i februar. Tretten andre forskarar er i gang med bidrag til neste bok. Dette arbeidet vil bli viktig for meg følgja opp.
  3. Størst er eit vanskeleg ord. Eg er meir opptatt av om det eg opplever kjennest viktig og vesentleg. Skal eg likevel trekkja fram eitt einskild verk som har ein særleg plass i minnet mitt, så er det installasjonen Still life som kuratoren Kjell-Erik Ruud skapte saman med kunstnarane Helena Kive og Peder Istad utanfor Hammerfest i februar 2011. I snøstorm og bitande kulde stod vi utandørs og betrakta eit isolert, fråflytta gjenreisingshus, som hadde tilhøyrt ein sjøsamisk familie, "utstilt" i ein "monter" av is som utover våren gradvis smelta bort. I den mørke vinternatta lyste det det som eit fata morgana og fungerte som ein talande parallell til den evige flammen frå Statoil sitt petroleumsanlegg ikkje langt unna. Eit svært komplekst, viktig, vakkert og uforgløymeleg verk.

Medlemar for perioden 1. januar 2014 til 31. desember 2017

Anne Oterholm

Anne Oterholm, Ås (f. 1964), er forfatter og utdanna cand.philol. ved Universitetet i Oslo. Foto: Ilja Hendel

  1. Kulturrådets betydning for kunst- og kulturlivet er etter mitt syn uvurderlig. Et hvilket som helst organ med kunst- og kulturfaglig kompetanse og med penger, kan ta imot søknader og dele ut penger, men måten Kulturrådet er innrettet på gjør at det ikke er et hvilket som helst organ, som sitter og deler ut penger. Rådet har tilgang til all fagkompetansen som er å finne i Kulturrådets administrasjon, i tillegg har de sin egen kunstfaglige kompetanse. Rådet har kontiunerlig kontakt med feltet, blant annet gjennom søknadslesning, men også gjennom sin egen deltakelse i kunst og kulturfeltet som kunstnere, kuratorer etc. Dette gjør rådet til et kollegium med stor kunnskap om hva som foregår i norsk kunst- og kulturliv. En kunnskap som skal brukes både når Rådet gjør overordnede prioriteringer gjennom strategiske satsinger, men også når hver enkelt søknad behandles. Gjennom  dette arbeidet har rådet  i tillegg en unik mulighet til å være med på å synliggjøre hva kunst- og kultur har å si for et samfunn.  
  2. Noe av det som blir interessant på litteraturfeltet de neste årene, er å følge med på virkningene av endringene som er gjort i støtteordningene på litteraturfeltet de to siste årene. Funker de som de skal eller gjør de det ikke? Være med på å utvikle dem videre. Utfordringen på litteraturfeltet er som alltid å tilrettelegge for at det skapes en mangfoldig litteratur på norsk, selv om vi ikke tilhører et stort språkområdet. Det vil si at lesere som leser på norsk blir tilbudt og får anledning til å oppdage en like variert og god litteratur som det det franske eller tyske publikum gjør.
  3. Bøkene var mine første kulturopplevelser. Men det var veldig mange av dem. Noen av leseopplevelsene mine var veldig store! Eller da jeg gikk på ungdomsskolen, og vi var på korturer og hadde konserter. Solveig Kringlebotn var solist, selv om hun var akkurat like gammel som oss andre. Da ble jeg faktisk helt satt ut.
Arne Fagerholt

Arne Fagerholt, Orkdal (f. 1964). Fagerholt er utdanna ballettdansar og koreograf og ansatt som kulturleiar i Orkdal kommune. Foto: Ilja Hendel

  1. Kulturrådet er avgjørende både for at kunstnerne skal kunne leve av sitt kunstneriske virke og for at det skal være et relevant og kvalitativt kunst- og kulturtilbud for et bredt publikum over hele landet.
  2. Dette er nok ikke spesifikt for dansefeltet, men jeg må si meg enig med den nyutnevnte kulturministeren i at det blir viktig at også kunst- og kulturlivet bidrar i integrerings- og mangfoldsarbeidet som følge av flyktningsituasjonen. Spesifikt for dansefeltet kan nevnes en tendens til at flere dansekunstnere utfordrer det koreografiske begrepet i retning av tekstarbeid og mindre grad av fysisk dans i tradisjonell betydning. Dansekunsten beveger seg i mange ulike retninger, og for Kulturrådet er det viktig å støtte de beste prosjektene, uavhengig av sjanger eller forståelse av begrepet dansekunst.
  3. Min største teateropplevelse var Stefan Herheims Tannhäuser på DNO&B rundt 2008-09. En oppvisning i virtuos originalitet, nyskapende kreativitet, boblende overskudd og storslått musikkteater.
Anne Marit Noraker

Anne Marit Noraker, Nord-Aurdal (f. 1971) har vore direktør ved Valdresmusea frå 2011. Foto: Ilja Hendel

  1. Kulturrådet har og har hatt avgjørende betydning for kunst- og kulturlivet. Hvert år fordeles store summer til utvikling av kunst og kultur i hele Norge, og støtte fra Kulturrådet utløser som regel også store midler fra andre. Arbeidet kommer både publikum og aktørene til gode. Kunst og kultur er viktig for å forstå oss selv og samfunnet vi lever i – uavhengig av geografi, alder, kulturell og etnisk bakgrunn. Hvem er vi, hvem vil vi være, og hvem vil vi ikke være? Med kompetente rådsmedlemmer oppnevnt for avgrensede perioder sikrer en at rådet ikke gror fast i bestemte kunstsyn. På armlengdes avstand fra politikken opererer rådet på god avstand fra maktsentrum. Rollen er uvurderlig, både reelt og symbolsk.
  2. Tendenser og utfordringer for kulturvernet i tiden framover Å tolke, speile, dokumentere og videreføre fenomener i fortid og samtid vil alltid være utfordrende i kulturvernet. I en tid preget av digitalisering, internasjonalisering og kulturelt mangfold kommer nye utfordringer til. Materiale forvitrer, kunnskap forsvinner og lange linjer blir brutt. Kulturvernavsetningen skal bidra til å bevare og fysisk sikre unikt historisk materiale som står i fare for å bli borte. Slik som lydopptak og fotosamlinger. Avsetningen skal også bidra til å fylle hullene i samfunnsminnet og til å slippe nye stemmer til. Å stimulere til ulike former for samarbeid, formidling og kunnskapsoverføring vil være viktig i tiden framover. På samme måte bør det være et mål å få kvalitetssikret kildemateriale til å dukke opp i nye og enda mer relevante sammenhenger i det vi ser i dag.
  3. Min største kulturopplevelse kan ha vært da jeg er i Roma for mange år siden lot meg slik bergta at jeg både i Peterskirken og i Pantheon tok til tårene, i en slags ydmyk ærefrykt over menneskene som levde før oss. Det er lite som beveger meg mer enn når jeg kommer tett på sanselige spor av levd liv. Eksempler på dette kan være godt håndverk, kvalitetene i stoff og farger, og avtrykk av mentalitet og nøysomhet. Slike tråder av kunnskap er til å bli rørt av. Det er som om historien kommer tettere på.
Geir Haraldseth

Geir Haraldseth, Stavanger (f. 1977). Leiar ved Rogaland Kunstsenter, kunstner og skribent. Foto: Ilja Hendel

  1. Kulturrådet har hatt en avgjørende betydning for kunstfeltet i Norge fra oppstarten. Jeg tror store deler av kunst og kulturfeltet har internalisert Norsk kulturråd og er såpass avhengig av Kulturrådet at det blir vanskelig å forestille seg et kunstliv i Norge uten! Jeg har selv søkt støtte både som kurator, foreningsleder, daglig leder, forfatter og produsent. Jeg har ikke alltid fått, men det å få støtte fra Kulturrådet har vært veldig oppmuntrende, og så klart veldig nedslående når man ikke får. Det har neppe forandret seg siden Kulturfondet ble etablert.
  2. På det visuelle kunstfeltet har Kulturrådet hatt en finger i veldig mange gryter og i de to årene jeg har vært medlem er det driften av små og mellomstore institusjoner som har vært nye viktige oppgaver. Kulturrådets pilotprosjekt for kunstnerdrevne visningssteder er et eksempel. Det har nå blitt en fast ordning, arrangørstøtteordningen, som forhåpentligvis fører til et spennende og mangfoldig kunstliv!
  3. En opplevelse jeg hele tiden kommer tilbake til var Lofoten International Art Festival i 2011, kuratert av Linn Pedersen, som nå faktisk er en del av faglig utvalg for billedkunst, og Thora Dolven Balke. Settingen er helt spektakulær og programmet var modig, eksperimentelt, intenst, og sprengte noen grenser i mitt hode. Det å høre John Giorno i en lavvo, tilbringe en natt i Anders Nordby og Arild Tveitos gjestgiveri, å ro ut til Kjersti Andvig og tilbringe kvelden i saunaen med Torpedo og Karl Larsson var en helt rå og uforglemmelig opplevelse.
Soon-Mi Chung

Soon-Mi Chung, Oslo (f. 1952) er musikar og pedagog ved Barratt Due musikkinstitutt samt kunstnerisk leiar av Barratt Dues Juniororkester. Foto: Privat

  1. For meg er det viktigste å arbeide for norsk musikk som eksportvare og konkurransedyktig i et globalt marked. Dessuten er det viktig å øke satsingen på kulturskolen og estetiske fag i skolen, større ensembler og å utvikle kulturnæringen.
  2. En av de største utfordringene er distribusjonen av musikk i et marked med økt fokus på de kommersielle toppene på digitale plattformer, samtidig som evnen til å gå i dybden utvikles. En annen utfordring er rekrutteringen av fremtidige musikere og musikere som tåler global konkurranse.  Men vel så viktig er behovet for publikumsutvikling, og det er viktig å rekruttere nye publikumsgrupper. Jeg vil også nevne hvor viktig det er med forutsigbarhet i støtteordninger.
  3. Jeg var seks år gammel. Faren min hadde en grammofonplate med Jasha Heifetz´s Tsjaikovskij fiolinkonsert. Jeg var overveldet, lamslått.

Kvar er dei frå?

Rådet vart nemnde opp av Kongen i statsråd. Her sjår du kvar i Noreg medlemane bur.


Rådet vart nemnde opp av Kongen i statsråd. Her sjår du kvar i Noreg medlemane bur.


blog comments powered by Disqus