Norsk kulturfond

Norsk kulturfond

Aktuelt

Samisk vrede: – Ikke bare et samisk anliggende

Utsnitt av Pile o´Sápmi, Máret Ánne Sara. Foto: Matti Aikio

Utsnitt av Pile o´Sápmi, Máret Ánne Sara. Foto: Matti Aikio

Vi plikter som storsamfunn å lytte, understreket Kulturrådets leder Tone Hansen under Kulturrådets årskonferanse.

– Jeg ønsker at det samiske blir en enda tydeligere stemme i Norge, slik at vi anerkjenner den samiske kulturarven som del av vår felles identitet, sa kulturminister Linda Hofstad Helleland i sin tale under Kulturrådets årskonferanse i det Norske Teateret torsdag 9. november. 

Sammen med Sametingspresident Aili Keskitalo åpnet hun årets konferanse som hadde tittelen «Samisk Vrede». Kulturrådet ønsket i Tråante, 100-årsfeiringen av det første samiske landsmøtet, å belyse bakgrunnen for den samiske kunstens aktivistiske rolle.

– Kulturrådets årskonferanse spør hvor den samiske vreden kommer fra. Som Sametingspresident stiller jeg et spørsmål tilbake: Hvordan kan man unngå å se hvor den samiske vreden kommer fra? sa Sametingspresidenten i sin tale. 

– Den samiske vreden henger sammen med hva som skjer i det samiske samfunnet i dag, og hva som har skjedd historisk med samiske rettigheter, forklarte hun.

Sinte samer?

Selve tittelen på konferansen er hentet fra den samiske videokunstneren Carola Grahns prosjekt.

– Sinte, eller politiske engasjerte samer har eksistert lenge. Men samisk vrede er et nytt begrep, sa kunstneren.

I sin hilsen forklarte Grahn at «Samisk Vrede» er en analogi «Black Rage», «svart vrede», et begrep som ble introdusert i 1969 av de afro-amerikanske psykiaterne William H. Grier and Price M. Cobbs. Deres bok, med samme navn, prøver å forklare volden og sinnet blant svarte amerikanerne ved å illustrere de psykologiske effektene av undertrykkelse og rasisme.

– Jeg vil ikke sette noen direkte parallell mellom samenes situasjon i Norden og de svartes situasjon i USA, sa Grahn.

– Men det er interessant å forstå at psykiske lidelser og sinne kan være en konsekvens av undertrykkelse, og at dette kan være en forklaringsmodell for samers psykiske problemer.

Kulturrådets leder Tone Hansen understreket i sin åpningstale hvor viktig det er at storsamfunnet begynner å lytte til samenes erfaringer og til den samiske vreden.

– Vi skal prøve å forstå det og vi skal delta i det, for det angår oss alle sammen, sa hun.

– Vi plikter som storsamfunn å lytte. Det har vi råd til, det har vi tid til, og det har vi en fordømt plikt til.

Ingen plan B

Til å innlede om bakgrunnen for sinnet og frustrasjonen i den samiske befolkningen var billedkunstner og forfatter Máret Ánne Sara og sosiolog Marit Myrvoll invitert.

– Vi snakker ikke om historiske overgrep. Vi står overfor pågående storpolitiske overgrep, mot oss som mennesker, mot vår næring, vår kultur og våre rettigheter. Og det er derfor jeg tror så mange kunstnere samler seg kollektivt for å synliggjøre det som skjer, og for å skape debatt om hvordan det overhodet har vært mulig å havne her i 2017, sa Sara.

Hennes bror Jovsset Ánte Sara står midt i en rettssak mot staten om hans reindrift. Staten mener det er for mange reinsdyr på vidda, og ønsker å redusere samenes reinvirksomhet. Jovsset Ánte Sara, som har vunnet gjennom i både tingretten og lagmannsretten med sin sak, må imidlertid møte i Høyesterett i desember, ettersom staten har anket.

Ánte er ikke alene, mange samiske familier har måttet kjempe i rettssystemet i en årrekke for å berge sitt livsgrunnlag, forklarte Sara. Hennes prosjekt Pile o'Sápmi, som er skapt i tilknytning til den pågående rettssaken, ble vist på documenta14 in Kassel i 2017.

Myrvoll pekte i sitt innlegg på betydningen av kunst og kultur i kampen for samenes rettigheter:

– Som same så har jeg ingen plan B, hvis ikke jeg er meg, hvem er jeg da? spurte hun.

Tvunget til å velge?

Direktør for Nordnorsk Kunstmuseum, Jeremy McGowan, innledet en paneldiskusjon om det samiske som en del av den norske nasjonale fortellingen. Et eget samisk kunstmuseum har vært etterlyst i mange tiår. Nordnorsk Kunstmuseum satte dette på agendaen for alvor da de i april 2017 la ned seg selv og gjenåpnet som «Sámi Dáiddamusea», med utstillingen «There is No». Denne museums-performancen ønsket å vise hvilken skattkiste den samiske kunsten er, og hvor sterkt etterspurt et samisk kunstmuseum er blant innbyggerne i Nord-Norge, forklarte McGowan.

I paneldebatten var flere av lederne for norske kunstinstitusjoner representert. De svarte på spørsmål fra Tone Hansen om hvilken kunnskap og kompetanse institusjonene har om det samiske, og hvordan det samiske skal ivaretas.

Anne May Olli, som er direktør for RiddoDuottarMuseat påpekte at samene ofte blir tvunget til å gjøre valg:

– I mange sammenhenger når det snakkes om samiske saker, så blir vi satt opp mot hverandre. Vi må velge. Skal vi få et samisk kunstmuseum? Eller skal vi få et teater? Eller skal vi få gjenstander tilbake til de samiske museene? Hvorfor må vi gjøre valg? Hvorfor kan ikke vi få lov til å utvikle oss på like premisser som alle andre? Mitt spørsmål er: Nasjonalmuseet gikk vel ikke på bekostning av Munchmuseet. Begge realiseres. Hvorfor kan ikke vi få både et teater, et kunstmuseum og få hvor kulturarv tilbake?

Ikke bare samisk vrede

Katya García-Antón, direktør for Office for Contemporary Art, innledet dagens andre paneldebatt som omhandlet samisk kunst i et internasjonalt perspektiv. Hun poengterte at samisk- og urfolks kunst er ettertraktet utenfor Norden. Samisk film har fått oppmerksomhet på internasjonale arenaer og senest i år har det vært stort internasjonalt fokus på samisk billedkunst på den store documenta14-utstillingen i Athen og Kassel.

– Jeg er forbanna jeg også, sa billedkunstner Siri Hermansen under paneldebatten, som ble styrt av direktør for Festspillene i NordNorge, Maria Utsi.

Hun understreket at vreden ikke utelukkende er samisk, det finnes også nordmenn som er provosert, engasjert og ønsker endring for samene.

– Jeg er også aktivist i dette, jeg jobber også ut ifra et sinne, et sinne over en nasjon som ikke klarer å ivareta sin urbefolkning.

Kunsthistoriker ved Københavns Universitet, Mathias Danbolt og etnograf ved UiT, Britt Kramvig avsluttet dagen med noen frempek om hvor vreden er på vei. Kramvig understreket hvor viktig det er å anerkjenne samenes situasjon.

– Samisk vrede er ikke bare et samisk anliggende. Det berører på alle måter det norske samfunnet, norske verdier, tilliten til limet i det norske samfunnet, sa Kramvig.

Fortsetter arbeidet

Etter konferansen ble det klart at Kulturdepartementet i forbindelse med ny kulturmelding ønsker å utrede hvilken plass det samiske kunstuttrykk har i alle deler av det norske samfunnet for å kunne lage en egen strategi for å løfte fram samiske kunst- og kulturuttrykk på flere arenaer.

I mars vil Kulturdepartementet og Kulturrådet sammen besøke Sametinget for å finne løsninger for å løfte samisk kunst og kultur.

Her kan du lese hele talen til kulturministeren.

Her kan du se alle innleggene på Kulturrådets årskonferanse.


blog comments powered by Disqus