Om Kulturrådet

Om Kulturrådet

Debatt

Kulturrådets vurderingsevne

Faksimile fra Klassekampen 01.02.15.

Faksimile fra Klassekampen 01.02.15.

Arne Vestbø, seksjonsleder, seksjon for litteratur, kulturvern og allmenne kulturformål svarer på kritikken mot vurderingsutvalget for lyrikk.

 

De siste ukene har det vært flere avisoppslag som har kritisert særlig to avgjørelser i Kulturrådets vurderingsutvalg for lyrikk om ikke å kjøpe inn to diktsamlinger.

Vurderingsutvalget for lyrikk, som er oppnevnt av Norsk kulturråd, består i dag av fire medlemmer (tidligere tre). De er oppnevnt ut fra kompetanse og erfaring fra ulike posisjoner i den litterære institusjonen. Medlemmene skal gjøre bruk av sitt samlede kunstneriske skjønn til å vurdere utgivelser av ny norsk lyrikk. Ifølge retningslinjene for innkjøpsordningen for skjønnlitteratur, skal utvalget stille et minstekrav til utgivelsenes kvalitet. Medlemmene skal legge vekt på om en utgivelse fremstår som et helhetlig litterært verk, innehar tilstrekkelige kunstneriske, språklige og håndverksmessige kvaliteter og om den har vært underlagt nødvendig redaksjonelt arbeid. Dersom utvalget er i tvil om sin avgjørelse, kan et femte medlem, en suppleant, bes om å delta i diskusjonen og vurderingen. Samtlige medlemmer, også suppleanten, har lest alle påmeldinger av lyrikk til innkjøpsordningen.

Begge titlene som har vært diskutert de siste ukene, har vært oppe til behandling i vurderingsutvalget i to runder, noe som ble avklart lenge før den offentlige debatten startet. De aktuelle titlene har altså begge fått to grundige vurderinger av utvalget. Til den andre runden leste samtlige medlemmer bøkene på ny og utvalget ble samtidig, i to forskjellige møter, supplert med et femte medlem. Resultatet av vurderingene forble likevel de samme for begge titler – de kjøpes ikke inn. Det er for øvrig også eksempler fra 2015 på at utvalget har kjøpt inn en bok ved andre gangs behandling.

Før 2015 kunne en bok bli behandlet to ganger av to ulike utvalg, vurderingsutvalget og en ankenemnd, der det ikke var kontakt mellom de to instansene. Ankenemnda fikk kun tilsendt de underkjente bøkene fra vurderingsutvalget. Lesningene her var dermed helt ferske, men ble ikke gjort komparativt opp mot årets øvrige påmeldinger. I Kulturrådets store gjennomgang av innkjøpsordningene for litteratur i perioden 2014-2015 har det fra flere hold blitt argumentert for at komparative lesninger er nødvendig for å gjøre gode vurderinger i innkjøpsordningen. Suppleantrollen var ny i 2015, og erstattet på mange måter det gamle systemet med ankenemnd.

For ordens skyld kan det opplyses om at det første året med suppleant ikke tyder på at innkjøpsprosenten nødvendigvis blir lavere med tanke på ny norsk lyrikk. I 2013 ble 64 av 82 lyrikkbøker kjøpt inn (78 %), og i 2014 ble 61 av 73 bøker kjøpt inn (84 %). I 2015 var påmeldingstallet noe lavere, men det ligger an til at 56 av 69 lyrikkbøker blir kjøpt inn (81 %).    

Innkjøpsordningene er et av de viktigste litteratupolitiske virkemidlene i Norge, og det er naturlig at enkeltavgjørelser blir diskutert. Debatten som er reist de siste ukene er nødvendig, også med tanke på at det alltid bør finne sted en løpende evaluering og utvikling av innkjøpsordningene. Det foretas naturligvis ingen endringer i samme øyeblikk som diskusjonene oppstår, og konsekvensene av blant annet de endringene innkjøpsordningene har gjennomgått de to siste årene, trenger å bli diskutert og evaluert ut fra flere hensyn og over noe mer tid. Men Kulturrådet følger med på den offentlige debatten, og tar med seg saklige og godt begrunnede innspill.

Innlegget stod på trykk i Klassekampen 1. februar 2016.


blog comments powered by Disqus