Søk støtte

Brukerstøtte og tips til søkere

Brukerstøtte

Du kan søke støtte fra Kulturrådet fra mange ulike støtteordninger. Les retningslinjene nøye for å finne ut av hvilken ordning som passer best for det du skal søke støtte til.

ViktigE meldingER:

20/9 kl. 10.00: Melding til søker til Fond for lyd og bilde, 5. september 2017:

Alle som er bedt om å ettersende vedlegg til Fond for lyd og bilde, får i løpet av kort tid beskjed og tilgang til sitt skjema i Altinn. Dette kommer i meldingsboksen i Altinn. Ny frist for ettersending av vedlegg er fredag 22/9 kl. 13.

 

Har du spørsmål du ikke finner svar på eller et prosjekt du synes det er vanskelig å plassere innenfor våre støtteordninger – ta kontakt med en av Kulturrådets saksbehandlere. Velg den som jobber med det fagområdet eller den støtteordningen du tror ligger nærmest prosjektet ditt. Vedkommende saksbehandler vil eventuelt hjelpe deg videre til rett person.

For teknisk hjelp til utfylling av søknadsskjema kontakt support@kulturradet.no 

Kontaktpersoner:

Guro Larsen, tlf: 21 04 58 44

Maja Satara, tlf: 21 04 59 59

Utvidet åpningstid

Vi har utvidet åpningstid til kl. 20.00 dagen før hver søknadsfrist.

søknadsskjemaer i ALtinn

Du må ha elektronisk ID for å søke støtte fra Kulturrådet. Se informasjon om hvordan du logger deg på med elektronisk ID.

Tips til søkere

Nedenfor finner du noen innledende tips og veiledning til søkere. Du må også sette deg inn i formål, kriterier og krav til søknaden for de enkelte støtteordningene for å ha nok informasjon til å sende søknad.

Se alle støtteordningene i Kulturrådet.

Tipsene gjelder først og fremst for søknader om stipender og støtte til enkeltstående prosjekter. For veiledning til innkjøpsordningene for litteraturmuseumsprogrammene og støtteordninger internasjonalt se de enkelte ordningene.

Det kan være tilfeller der det som står på de enkelte støtteordningene ikke stemmer overens med det som står nedenfor. Da er det informasjonen som står under den enkelte støtteordning som gjelder.

hva kan få støtte?

Norsk kulturråd fordeler tilskudd til et bredt spekter av formål og prosjekter innenfor kunst og kultur over hele landet, som:

  • produksjon og formidling av profesjonell kunst – gjennom Norsk kulturfond og Fond for lyd og bilde
  • profesjonell kunst og kultur for barn og unge,
  • etablering og utvikling av bygg og arenaer, dokumentasjon og formidling på kulturvernområdet, utprøving av nye formidlingsformer, tverrkunstneriske og tverrfaglige prosjekter – gjennom Norsk kulturfond
  • stipender til profesjonelle kunstnere – gjennom Statens kunstnerstipend
  • samarbeids-, utviklings- og sikringstiltak i museer – gjennom museumsprogrammene
  • virksomhets-/driftsstøtte til kunst- og kulturorganisasjoner – gjennom driftsstøtten
  • Høy kunstnerisk og/eller kunst- og kulturfaglig kvalitet og profesjonalitet er hva Kulturrådet først og fremst ser etter i vurderingen av søknader.

Kulturrådet er også rådgiver og nasjonalt kontaktpunkt for internasjonal prosjektstøtte og samarbeidstiltak – gjennom EU/EØS-midlene og andre bilaterale støtteordninger.

Kulturrådet fordeler sine midler gjennom en rekke støtteordninger, som hver har sine formål, kriterier og satsningsområder. Ved å bruke menyen for støtteordningene kan du lete fram ordninger som gjelder et bestemt fagområde eller en bestemt finansieringskilde. Derfra må du gå inn og lese om hver enkelt ordning for å finne ut om den kan være relevant for ditt prosjekt.

Det er viktig å lese nøye og oppfylle de formelle kravene som stilles til søknader og prosjekter på ordningen man vil søke. Hvis ikke er sjansene små for å få tilskudd. Men selv om man oppfyller de formelle søknadskravene innenfor en ordning har man ikke noen rett til støtte. Kulturrådet mottar langt flere søknader enn det er midler til, og prioriteringen av hva det gis tilskudd til skjer ut fra faglige kvalitetsvurderinger av hver enkelt søknad og av den samlede søknadsmengden i hver behandlingsrunde.

Hva kan ikke få støtte

Kulturrådet gir vanligvis ikke støtte til:

  • tiltak som er satt i gang før søknad om støtte er innsendt
  • ordinær drift av institusjoner eller organisasjoner
  • student- og utdanningstiltak
  • dekning av underskudd
  • undervisningsmateriale
  • prosjekt og virksomhet som får støtte fra Kulturdepartementet
  • forskning, med unntak av prosjekter Kulturrådet har tatt initiativ til selv
  • tiltak i det frivillige kulturfeltet
  • fullfinansiering av prosjekter

Nyttig bakgrunnsinformasjon

Hva man kan søke om støtte til henger sammen med hvilke ansvarsområder Kulturrådet har fått gjennom politiske vedtak, og hvilke andre instanser som har ansvar for andre deler av kulturfeltet (for eksempel Kulturdepartementet, fylkeskommunene, kommunene, andre statlige fond og støtteordninger).

Det kan være nyttig å sette seg litt inn i Kulturrådet som helhet for å forstå hvilken større sammenheng støtteordningene inngår i. Statsbudsjettet og tildelingsbrevet til Kulturrådet legger hvert år de overordnede rammene for Kulturrådets økonomi og ansvarsområder. Om Kulturrådet gir en gjennomgang av hva Kulturrådet har ansvar for i dag, både når det gjelder fagområder og poster/finansieringskilder. Her vil du også finne lenker til viktige dokumenter som tildelingsbrevet fra Kulturdepartementet, strategi- og handlingsplaner for de ulike postene og fagområdene, forskrifter for de ulike fondene, årsmeldinger osv.

Om ordninger og finansieringskilder

Hvordan finne riktig ordning?

Gå inn på støtteordninger og bruk de ulike søkemulighetene som finnes der (fagområde, finansieringskilde, type støtte). Les hele den innledende teksten på hver ordning (Formål, Hva kan få støtte, Hvem kan søke, Vurdering av søknadene) for å se om prosjektet ditt kan høre hjemme under ordningen.

Finansieringskilder

Kulturrådet forvalter flere forskjellige finansieringskilder (kalles også fond, avsetninger eller poster), som har hver sine forskrifter, regelverk og behandlingsinstanser. Når du skal velge ordning(er) å søke på er det viktig å være oppmerksom på hvilken finansieringskilde hver støtteordning hører til. Dette vil være med å bestemme om du kan søke flere ordninger samtidig og om du skal sende én eller flere søknader. De viktigste finansieringskildene er (klikk på lenkene så får du en liste over ordningene som hører inn under hver av dem):

Kan jeg søke flere ordninger til samme prosjekt?

Et prosjekt kan være relevant innenfor flere støtteordninger, og som hovedregel kan man søke støtte fra de ordningene der prosjektet, eller deler av det, kan høre hjemme. Men les nøye på de ordningene du er interessert i, av og til vil det stå at det er andre ordninger du ikke kan søke samtidig.

Skal jeg sende én eller flere søknader?

Hvis du vil søke støtte til samme prosjekt fra ordninger som hører til forskjellige finansieringskilder du sende separate og fullstendige søknader til hver ordning.

Ofte må du også sende separate søknader dersom det er forskjellige ordninger innenfor samme pengesekk, feks hvis ordningene har egne faste søknadsskjemaer eller spesielle kriterier.

Kulturfondet omfatter spesielt mange fagområder og støtteordninger. Hvis du har et omfattende og sammensatt prosjekt som er vanskelig å plassere på faste ordninger, kan det være at det skal sendes inn som én samlet søknad og ikke splittes opp i enkeltdeler. Da må du velge den ordningen hvor hoveddelen av prosjektet hører mest hjemme, og fylle ut tilhørende skjema. Men husk å sjekke hva som kreves til andre relevante ordninger, slik at du i prosjektbeskrivelse og vedlegg får med all informasjon Kulturrådet trenger for å vurdere hele prosjektet.

Er du i tvil om hvilken/hvilke ordning(er) som er riktig eller best – ta kontakt med en saksbehandler. Saksbehandlerne gjør også vurderinger av hvor i Kulturfondet de innsendte søknadene hører hjemme. De vil sikre at søknadene behandles i flere fagutvalg dersom det er relevant eller at de blir flyttet til rett ordning dersom de er sendt feil.

Innenfor Statens kunstnerstipend skal det sendes inn separate og fullstendige søknader hvis du søker flere kunstnergrupper (dvs én søknad pr kunstnergruppe/stipendkomité). Du må også sende separate søknader dersom du søker om flere stipendtyper.

NB! Hvis du søker flere ordninger og/eller finansieringskilder er det viktig å gjøre dette helt åpent gjennom å synliggjøre eller kommentere i finansieringsplanen hvilke andre ordninger og instanser du har søkt eller har tenkt å søke, og med hvilken søknadssum.

hvordan få hjelp?

Den viktigste inngangen til informasjon om støtteordninger og hvordan du kan søke støtte finner du her på nettsidene. Bruk tid på å kikke, lese og klikke deg rundt!

Har du spørsmål du ikke finner svar på eller et prosjekt du synes det er vanskelig å plassere innenfor våre støtteordninger – ta kontakt med en av Kulturrådets saksbehandlere. Velg den som jobber med det fagområdet eller den støtteordningen du tror ligger nærmest prosjektet ditt. Vedkommende saksbehandler vil eventuelt hjelpe deg videre til rett person.

For teknisk hjelp til utfylling av søknadsskjema kontakt support@kulturradet.no

Kontaktpersoner: 

  • Guro Larsen, tlf: 21 04 58 44 
  • Maja Satara, tlf: 21 04 59 59

 

Tildeling av roller og rettigheter

Skal du søke eller akseptere tilskudd på vegne av en virksomhet må virksomheten ha tildelt deg den nødvendige rollen gjennom Altinn.

Det er en med signaturrett i virksomheten som kan tildele deg denne rollen. Virksomheten må gjøre følgende i Altinn:

Gå til fanen «Profil, roller og rettigheter». Klikk på «Andre med rettigheter til virksomheten» og velg «Legg til ny person»

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Legg til fødselsnummer og etternavn på personen som skal legges til.

 

 

 

 

 

 

 

 

Skriv Norsk kulturråd i søkefeltet , og velg en av Kulturrådets støtteordninger. Det spiller ingen rolle hvilken ordning du velger.

 

Rollen som kommer automatisk er Utfyller/innsender. Klikk «Fullfør»

 

Nødvendig rolle er nå tildelt. Klikk «Ferdig».

 

 

 

 

 

 

 

Personen som er lagt til vil nå kunne representere virksomheten gjennom sin personlige Altinn pålogging. Rollen som er gitt inkluderer en basisrolle, hvor du blant annet får tilgang til å lese beskjeder til virksomheten i meldingsboksen. Tjenestene som er koblet til basisrollen regnes å være av en slik karakter at enhver som har en utfyllerrolle på vegne av virksomheten skal kunne ha tilgang til tjenestene. Du kan lese mer om rollen når du er logget på Altinn.

Spørsmål kan rettes til support@kulturradet.no

Slik oppretter du en søknad

Finn rett støtteordning

For å begynne søknadsprosessen må du først finne den støtteordningen du vil søke om midler fra. En liste over alle støtteordningene finner du her. Det er viktig å lese alt som står om krav og kriterier før du søker. Vær oppmerksom på at søknaden blir behandlet på støtteordningen den er sendt inn til. Vi kan ikke overføre søknaden til en annen ordning dersom du har søkt feil. Er du i tvil om hvilken støtteordning som passer for deg, ta kontakt med Kulturrådet før du søker. Du finner kontaktinformasjon til saksbehandlerne nederst på siden for hver støtteordning.

Alle søknader (og vedlegg) må sendes gjennom portalen innen fristen som står på den enkelte ordning.  Når søknadsfristen har gått ut blir portalen stengt, og man må vente til neste frist med å sende søknaden. Det er derfor viktig å begynne utfylling av skjema i god tid. Utsettelse på frist gis ikke, uansett årsak.

Utlysning av ordninger og åpning av portalen skjer ca 4 uker før hver søknadsfrist.

Bruk følgende nettlesere

Ikke alle nettlesere fungerer like godt med Altinn. Vi anbefaler at du benytter følgende for å unngå feil og problemer: for Windows, bruk Internet Explorer og for Mac, bruk Safari.

Logg inn

Under fanen "Slik søker du" på ordningen du skal søke, klikker du på knappen "Gå til søknadsskjema". Du vil da komme til innloggingssiden til Altinn. Du må da ha din personlige ID klar. Dette er den samme som du bruker når du for eksempel leverer selvangivelsen. Mangler du elektronisk ID må du ta kontakt med Kulturrådet på support@kulturradet.no

Les mer om elektronisk ID

Etter innlogging på Altinn velger du om du skal søke som deg selv eller på vegne av en virksomhet. Skal du søke på vegne av en virksomhet må denne ha tildelt deg den nødvendige rollen. Virksomheten finner informasjon om dette under fanen «Profil, roller og rettigheter» i Altinn.

På Altinn kan du enten arbeide videre med en allerede opprettet søknad, eller opprette en ny. For å opprette en ny søknad du gå via støtteordningen. Du kan ikke opprette nye søknader direkte fra Altinn.

Automatisk lagring

Endringer blir automatisk lagret når du går til en ny side i søknadsskjemaet.

Kopiere søknad

Funksjon for å kopiere søknad er også tilgjengelig gjennom Altinn, men den er begrenset. Du kan bare kopiere en søknad som er innsendt via Altinn tidligere, og kun til samme støtteordning.

Kopifunksjonen finner du under menyvalget «Arkivert» under «Min meldingsboks» i Altinn. Her finner du alle innsendte søknader. 

Kopifunksjonen ligger til høyre i bildet.  

Når du velger å lage en kopi, får du opp en lik versjon av det innsendte søknadsskjema til samme støtteordning.  

Hvem er ansvarlig i et samarbeidsprosjekt?

Ofte er man flere som samarbeider om å få til et prosjekt. Kulturrådet krever imidlertid at det er én (person eller organisasjon) som er ansvarlig eier av prosjektet. Den som sender søknaden vil bli den Kulturrådet regner som formelt ansvarlig for å forvalte prosjektets økonomi, følge opp betingelsene for et eventuelt tilskudd, og sende rapport og regnskap i rett tid.

Det kan være viktig å diskutere hvem av samarbeidspartene i et prosjekt som skal være den formelle parten overfor Kulturrådet.  Ofte er det best at den/de som står for det kunstneriske eller faglige innholdet også eier prosjektet. I andre tilfeller kan det være hensiktsmessig at andre partnere med bedre administrative ressurser og regnskapssystemer tar dette ansvaret.

Selv om man må velge én som formell ansvarlig søker kan selvfølgelig søknaden utformes av flere. For Kulturrådet er det kunst- og kulturfaglige innholdet og kvaliteten på dette avgjørende. Det kan derfor være lurt å involvere medvirkende kunstnere/fagfolk i beskrivelsen av innholdet, dersom det er andre instanser som formelt sender søknaden.

Om du søker stipend må du alltid sende søknad på vegne av deg selv.

når skal jeg søke?

Søknad må for de aller fleste ordninger sendes inn før prosjektet er påbegynt. Du kan altså ikke søke støtte til tiltak som allerede har funnet sted eller til kostnader som er påløpt på det tidspunktet du sender søknad. Det finnes imidlertid noen unntak.

Det kan av og til være vanskelig å vurdere til hvilken frist det er lurt å sende inn en prosjektsøknad. På den ene side bør du ha på plass så mange detaljer som mulig i prosjektet ditt (konkret innhold, navn på medvirkende, visnings-/spilleavtale, datoer og steder osv) for å kunne utforme en så god søknad som mulig. På den annen side må du ta hensyn til når du er nødt til å vite om du har nok finansiering for å kunne få til å gjennomføre prosjektet. Behandlingstiden for søknader varierer mellom de ulike fondene, og dette må du ta med i betraktning i tidsplanleggingen. Informasjon om søknadsbehandling finner du her.

hva må være med i søknaden?

Støtteordningene kan ha forskjellige formelle krav til hva søknaden må inneholde og hvilke vedlegg som må være med. Veiledningstekstene i søknadsskjemaet hjelper deg med utfyllingen, mens det i utlysningsteksten står det som er spesifikt for den enkelte ordning. Det er derfor svært viktig å ha hele utlysningsteksten for støtteordningen du søker åpen på skjermen mens du fyller ut skjemaet, slik at du får med alle opplysninger Kulturrådet trenger for å vurdere søknaden.

På noen søknadsskjemaer er det et felt for sammendrag (gjelder ikke søknadsskjema for Statens kunstnerstipend). Her skal du gi en kort framstilling av prosjektet ditt. Få med hva som skal skje, når og eventuelt hvor det skal skje og hvem som skal være med (ikke nødvendigvis navn på enkeltpersoner).

Teksten du skriver her vil bli brukt i Kulturrådet sine interne saksdokumenter og kan bli offentliggjort på Kulturrådets nettsider.

Prosjektsøknader

...skal som hovedregel ha med:

  • hvem som er ansvarlig for planlegging, økonomi og gjennomføring av tiltaket (navn/organisasjon, organisasjons- eller personnummer, adresse, e-postadresse, telefonnummer)
  • prosjektbeskrivelse (beskrivelse av bakgrunn, innhold og formål med prosjektet)
  • framdriftsplan med forventet start- og avslutningstidspunkt
  • hvor tiltaket skal finne sted
  • budsjett og finansieringsplan
  • søknadssum

Stipendsøknader

...skal som hovedregel ha med:

  • dine personalia og informasjon om tilknytning til Norge
  • informasjon om din utdanning
  • informasjon om din kunstneriske virksomhet og produksjon (utstillinger, utgivelser, prosjekter mm)
  • kunstneriske planer for bruk av stipendene (hva du ønsker å jobbe med og hvilke mål du vil oppnå i stipendperioden)

Veiledningstekst i søknadsskjemaet

I søknadsskjemaet finner du veiledningstekster til hvert punkt. Disse gir deg god informasjon både faglig og teknisk om utfylling av punktet. Les disse nøye og vær oppmerksom på spesielle funskjoner, som for eksempel plusstegn. Der plusstegnet forekommer må det klikkes på tegnet for å lagre teksten som er skrevet og for å få lagt til flere linjer.

Vedlegg

For mange søknader skal det i tillegg legges ved relevant dokumentasjon, f. eks. CV'er, lyd- og billedfiler, spille- eller visningsavtale, tidligere årsberetning, leiekontrakt osv – se på hver enkelt ordning hva som kreves. Det er ingen begrensning på antall vedlegg, men vedleggene bør begrenses i omfang og bør være direkte relevante for det du søker. Du skal ikke sende vedlegg av makelighetshensyn, for eksempel fordi du ikke gidder å skrive inn prosjektets budsjett og prosjektbeskrivelse etc. Skjemautfyllingen må være komplett.

Du kan gjerne vise til nettsider i søknaden, men dette vil bli betraktet som ekstra bakgrunnsinformasjon. Alle opplysninger du mener er vesentlige for vurdering av prosjektet må stå omtalt i prosjektbeskrivelsen eller legges ved som vedlegg.

Fysiske vedlegg, altså noe som sendes i posten, skal ikke benyttes med mindre det er et krav for ordningen. Elektroniske vedlegg skal benyttes så langt det er mulig.

Vedlegg skal sendes inn sammen med søknaden til fristen, det er normalt ikke anledning til å ettersende dokumenter.

Aksepterte filformater/-størrelse:

Altinn aksepterer følgende filformat: pdf, jpg, png, mp4, ogg, mp3.

Har du et filformat som ikke er nevnt her, for eksempel m4a eller lignende, finnes det gratisprogram på nett som enkelt kan konvertere til godkjent format. 

Maks filstørrelse er 200 mb.

tips til prosjektbeskrivelse

Det finnes ikke én mal for hvordan en god prosjektbeskrivelse skal være, men den bør omtale:

  • prosjektets innhold – hva du konkret skal gjøre
  • prosjektets formål og bakgrunn – hvorfor du skal gjøre det, hva du vil utforske, i hvilken større kontekst prosjektet står
  • gjennomføring – hvordan skal du gjøre det og hva som trengs for å få det til (nødvendige kunstneriske, faglige, tekniske, praktiske, økonomiske ressurser)
  • eventuelt spesielle ting som nevnes i utlysningen på den ordningen du søker

I tillegg kan noen generelle tips være:

  • få fram det viktigste – kjernen i prosjektet ditt – tidlig i teksten
  • forsøk å tenke på hvordan prosjektet ditt er relevant for den ordningen du søker og få særlig fram de sidene av prosjektet som er i tråd med formålene til støtteordningen (en konsekvens av dette er at du kanskje må skrive en litt forskjellig prosjektbeskrivelse/søknad til Kulturrådet og til kommunen eller en privat sponsor, fordi hver av instansene vil ha forskjellig motivasjon for å gi midler til prosjekter)
  • ikke skriv lenger enn nødvendig!
  • få hjelp av noen til å lese gjennom teksten – ofte kan et friskt blikk hjelpe deg til å se hva som mangler, hvilken rekkefølge som fungerer best, og hva som er overflødig informasjon
     

tips til budsjett og finansieringsplan

Alle prosjektsøknader skal ha et budsjett og en finansieringsplan (i stipendsøknader til Statens kunstnerstipend er dette ikke nødvendig). Støtteordningen og søknadsskjemaet du har valgt vil gi deg et økonomiskjema som må fylles ut. I tillegg kan den enkelte ordningen ha krav om at noen poster må spesifiseres eller forklares i kommentarfeltet (se den enkelte støtteordning under fanene Slik søker du og Krav til søknaden). Noen ordninger krever også et enda mer spesifisert budsjett som obligatorisk vedlegg. Pass på at prosjektbudsjettet og -finansieringsplanen balanserer, dvs har lik sum.

Tips til budsjett

  • beløpene du fører opp behøver ikke være nøyaktige ned til hvert øre, men du bør ha gjort en undersøkelse av ca. hva ting koster, ikke bare gjette
  • vis gjerne i kommenter til postene hvordan du har kommet fram til tallene
  • vær realistisk. De som leser søknadene har god trening og vil fort se om et budsjett er lite gjennomarbeidet, oppblåst eller underdimensjonert
  • dersom det i beskrivelsen av en støtteordning står tydelig hvilke deler av et prosjekt man kan gi støtte til (feks kunstnerhonorarer) bør kostnadene til dette være spesifisert i budsjettet
  • pass på at det er samsvar mellom prosjektbeskrivelsen og budsjettet


Tips til finansieringsplan

  • begynn tidlig å orientere deg om hvilke støttemuligheter som finnes for prosjektet ditt, både på nasjonalt, regionalt og lokalt plan, og når det gjelder både offentlige og private midler
  • man kan sjelden regne med at én instans vil fullfinansiere prosjektet, det er derfor lurt å tenke spleiselag mellom flere inntektskilder fra starten av
  • av og til kan sponsorer eller prosjektets egne folk bidra med arbeid eller gratis varer/tjenester. Dette er viktig å få fram i søknaden, og det er flere måter å gjøre det på. Hvis du vet verdien av bidraget kan det settes opp som en kostnad i budsjettet, som så kommer igjen med samme beløp i finansieringsplanen (forklar at disse henger sammen i teksten til postene). Hvis verdien av innsatsen er vanskeligere å beregne kan du skrive det som ren tekst hvor du får fram hvem som bidrar og hva de gjør.
  • hvor mye du skal søke ordninger i Kulturrådet om er det ikke noe enkelt svar på, men noen tips kan være:
    - en passelig andel av totalkostnaden. Noen ordninger har en maxgrense, feks inntil 1/2-parten eller 1/3 av budsjettet. Det vil også være slik at dersom prosjektet har stor nasjonal betydning og overføringsverdi for andre aktører kan Kulturrådet være villig til å gå inn med en større andel enn hvis prosjektet først og fremst har lokalt nedslagsfelt. I det siste tilfellet vil man forvente at lokale kulturmyndigheter tar et større ansvar.
    - et beløp som står i forhold til ordningens retningslinjer. Dersom en ordning feks kun gir støtte til kunstnerhonorarer er det ikke noe vits i å søke et beløp som er dobbelt så høyt som det honorarene står oppført med i budsjettet.
    - et beløp som står i forhold til ordningens rammer og praksis. Det er lurt å se på tidligere tildelinger på den ordningen du vil søke for å få en idé om hva slags prosjekter som støttes og hvor store beløp som deles ut.

Innsending av søknad

Du kan sende inn søknaden fram til søknadsfristen går ut for den aktuelle utlysningen.

Vær oppmerksom på at søknadsfristen (dato og klokkeslett) er endelig. Søknader som sendes inn etter at søknadsfristen er passert, vil automatisk bli avvist. For å få nok tid, kan det derfor lønne seg å begynne søknadsprosessen i god tid før søknadsfristen.

Innsendte søknader kan ikke endres slik som tidligere. Vent derfor med å sende inn søknaden til du er sikker på at den er komplett. Skal du endre noe i en søknad, må du opprette en ny og trekke den du allerede har sendt inn. For å trekke søknad må du ta kontakt med support@kulturradet.no

Når søknaden er levert, vil du få en e-post  om at søknaden er mottatt.   

hvem leser søknaden min?

Saksbehandlere og utvalgs- eller komitémedlemmer leser alle søknader til de ordningene de er med å forvalte. Av og til kan også råd eller styre be om å få se søknader det er knyttet prinsipielle diskusjoner til.

I tillegg er Kulturrådet omfattet av Offentlighetsloven og praktiserer mer-offentlighet. Alle brev og dokumenter som kommer inn og går ut fra Kulturrådet (søknader, rapporter, regnskap, klagebrev osv.) er tilgjengelige for innsyn. Hvem som helst (institusjoner, enkeltpersoner, media) kan be om å få se dokumenter, og Kulturrådet er pliktige til å gi innsyn. Dersom dokumentet inneholder personsensitiv informasjon (f.eks personnummer), blir dette unntatt offentlighet. I noen tilfeller vil også deler av opplysningene i søknaden kunne unntas offentlighet ut fra konkurransehensyn (jf Forvaltningsloven). Alt dette er juridiske vurderinger som gjøres i hvert tilfelle av Kulturrådets administrasjon. Du som søker må akseptere at søknaden din er et offentlig dokument når den er sendt Kulturrådet, og du har ingen rett til å påvirke hvem som kan få innsyn i den eller hva innsynet skal brukes til.

om vurdering og svar

Hvem vurderer hva?

Innenfor de forskjellige finansieringskildene/postene/avsetningene er det litt ulik praksis for hvordan søknadene behandles, dette vil være beskrevet innenfor hver ordning og du finner også en samlet oversikt her. Alle søknader vurderes i flere trinn.

Saksbehandleren gjør en første vurdering av søknadene, kontrollerer at formelle krav er oppfylt og forbereder sakene for behandling i utvalg og komiteer.

Det er et gjennomgående prinsipp i Kulturrådet er at alle søknader skal vurderes av folk med høy fagkompetanse på det bestemte området. Fagutvalg og komiteer (3-8 personer) settes sammen slik at de får en god faglig bredde, og også slik at de har bredde når det gjelder alder, kjønn, kulturell bakgrunn og geografi. Medlemmene oppnevnes til å sitte en viss periode for å gjøre faglige vurderinger og prioriteringer på det bestemte området på vegne av hele fagfeltet og hele landet. Oversikt over hvem som sitter i utvalg/komiteer for tiden finner du her.

Utvalg og komiteer vurderer hver enkelt søknad, og bestemmer i lys av den samlede søknadsmengden hvordan de ønsker å fordele de midlene de har til rådighet. Vurderingen av enkeltprosjektenes kunstneriske eller faglige kvalitet er det primære. Samlet sett tas det også hensyn til geografisk spredning og kulturelt mangfold i forvaltningen av Kulturrådets midler.

Fagutvalgene i Kulturfondet har myndighet til å fatte vedtak i en rekke saker. Ellers går utvalgs- og komitéinnstillinger videre til endelig vedtak i råd og styre.

Når får jeg svar?

Alle søkere får tilsendt et skriftlig svar på søknaden så snart den er ferdigbehandlet, for prosjektsøknader ca. 2-4 mnd og for stipendsøknader ca 5-6 mnd etter søknadsfristen.

Lister over alle som har fått støtte innenfor en ordning og behandlingsrunde legges også ut på nettsidene så snart som mulig etter at avgjørelsen er tatt – se tildelinger.

kalenderen kan du følge med på når de ulike utvalg, komiteer, råd og styrer har møter, slik at du vet omtrent når du kan forvente et svar. Om saken kan avgjøres i fagutvalg eller skal til videre behandling i rådet (gjelder Kulturfondet) vil påvirke hvor lang tid det tar før du får et svar.

Kan jeg få vite noe om hvordan søknaden ligger an?

Dersom du kontakter Kulturrådet før søknaden er ferdigbehandlet, kan du få informasjon om hvilket/hvilke utvalg/komiteer som skal behandle saken. Når de har sine møter kan du finne ut på Kulturrådets kalender. Men du vil ikke få vite noe om hvordan saken vurderes før den er ferdig behandlet og det er fattet et vedtak.

hva betyr vedtaket?

I svaret du får på søknaden vil det stå hvilket vedtak som er fattet i din søknad. Vedtaksformuleringene er ofte standardiserte, men kan også ha konkrete betingelser eller tilbakemeldinger som gjelder ditt prosjekt spesielt.

Noen eksempler:

«Kr 50 000 bevilges»
- beløpet er bevilget til prosjektet slik du har beskrevet det i søknaden

«Kr 125 000 bevilges til delprosjekt 1 og 2, under forutsetning av at spesifisert budsjett og finansieringsplan for disse prosjektene kan legges fram»
- her ønsker Kulturrådet ikke å støtte hele prosjektet, men har vurdert to delprosjekter å være interessante. Om du får et slikt svar må du gjøre flere ting: 1) vurdere om du selv ønsker og kan få til å gjennomføre de to nevnte delprosjektene, 2) sende inn det Kulturrådet ber om, 3) bruke midlene bare til de delene Kulturrådet har støttet og kunne dokumentere at du har gjort det i rapporten og regnskapet som sendes når prosjektet er gjennomført

«Avslag, prioriteres ikke innenfor den aktuelle budsjettrammen»
- dette er en vanlig formulering. Den betyr at når utvalg eller komité har vurdert den samlede søknadsmengden opp mot hvor mye penger de har å dele ut har ditt prosjekt ikke blitt prioritert. Det betyr ikke nødvendigvis at prosjektet ditt var dårlig, men at andre prosjekter ble vurdert høyere. «Den aktuelle budsjettrammen» betyr i praksis årets budsjett. Det vil si at man kan ikke søke på nytt til det samme prosjektet om igjen samme år. I mange tilfeller vil det være bortkastet arbeid å sende samme søknad på nytt igjen senere også, men dersom prosjektet ditt utvikler seg har du mulighet til å prøve på nytt med en videreutviklet søknad når det er nytt budsjettår.

«Avslag på foreliggende grunnlag» eller «Utsettes»
- disse formuleringene brukes ofte hvis utvalg, komité eller råd har viktige spørsmål de ikke finner svar på i søknaden, og som de ønsker å få informasjon om før de tar en beslutning. Da må du som søker prøve så godt du kan å svare skriftlig på det som spørres etter, og så blir saken tatt opp på nytt igjen i neste behandlingsrunde.
 

kan jeg få begrunnelse for vedtaket?

Kulturrådet behandler rundt 20 000 søknader i året, og har ikke kapasitet til å gi spesifiserte begrunnelser for vedtakene i hver sak. En del prosjekter vurderes å ikke ha høy nok kvalitet, noen har for svak profesjonalitet, og noen er for lite konkret beskrevet i søknaden. Men i stor grad handler avslag også om at det ikke er nok penger å fordele, og at Kulturrådets oppgave er å prioritere mellom søknadene, og gi støtte til de prosjektene eller kunstnerne de mener er de aller beste og viktigste.

Dersom du har fått avslag på en prosjektsøknad til Norsk kulturfond, men ønsker å fortsette å videreutvikle prosjektet og forsøke å søke på nytt senere, kan det være nyttig å snakke med den saksbehandleren som har skrevet under på avslagsbrevet for å diskutere hva som eventuelt kan styrke prosjektet og søknaden din på et senere tidspunkt. Dette er ikke mulig dersom du har fått avslag på søknader til Fond for lyd og bilde og Statens kunstnerstipend. For disse ordningene blir det ikke gitt begrunnelse for avslag.

kan jeg klage?

Hvis du mener at det har skjedd feil i saksbehandlingen av søknaden din (feks at søknaden ikke har blitt behandlet i den behandlingsrunden den ble sendt inn til), har du rett til å sende en skriftlig klage innen en viss tid. Informasjon om klagerett og tidsfrister for den ordningen du har søkt finner du i vedtaksbrevet.

Men - du har ikke rett til å klage på de faglige vurderingene og den faglige prioriteringen som er gjort. Dette er juridisk bestemt gjennom forskrifter for de forskjellige fondene i Kulturrådet (lenker til alle forskriftene finner du på punktet Styringsdokumenter under Om Kulturrådet). Selv om du oppfyller alle formelle krav og selv synes at du har en søknad som passer godt inn i en ordning, har du ikke noe krav på støtte. Fordelingen av midler skjer ut fra en faglig skjønnsvurdering, og du har ikke noen rett til å klage på den prioriteringen som gjøres i utvalg og komiteer, selv om du er uenig i den.

forpliktelser ved støtte

Dersom du har fått innvilget støtte må du vurdere om du ønsker å ta imot midlene innenfor de betingelsene Kulturrådet har bestemt. Les derfor kontrakten fra Kulturrådet nøye.

Noen betingelser er generelle og gjelder alle tilskuddsmottakere (feks hvor lenge støtten står til rådighet, krav til rapport og regnskap), disse finner du i kontrakten som skal aksepteres. Andre betingelser eller forutsetninger kan være spesielle for ditt prosjekt (feks at ny informasjon må sendes inn før støtten kan utbetales), det vil da stå som en del av vedtaksformuleringen i kontrakten.

Det som er viktigst å merke seg er:

  • støtten skal alltid brukes til det formålet den er bevilget til
  • det skal alltid leveres rapport og regnskap når prosjektet/stipendperioden er avsluttet (for noen ordninger kreves årlig rapport)
  • Kulturrådet skal synliggjøres med logo som bidragsyter på nettsider og trykksaker som gjelder prosjektet

Dersom støtten ikke brukes i tråd med forutsetningene kan Kulturrådet kreve at midlene blir tilbakebetalt.

når får jeg pengene?

Hva som skal til for å få utbetalt støtten står i kontrakten.

  • For prosjektstøtte må prosjektet være klart til å settes i gang og du må ha fått på plass den nødvendige finansieringen. Avhengig av tilskuddsbeløpets størrelse utbetales støtten i  en eller flere rater.
  • Arbeidsstipender utbetales i månedlige rater (skal regnes som skattepliktig inntekt).
  • Diversestipend utbetales som engangsbeløp.

Hvis alt er i orden for utbetaling må du regne med ca. 2-3 uker fra Kulturrådet har mottatt aksept av kontrakt til du har pengene på konto.

forandringer og forsinkelser

Støtten fra Kulturrådet er bevilget for at du skal gjennomføre det du har beskrevet i søknaden. Men det kan være forhold som gjør at planene forsinkes eller justeres, da er det viktig å vite hva du er forpliktet til.

Prosjekter

Prosjekter er ofte i kontinuerlig utvikling fram mot gjennomføring, det kunstneriske og faglige blir konkretisert, planene justeres i forhold til den finansieringen man får, uforutsette problemstillinger må løses osv. Underveis i denne prosessen må du vurdere om prosjektet ditt har blitt vesentlig annerledes enn det du har beskrevet i søknaden.

Hvis prosjektet ditt forandrer seg mye må du orientere Kulturrådet skriftlig om dette. I noen tilfeller må du søke om en omdisponering av midlene – dvs be om at de kan brukes til noe annet enn det du har sagt i søknaden. En slik omdisponeringssøknad blir behandlet på samme måte som andre søknader, først av saksbehandler og så eventuelt i utvalg og råd. Du må vente med å sette i gang prosjektet ditt til du har fått svar.

Les også nøye i kontrakten hvor lenge støtten du har fått står til rådighet (to år er vanlig for mange ordninger). Innenfor denne perioden er det ikke noe problem om gjennomføringen av prosjektet blir litt forskjøvet i tid. Hvis det blir ytterligere forsinket må du sende inn en skriftlig søknad om å få utvidet retten til å disponere støtten, ellers vil pengene bli bevilget til andre prosjekter.

Stipender

For stipendmottakere kan det oppstå forhold i stipendperioden som gjør at du må søke permisjon, som fødsel, adopsjon, sykdom eller andre spesielle forhold. Mer informasjon om hvilke rettigheter og plikter du har da finner du i Forskrift om statens stipend og garantiinntekter for kunstnere.

Tips til rapport og regnskap

Alle som har fått støtte fra Kulturrådet skal sende inn en faglig rapport og et regnskap for prosjektet (arbeidsstipendmottakere trenger ikke levere regnskap). Les i kontrakten hvilke krav som stilles til rapport og regnskap for den bevilgningen du har fått, og legg en plan for hvordan du skal dokumentere innhold og økonomi før du starter prosjektet. Rapport og regnskap kan sendes på e-post til post@kulturrad.no.Oppgi prosjektnummer og/eller saksnummer for prosjektet det rapporteres for.

Hvis du har fått støtte fra flere Kulturråds-ordninger til samme prosjekt holder det ikke å sende én rapport, du må sende en rapport knyttet til hver av bevilgningene du har fått. Har du fått flerårig støtte skal det som regel sendes inn rapport hvert år.

Kulturrådet leser rapporten og regnskapet opp mot søknaden og budsjettet du sendte inn for å kontrollere om støtten er brukt til det den ble bevilget til. Rapportene er også viktige kunnskapskilder for Kulturrådet, både om hva som foregår på kunst- og kulturfeltet og om hvordan støtteordningene fungerer i praksis.

Tips til rapport

  • finn fram igjen søknaden din og kontrakten fra Kulturrådet, og pass på at du får fram i rapporten at du har gjennomført det som var intensjonen og at du svarer på eventuelle spesielle betingelser for bevilgningen
  • få med alle fakta: datoer, spille-/visningssteder, medvirkende, publikumstall osv
  • skriv gjerne litt om hvilke erfaringer du/dere har gjort gjennom prosjektet
  • rapporten behøver ikke være lang – få med det som er det vesentligste
  • se rapporteringsskjema for hva som kan/bør tas med av vedlegg.

Tips til regnskap

  • regnskapet skal kunne sammenstilles med budsjettet i søknaden. Før du setter i gang prosjektet bør du snakke med regnskapsføreren din om hvordan regnskapet skal settes opp, slik at Kulturrådet (og andre støttespillere) tydelig kan lese hva midlene er brukt til.
  • du må lage et prosjektregnskap (som regel), det holder ikke å bare sende inn et generelt årsregnskap for virksomheten din
  • husk å få med både kostnads- og inntektssiden av prosjektet
  • ikke send inn kopier av kvitteringer (men ta godt vare på dem i tilfelle det er ønskelig med kontroll)
  • hvis det er krav om revisjon, oftest ved tilskudd over et visst beløp (for tiden kr 200 000) skal regnskapet være revidert av statsautorisert eller registrert revisor.