Museum og kulturvern

Norges dokumentarv

Aktuelt

De Castbergske barnelover er blitt en del av verdens dokumentarv

Mange organisasjoner som jobbet for kvinners rettigheter engasjerte seg for å få de Castbergske barnelover vedtatt på Stortinget. Her er en underskriftskampanje innsendt fra Arbeiderpartiets Kvindeforbund.

Mange organisasjoner som jobbet for kvinners rettigheter engasjerte seg for å få de Castbergske barnelover vedtatt på Stortinget. Her er en underskriftskampanje innsendt fra Arbeiderpartiets Kvindeforbund.

De Castbergske barnelover ble vedtatt på Stortinget i 1915. De var radikale i europeisk sammenheng fordi de gav barn født utenfor ekteskap rett til arv etter far. Nå er lovene blitt innlemmet i UNESCOs register for verdens dokumentarv.

Med de Castbergske barnelovene ble Norge et foregangsland for barns rettigheter. Liknende lover kom ikke før i 1920-1930 årene i våre naboland Island, Finland og Danmark, og i Sverige ikke før sent på 60-tallet.

Bedret levevilkår

De Castbergske barnelover består av totalt seks lover. Lovene har sitt navn etter mannen som fremmet lovene allerede i 1904 og til de ble vedtatt, venstremannen Johan Castberg. De gav barn født utenfor ekteskap rett til arv fra far og bruk av fars navn. Men de hadde også en betydning for kvinners rettigheter og økonomiske situasjon.

Johan Castberg (1862-1926) var mannen bak de Castbergske barnelover. 

Lovene innførte økonomisk bidragsplikt fra barnets far til barnets mor. Slik var lovene ikke bare banebrytende for barns juridiske rettigheter, men også betydningsfull for kvinners rettigheter. Med bidragsplikten fikk lovene en positiv effekt både juridisk og økonomisk, sier Trine Berg Kopperud i Stortingsarkivet.

Et tidsbilde fra en brytningstid

Det er Stortingsarkivet som har nominert barnelovene til UNESCOs internasjonale registeret for verdens dokumentarv (Memory of the World) på vegne av Stortinget. I tillegg til dokumentasjon fra de parlamentariske prosessene bak vedtaket av lovene, innholder registreringen brev og underskiftskampanjer for og imot lovforslaget.

Dette er interessant fordi det viser hva folk mente om saken, og viser tydelige tegn på en brytningstid der noen ser på lovene som en trussel mot tradisjonelle verdier og familien og ekteskapet som institusjon, mens andre støtter utvidelsen av barns rettigheter, sier Trine Berg Kopperud.

I Norge er de Castbergske barnelover en del av en bredere utvikling av sosialpolitikken og det som skulle bli den norske velferdsstaten.

- Dette er en tid der sosialpolitikken for alvor gjør seg gjeldende og kommer høyere opp på agendaen, sier Berg Kopperud.

Håper på mer forskning

I 2015 var det hundre år siden lovene ble vedtatt. Stortinget markerte jubileumet med arrangementer og formidlingsaktiviteter. Deler av materialet er digitalisert, men mye gjenstår fremdeles.

Vi fortsetter arbeidet med å digitalisere dokumentene og øke tilgjengeligheten. Vi håper at innlemmelsen i Verdens dokumentarv kan generere til mer interesse og forskning, sier Berg Kopperud.

Les mer om Castbergske barnelover på Stortingets nettsider

Kontakt

Ingvild Jacobsen