Museum og kulturvern

Norges dokumentarv

Nasjonalbiblioteket, Deichmanske bibliotek og NTNU Universitetsbiblioteket

Norges to første trykk: Missale Nidrosiense og Breviarium Nidrosiense 1519

Bøkene ble brukt som grunnlag for den norske katolske kirkes liturgi fram til reformasjonen i 1537.

I 1519 fikk erkebiskopen i Nidaros, Erik Valkendorf, utgitt to verk som var grunnlaget for gudstjenestelivet i hele det store erkebispedømmet fram til reformasjonen i 1537. Hensikten med å utgi den trykte liturgien var å få en liturgisk standard for hele Norge. I tillegg vitner disse to bøkene om liturgiske tradisjoner i Norge helt tilbake til 1000-tallet.

Første gang man fra norsk hold tok i bruk boktrykkerkunsten var i utgivelsen av Breviarium Nidrosiense og Missale Nidrosiense. Initiativet til disse bøkene ble tatt av erkebiskop Erik Walkendorf i Trondheim. Breviariet ble redigert av dekanen, magister Peter Strut og erkedegnen Eirik Jonsson. Missalet ble redigert av dekan Olav Engelbrektsson, senere Norges siste katolske erkebiskop. Han gjorde redaksjonen sammen med kantoren Peter Sigurdsson. Walkendorf fikk bøkene trykt i Paris og København i 1519. Missalet er blitt regnet som det ypperste danske trykk inntil 1550. Breviariet er ansett som et av de fineste parisiske breviarier fra denne tiden.  Dette året markerer altså introduksjonen av boktrykkerkunsten i den norske bokproduksjonen.

De to bøkene ble utarbeidet for å dekke den katolske kirkens behov for en standardisert liturgi i Norge. De skulle erstatte alle de gamle håndskrevne bøkene som var vanskelige å lese og hadde foreldet innhold. Bøkene skulle også erstatte en rekke trykte bøker fra andre kirkeprovinser. Den ene boken er en enhetlig messebok for hele Norge (Missale Nidrosiense), mens den andre er en håndbok som den enkelte prest skulle forholde seg til når han gjennomførte de syv tidsbestemte liturgiske seremonier gjennom døgnet (Breviarium Nidrosiense). På denne måten hører de to bøkene hører sammen.

De to bøkene ble trykt i et ukjent antall eksemplarer, hvorav 26 hele eller fragmenterte eksemplarer fortsatt eksisterer. En annen planlagt bok, en pasjonsbønnebok (passionale) som ikke ble av, skulle trykkes innen påsken 1521 i 1200 eksemplarer. Opplaget var sikkert ikke mindre for missalet og breviariet. Walkendorf bekostet breviariet for en stor del alene slik at det kunne selges billig (prisen for ett breviarium var tre rhinske gylden = en halv tønne smør), men til missalet fikk han hjelp av visse kirker. I Norge finnes totalt tre eksemplarer av Breviarium og ti av Missale (ni i biblioteker). Bøkene ble brukt som grunnlag for gudstjenestelivet i Norge fram til reformasjonen i 1537. Men av håndskrevne notater i bøkene ser vi at de ble liggende i kirkene eller prestegårdene i hundreårene etter, med en ny form for offisiell funksjon.

Dokumentene som her nomineres, utgjør i alt fem enheter. Det er tre eksemplarer av Missale Nidrosiense (samtlige i Nasjonalbibliotekets eie) og to eksemplarer av Breviarium Nidrosiense eid av henholdsvis Nasjonalbiblioteket og Deichmanske bibliotek.

Missale-eksemplarene er D Pal 44 (D PAL er forkortelse for Dansk paleotyp. En betegnelse for bøker trykket før 1550). som er fullstendig (606 sider) og har musikknotasjon fylt i for hånd. Det stammer fra Ørlandet. D Pal 43 mangler 70 blad, og har trykte notelinjer som ikke er fylt ut med musikknotasjon. Det stammer fra Beitstad. Det tredje eksemplaret, D Pal 42 mangler 14 blad, og har musikknotasjon fylt ut for hånd. Eksemplaret stammer fra Eid på Ytterøy. D Pal 42 og D Pal 43 har opptegnelser i håndskrift på permene som er publisert i Diplomatarium Norvegicum.

Ingen av de tre eksemplarene av Breviarium er fullstendige. Boka har opprinnelig inneholdt 898 sider. Nasjonalbibliotekets eksemplar, D Pal 7, er sammensatt av 90 blader (180 sider) som hørte til det opprinnelige eksemplaret supplert med 315 blader (630 sider) av et annet eksemplar (som hadde tilhørt biskop Thomas Schat Rørdam), innkjøpt i 1910 for å rekonstruere et "helt" Breviarium. De siste manglende 44 bladene (88 sider) ble supplert med faksimiler fra eksemplar i Kungliga biblioteket i Stockholm og Det kongelige Bibliotek i København. Dette rekonstruerte eksemplaret er i dag det eneste eksemplaret som omfatter hele verket.

Eksemplaret i Deichmanske bibliotek, nr. 657, er defekt og inneholder totalt 395 blader (790 sider). De sidene i Rørdams eksemplar som ble igjen etter at 315 blader (630 sider) ble tatt ut for å supplere Universitetsbibliotekets eksemplar, ble overlatt Gunnerusbiblioteket, og har i dag katalogsignatur LibR, Oct. 4424. Dette eksemplaret nomineres ikke. Nasjonalbiblioteket ønsker å nominere disse to eldste norske trykte bøkene representert med disse fem eksemplarene til lista over Norges dokumentarv. Grunnen er at de markerer starten på den moderne norske bokhistorien. Bokutgavene representerer et viktig kirkehistorisk initiativ, og aktørene som stod bak (Erik Walkendorf og Olav Engelbrektsson) er skikkelser med betydning, ikke bare i norsk kirkehistorie, men også i norsk rikshistorie. Bokutgavene er i kraft av den betydelige investeringen de representerte i samtiden, med på å dokumentere erkebispesetets økonomiske maktposisjon i perioden.

Objektene tas inn som en del av Norges dokumentarv.

Til oppføringa inngår:

  • 2012: Nasjonalbiblioteket og Deichmanske bibliotek, to trykk
  • 2014: NTNU Universitetsbiblioteket, fire trykk

Nominasjoner fra Nasjonalbiblioteket 2012 (PDF)

Nominasjon fra NTNU Universitetsbibliotek 2014 (PDF)

Kontaktperson

Førstebibliotekar Rolv Nøtvik Jakobsen, telefon 73 59 22 15, rolv.n.jakobsen@ub.ntnu.no