Min første kunstopplevelse – Lotte Konow Lund
Lotte Konow Lund
Jeg valgte ikke å bli kunstner, det skjedde på veien bort fra der jeg ikke passet inn og ikke følte meg vel. Det har jeg først forstått fra et voksent perspektiv.
Publisert 17.04.2014
Sist endret 27.08.2014
Det var mens jeg stakk av at jeg møtte kunst, som kan virke som en uendelig dominorekke som har fortsatt å sette meg i forbindelse med verden på nye måter. Men finnes det ett enkelt arbeid å peke på som nøkkelen til at jeg ble det jeg ble? Det må sies at jeg vokste opp i et hjem og en kultur som satte kunst høyere enn det meste, men kun som prinsipp og med minimalt med kunnskap om saken. Når jeg leter bakover finner jeg mange små møter og punkter som gjorde meg klar over at jeg måtte ha muligheten til å lete frem svar selv. Nysgjerrighet er en nødvendig drift om man virkelig vil undersøke noe.
Mine første kunstopplevelser var fra svart-hvitt plansjer i bøker vi hadde hjemme. Det var Leonardo Da Vinci, Michelangelo og impresjonistene. I Bergen sentrum møtte jeg skulpturer i parkene og i museene ble jeg kjent med norsk historie i form av malerier og tegninger. Jeg ble først interessert i kroppen og mennesket, deretter fargene og streken, etter hvert kom plasseringen – hvordan arbeidene påvirket det rundt seg, eller omvendt: forandret seg etter omgivelsene og arkitekturen. Til slutt kom spørsmålene som henger sammen med all kunst: Hvilken rolle skal kunst ha? Er det viktig at jeg opplever originalen, eller holder det med kopien? Hva stemmer ikke med kunsten rundt meg? Nesten alt er laget av menn? Hvor er kvinnene?

«Det syke barn» av Edvard Munch, 1885–86. Foto: Munch-museet/Munch-Ellingsen-gruppen/BONO 2014.
Jeg kunne ha nevnt en uendelig rekke av kunstverk og kunstnere innen alle uttrykk som jeg kom til å møte senere, og som har vært med på å definere det jeg arbeider med. Men som barn, da alt var nytt for meg, også det som siden har blitt en så selvfølgelig og grunnleggende del av min verden at jeg nesten ikke kan se det lenger; Jeg står foran Syk pike eller Det syke barn av Edvard Munch sammen med min mor, og hun spør «Ser du det – ser du at hun dør?». Og jeg ser for første gang at Sophie, Edvard Munchs søster på sytten år, dør. Hun ser fjernt, mildt og trøstende forbi kvinnen ved sengen mens hun viskes ut. Et speil, en forsvinning, og materialer som går i oppløsning mens jeg ser på. Og jeg husker at jeg forstod at kunst kan være helt stillestående uten å berøre, eller det kan være ren magi. Det handler om hvordan jeg ser. Og den forståelsen har blitt med meg.
Lotte Konow Lund (f. 1967 i Oslo) er en norsk maler, tegner og videokunstner. Konow Lund vokste opp i Bergen og har sin utdannelse fra Kunstakademiet i Oslo. Hun har hatt separatutstillinger på Galleri Wohnmachine i Berlin, Stenersenmuseet og Galleri Wang, og har vært representert i kollektivutstillinger på bla. Moderna Museet, Lousiana Museum of Modern Art og Pratt Manhattan Gallery. Lotte Konow Lund startet og drev galleri G.I fra 1997-2007, har vært styremedlem i UKS, og sitter i dag som styremedlem i BONO.